Her er et kjempevirus med navnet Megavirus chilensisa. Det ble funnet i havet utenfor Chile. (Foto: AFP Photo / IGS-CNRS / C. Abergel)
Her er et kjempevirus med navnet Megavirus chilensisa. Det ble funnet i havet utenfor Chile. (Foto: AFP Photo / IGS-CNRS / C. Abergel)

Enorme virus visker ut skillet mellom hva som er levende og dødt

Gamle sannheter blir tatt opp til ny debatt, for megavirusene har gener som bare finnes i levende vesener.

Publisert

– Virus er ikke levende, slår lærebøkene fast. Disse sykdomssprederne er nemlig bare ørsmå kapsler med arvestoff inni. De må snylte på levende vesener, som mennesker, dyr eller bakterier, for å formere seg.

Men oppdagelsen av overraskende store virus, blant annet enorme pandoravirus som ble oppdaget i Chile i 2013, har gjort at mange spør seg om vi må tenke annerledes om hva som er levende og hva som er dødt.

– Tidligere tenkte forskere at virus ikke er levende. Oppdagelsen av enorme virus har satt i gang en debatt om virus faktisk lever eller ikke, skriver David Lamb i en e-post til forskning.no. Han er professor ved Swansea University i England.

Sammen med amerikanske kolleger har han kartlagt noen spesielle gener i arvestoffet til enorme virus.

Gener som bryter ned fremmede stoffer

Disse genene, kalt cytokrom P450, ble tidligere antatt å bare finnes i levende vesener. Genene er viktige i stoffskiftet til cellene hos mennesker og bakterier. En av funksjonene deres er å bryte ned fremmede stoffer, som medisiner.

– Før oppdagelsen av enorme virus trodde ikke forskere at slike biokjemiske reaksjoner kunne skje i virus, sier Lamb.

Han mener den nye studien viser at enorme virus kan ha evnen til å bryte ned stoffer på egenhånd. Og det er dette som endrer på hvordan vi ser på virus.

Flere gener som er vanlige i levende organismer

For hvis noe skal defineres som levende, må det oppfylle bestemte kriterier. Blant annet må organismen kunne formere seg, omdanne mat til energi og reagere på omgivelsene sine.

Alle disse egenskapene kommer fra genene i arvestoffet. De enkleste virusene har bare fire−fem gener i arvestoffet sitt. Så de er helt avhengige av at cellen de har kapret, sørger for energien og stoffene de trenger for å formere seg.

Men her skiller enorme virus seg fra andre virus.

– Enorme virus har fra hundre til tusenvis av gener, ofte med gener som er vanlige i levende organismer, sier Lamb.

Og der vanlige virus bare er en brøkdel av størrelsen til bakterier, er enorme virus større enn mange bakterier.

Hva gjør genene i enorme virus?

Virus kan ikke omdanne mat til energi eller reagere på omgivelsene sine, fordi de ikke har sitt eget stoffskifte. Dette har vært den oppleste sannheten.

Den nye studien kan være med på å endre dette bildet, ifølge Lamb.

Likevel kan ikke forskerne slå fast om cytokrom-P450-genene har den samme rollen i megavirusene som i levende vesener.

– Foreløpig vet vi ikke hva funksjonen til disse genene er i enorme virus. Vi utforsker ulike biokjemiske og genetiske metoder for å finne ut mer, sier Lamb.

Filosofisk debatt

John Michael Koomey er professor ved seksjon for genetikk og evolusjonsbiologi ved Universitetet i Oslo. Funnet av de spesielle genene i enorme virus ikke er nytt, ifølge Koomey, men han forteller at forskerne bak den nye studien har gått mer i dybden enn det tidligere studier har gjort.

Koomey mener også at debatten om virus er levende eller døde er litt kunstig.

– Det er en debatt ingen kan vinne eller tape. Den er filosofisk interessant, men til syvende og sist handler det om hvordan du definerer liv. Det har liten praktisk betydning, skriver Koomey i en e-post til forskning.no.

Han mener det samme filosofiske spørsmålet kan stilles om bakteriesporer, som kan ligge i dvale uten et aktivt stoffskifte.

– Eller hvis du trekker argumentet langt nok ut, kan det også gjelde plantefrø, hvorav noen kan overleve i årevis uten et aktivt stoffskifte. Men putt dem i jorda med litt vann og boom! sier Koomey.

Det som er dødt, kan ikke drepes

Noen praktiske konsekvenser har det likevel at vanlige virus ikke oppfyller definisjonen for hva som er levende. For det som er allerede er dødt, er vanskelig å drepe. Antibiotika, som dreper bakterier, virker ikke på virusinfeksjoner, som lungebetennelse, influensa og HIV.

Men selv om halvlevende megavirus kan høres skremmende ut, er det ingen grunn til å bekymre seg mer over disse enn vanlige virus og bakterier. Enorme virus har blitt oppdaget hos mennesker, blant annet en pasient med øyebetennelse og i noen pasienter med lungebetennelse, men de har oftere blitt funnet i andre organismer, som amøber.

En fordel med at de kjempestore virusene er mer levende enn vanlige virus, er at de kan bli lettere å ta knekken på dem.

– Vi vet at disse virusene kan være knyttet til noen former for lungebetennelse, så en bedre forståelse av dem vil hjelpe oss med å utvikle metoder for å stoppe dem, sier Lamb i en pressemelding.

Referanse:

D. C. Lamb mfl: On the occurrence of cytochrome P450 in viruses, PNAS juni 2019. Sammendrag