Bakterien Clostridium difficile kan skape problemer i kjølvannet av en antibiotikakur. I verste fall kan infeksjonen være dødelig. (Illustrasjon: Kateryna Kon / Shutterstock / NTB scanpix)
Tarmbakterier var bedre medisin enn antibiotika
Det kan være mer effektivt å transplantere bakterieflora til pasienter med alvorlig tarminfeksjon enn å bruke antibiotika, antyder en liten norsk studie.
En tarminfeksjon med bakterien Clostridium difficile kan være som navnet tilsier – vanskelig å knekke.
Infeksjonen oppstår gjerne i forbindelse med en antibiotika-kur, og kan føre til diare og feber. Hos de fleste går problemet over av seg selv, men noen blir ikke kvitt infeksjonen.
Spesielt eldre og syke kan ende opp med kronisk diare, som igjen bidrar til at de blir enda mer svekket.
Pasientene med kronisk infeksjon må behandles med mer antibiotika. Men i noen tilfeller lykkes ikke denne behandlingen. I verste fall kan Clostridium difficile ta liv. Ifølge Oslo Universitetssykehus dør 14 000 amerikanere årlig på grunn av denne bakterien.
Det finnes imidlertid en siste mulighet.
Overfører tarmbakterier
Fekaltransplantasjon.
Altså overføring av normal tarmflora fra et annet menneske. I flere tiår har leger brukt dette som siste løsning for pasienter med gjenstridig infeksjon. Behandlerne har erfart at transplantasjonen har god virkning, og kan redde liv.
Men da er det store spørsmålet: Trenger avføringstransplantasjon være siste utvei? Eller kan det være bedre å gi denne behandlingen med en gang, uten å prøve antibiotika først?
Nå har Michael Bretthauer ved Oslo Universitetssykehus og forskere ved seks norske sykehus testet ut akkurat dette på pasienter som hadde fått C. difficile-infeksjon for første gang. Forskerne sammenlignet resultatene fra antibiotikabehandling og bakterietransplantasjon.
Resultatene ble nylig publisert i forskningstidsskriftet New England Journal of Medicine (NEJM).
Flest ble frisk av bakterietransplantasjon
11 pasienter fikk standard behandling med antibiotikumet metronidazole, mens ni pasienter fikk transplantert en bakteriekultur basert på mennesketarmflora, skriver forskerne i NEJM.
Etter fire dager var fem av pasientene i begge gruppene friske. De som ikke var bra, fikk en ekstra behandling med antibiotika på dette tidspunktet. Så vurderte forskerne hvordan det gikk med deltagerne etter 35 og 70 dager.
Etter 70 dager viste det seg at ingen flere hadde blitt friske i metronidazole-gruppa. De hadde enten hatt en vedvarende C. difficile-infeksjon, eller den var blusset opp igjen. Dette betydde at seks pasienter – over halvparten av gruppa – fortsatt var syke.
I transplantasjonsgruppa hadde derimot enda to pasienter blitt friske. Etter 70 dager hadde altså sju av ni pasienter blitt kvitt tarminfeksjonen. Bare to var fortsatt syke.
Større studie på gang
Dette var en liten undersøkelse med få pasienter. Vi trenger flere og større studier for å slå fast om fekaltransplantasjon faktisk virker bedre for pasienter med C. difficile-infeksjon enn vanlig behandling.
Men resultatene antyder at avføringstransplantasjon kan egne seg som første behandlingstilbud til pasienter som får den harde tarminfeksjonen, skriver forskerne.
De opplyser at en større studie nå er på gang.
Skulle resultatene fra den lille studien vise seg å holde stikk, er det godt nytt på flere måter. For det første kan det gi pasienter med C. difficile-infeksjon en mer effektiv behandling. Og for det andre reduserer vi bruken av antibiotika, og dermed risikoen for utvikling av antibiotikaresistens.
Referanse:
Frederik E. Juul m. fl., Fecal Microbiota Transplantation for Primary Clostridium difficile Infection, NEJM, juni 2018.
