Fakta om E. coli

Hva er E. coli? Hva er EHEC? Hvordan blir vi syke av bakterien? Kan vi utrydde den? Her finner du det meste om bakterien som både er en velsignelse for kroppen vår og en trussel mot matsikkerheten.

Escherichia coli (E. coli) er en av våre vanligste tarmbakterier. Bakterien finnes i mange varianter. Vi har omtrent like mange E. coli i tarmen som celler i hele kroppen. Bakterien hjelper oss til å fordøye maten vi spiser og lager vitaminer vi er avhengig av.

E. coli deles i undergrupper (serogrupper (O-grupper)) som bestemmes av hvordan bakterien er bygget opp. Noen av undergruppene kan gjøre oss syke (se faktaboks nedenfor). De O-gruppene som er oftest assosiert med sykdom hos mennesker, er O26, O103, O111, O145 og O157.

Kan vi utrydde farlige E. coli blant dyr?

Det er drøvtyggere som er bærere av de E. coli som kan forårsake alvorlig sykdom hos mennesker. Dyrene er vanligvis ikke syke. Bakterien kan være til stede uten at man klarer å påvise dem.

Evnen til å produsere giftstoffer er en egenskap som kan utveksles mellom bakterier og på den måten kan ufarlige varianter dermed utvikle seg til farlige varianter. Man kan derfor ikke utrydde smitten ved å fjerne enkelte dyr eller besetninger fra verdikjeden. Smittebærende dyr og besetninger vil alltid være tilstede og nye vil komme til.

En bred nasjonal kartlegging av forekomsten av enkelte E. coli hos norske husdyr vil være viktig for å få oversikt over hvor utbredt/vanlig de forskjellige variantene av E. coli er og om det for eksempel er geografiske forskjeller. En kartlegging av E. coli hos sau er allerede i gangsatt i regi av Mattilsynet (driftes av Veterinærinstituttet).

Hvordan smitter E. coli til mennesker?

E. coli er det som kalles en zoonotisk bakterie, det vi si at den smitter mellom dyr og mennesker. Sykdomsfremkallende E. coli/EHEC har sitt reservoir i tarmen hos drøvtyggere. Fra avføringen kan bakterien komme inn i maten, drikkevannet og badevannet på forskjellige måter:

- Under slakting kan avføring forurense slaktet på overflaten. Kjøttdeigprodukter er et spesielt problem fordi eventuelle bakterier på overflaten av kjøttet kvernes inn i deigen.

- Ved gjødsling kan bakterier fra dyras avføring forurense grønnsaker og nedfallsfrukt.

- Under melking kan bakterier på dyras overflate komme i melka og overleve der dersom melka ikke blir pasteurisert.

Sykdomsfremkallende E. coli/EHEC har sitt reservoir i tarmen hos drøvtyggere.
Sykdomsfremkallende E. coli/EHEC har sitt reservoir i tarmen hos drøvtyggere.

- Avføring med bakterier kan renne ned fra beite til drikkevann og badevann.

I tillegg til smitte via mat kan smitte skje via direkte kontakt med dyr eller deres avføring. I andre land har man sett en del tilfeller hos barn som har vært på “åpen gård”. Person til personsmitte er også beskrevet for EHEC, men da hovedsakelig smitte fra små barn som ikke har god nok toaletthygiene, for eksempel i barnehage eller i husstand.

E. coli-tilfeller i Norge

I 2005 ble det til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) meldt 18 bekreftede tilfeller av infeksjon med E. coli. Forekomsten av EHEC-infeksjon i Norge er dermed fortsatt lav. Under halvparten (7 tilfeller) var smittet innenlands. Av de som ble smittet i utlandet ble fire smittet i Egypt, og de øvrige i Bulgaria, Danmark, Malta, Etiopia, Sverige, Thailand og Tyrkia.

Tilfellene i 2005 fordeler seg på sju menn og 11 kvinner. Sju av de 18 tilfellene var i aldersgruppen 0-9 år med relativt jevn fordeling i andre aldersgrupper. Infeksjonen førte til sykehusinnleggelse for syv pasienter. Tre av de 18 meldte tilfellene med bekreftet infeksjon utviklet nyresvikt.

Det ble i 2005 ikke registrert dødsfall som følge av EHEC-infeksjon. Det ble registrert en topp i antall tilfeller i sommermånedene, med syv av de 18 tilfellene meldt i perioden juli-august. Dette er i tråd med den sesongmessige variasjonen beskrevet hos drøvtyggere.

"Dyrking av e.coli på skål med blodgelé. Foto: Espen Aleksander Sjølsvik, Veterinærinstituttet"
"Dyrking av e.coli på skål med blodgelé. Foto: Espen Aleksander Sjølsvik, Veterinærinstituttet"

E. coli O103 utbruddet januar-mars 2006

I perioden januar-mars 2006 var det i alt 18 tilfeller med enterohemoragisk E. coli (EHEC) serogruppe O103. Ti av disse, alle barn, utviklet nyresvikt og ett av barna døde som følge av komplikasjonene. Utbruddet ble oppdaget 20. februar som en opphopning av seks tilfeller av nyresvikt hos barn i alderen 2-6 år i perioden 20. januar - 20. februar.

En undersøkelse blant de første seks barna pekte ut Gilde kjøttdeig som mulig smittekilde. Gilde valgte å trekke dette produktet tilbake fra markedet 24. februar. I de påfølgende ukene ble flere pasienter funnet positive for EHEC O103. Intervju av disse pasienter ledet mistanken over mot Gildes morrpølser som mulig smittekilde og en utvidet undersøkelse viste da også en sterk sammenheng mellom spising av slike pølser og sykdom. Gildes morrpølser ble derfor trukket tilbake fra markedet den 20. mars.

Hvilken rolle spilte Veterinærinstituttet i E. coli-saken?

Veterinærinstituttets rolle i E. coli-saken kan defineres som støttende ekspert både i forhold til Folkehelseinstituttets (FHI) forvaltningsoppgaver og Mattilsynets forvaltningsoppgaver. Referansefunksjonen knyttet til E. coli ligger hos Norges veterinærhøgskole (NVH). NVH ble benyttet som direkte underleverandør til FHI når det gjaldt diagnostisk virksomhet i innledende faser. Dette innebar at Veterinærinstituttet i utgangspunktet ikke hadde noe særskilt diagnostisk ansvar innenfor E. coli-saken.

I tillegg var Veterinærinstituttets rolle sidestilt med Folkehelseinstituttet og Norges veterinærhøgskole når det gjelder forvaltningsstøtte i store deler av utredningsarbeidet. Mattilsynet og Folkehelseinstituttet vekslet om å ha det operative hovedansvaret og dermed også hovedansvaret for kommunikasjonsvirksomheten.

Les mer:

Veterinærinstituttets faktaark
Folkehelseinstituttets hjemmesider
Mattilsynets hjemmesider

E.coli

Smittestoff: Spesielle varianter av bakterien Escherichia coli som produserer giftstoffet verotoksin (også kalt shigatoksin), og som har evne til å feste seg i tarmen hos menneske.

Forekomst: Over hele verden, men kanskje større forekomst i industrialiserte land enn i utviklingsland.

Symptomer hos menneske: Akutte magesmerter og først vandig, deretter blodig diaré. Spesielt hos barn kan sykdommen utvikle seg til hemolytisk uremisk syndrom (HUS), som kan føre til nyresvikt og i verste fall død.

Inkubasjonstid: 3-9 døgn.

Mottagelighet: Alle er i prinsippet mottagelige, men små barn og eldre, samt folk med nedsatt immunsystem er mest følsomme. Kun noen få bakterier kan i enkelte tilfeller være nok til for å forårsake sykdom.

Smitteveier: Via mat, kjøttdeig og andre kjøttprodukter som ikke er tilstrekkelig varmebehandlet, ubehandlet drikkevann, upasteurisert melk, fruktjuice og grønnsaker som er forurenset av forurenset vann eller gjødsel. Forurenset badevann og kontakt med smittede dyr kan også medføre smitte.

Forebygging: Gjennomsteking eller -koking av kjøttdeig og andre farseprodukter. God overflatesteking av hele kjøttstykker. God hygiene på kjøkken for å unngå kryssforurensning. God håndhygiene ved toalettbesøk, og ved kontakt med husdyr. Unngå upasteurisert melk og drikkevann av tvilsom kvalitet.

Behandling: Avhengig av symptomene. Bruk av antibiotika er omdiskutert da symptomene kan forverres.

Powered by Labrador CMS