Solveig Sølverød Mo jobber med å finne forebyggende tiltak mot antibiotikaresistens i norsk kyllingproduksjon.  (Foto: Mari Press)
Solveig Sølverød Mo jobber med å finne forebyggende tiltak mot antibiotikaresistens i norsk kyllingproduksjon. (Foto: Mari Press)

Slik kan vi forebygge antibiotikaresistens i norsk kylling

God hygiene er et av tiltakene som hjelper mot antibiotikaresistente E. coli-bakterier i norsk slaktekylling.

Publisert

Antibiotikaresistens er definert som en av de største helseutfordringene verden står overfor. Det slo Verdens helseorganisasjon fast allerede i 2012. 

Dette får også følger for norsk landbruk. Selv om det er lite bruk av antibiotika i norsk husdyrhold og matproduksjon, heter det i den norske regjeringens strategi mot antibiotikaresistens 2015−2020 at «alvorlige former for antibiotikaresistens også er påvist hos norske produksjonsdyr som fjørfe og svin». 

− På Veterinærinstituttet har vi blant annet funnet E. coli-bakterier som har blitt resistente mot bredspektrede antibiotika, såkalte cefalosporiner, forteller Solveig Sølverød Mo om sitt doktorgradsarbeid. Hun jobber nå som forsker på Veterinærinstituttet.

Cefalosporiner er en gruppe antibiotika som er viktige for behandling av infek­sjoner hos mennesker. Flere studier har anty­det at dyr og kjøttprodukter kan være en kilde til resistente bakterier som potensielt kan overføres til mennesker. Derfor er det viktig å minimere forekomsten av resistente bak­terier i husdyr og mat.

Forekomsten av E. coli-bakterier har ifølge Mo økt det siste tiåret. Den finnes ofte i slaktekylling og har antakelig fulgt med på lasset gjennom import av avlsmateriale, vanligvis egg.

Skyldes et eget resistensgen

Mo har også identifisert resistensegenskapene deres. Dette er viktige for å kunne gi kunnskapsbaserte anbefalinger til myndigheter og fjørfenæringen om forebyggende tiltak mot bakteriene.

Studien viser at cefalosporin-resistens hos E. coli generelt er forårsaket av ett særskilt resistensgen.

− Dette genet fant vi på små «genpakker» som bakteriene kan utveksle seg imellom, kalt plasmider, sier Mo.

Det viste seg også at både spredningen av spesifikke E. coli-grupper og utvekslingen av slike genpakker mellom bakterier har bidratt til spredning av resistents.

− Da vi undersøkte kyllingbesetninger, fant vi E. coli-stammer og genpakker som var svært like funn fra kylling i andre land. Dette tyder på at enkelte bakteriestammer og genpakker klarer seg godt og sirkulerer i den europeiske slaktekyllingproduksjonen, sier Mo.

Gode rutiner vil forebygge 

Forskningen viste at det var sammenheng mellom funn av cefalosporin-resistente E. coli i flokkene i samme kyllinghus. Det vil si at hvis de resistente bakteriene hadde blitt påvist i en kyllingflokk, var det stor sannsynlighet for at de også ble påvist i den neste flokken.

− Vi så også en økt risiko i flokker med daggamle kyllinger fra flere forskjellige foreldreflokker sammenlignet med flokkene som fikk daggamle kyllinger fra bare én eller to foreldreflokker, sier Mo. 

Å la personene som leverte daggamle kyllinger til gården gå inn i kyllinghuset, økte også risikoen for påvisning av resistente bakterier. I tillegg viste resultatene at gode rutiner for desinfeksjon av kyllinghuset var en beskyttende faktor og gav mindre risiko for å påvise resistens.

Alt i alt viser resultatene at gode sikkerhetsrutiner, inkludert innføring av grundige desinfeksjonsrutiner og færre folk i kyllinghuset, kan bidra til å begrense forekomsten av cefalosporin-resistente E. coli i slaktekyllingflokker.

Lagre for resistens

Forskningen viste at genpakkene inneholdt gener som sikrer at de arves videre til dattercellene når bakterien deler seg. Det betyr at bare de bakteriene som arver genpakkene, og som også inneholder resistensgenet, overlever og kan dele seg videre. De andre dør eller hemmes slik at de ikke kan vokse og dele seg. Dette kan forklare hvorfor antibiotikaesistens er utbredt til tross for at vi bruker så godt som ingen antibiotika til kylling i Norge.

Genpakkene kan også overføres til bak­terier i biofilm og miljøbakterier. Både biofilm og miljøbakterier har en egen evne til å overleve renhold og desinfeksjon, og mye tyder på at disse fungerer som lager for resistensgenene. 

Dette kan også være forhold som bidrar til opprettholdelse av cefalosporin-resistens i produksjonen. Men dette trenger vi mer forskning på for å kunne si noe sikkert om, ifølge Mo.

Referanse: 

Solveig Sølverud Mo: Cephalosporin-resistant Escherichia coli in the Norwegian broiler production pyramid - genetic characterization and determination of risk factors, doktorgradsavhandling, NMBU, september 2016. Sammendrag