Denne artikkelen er produsert og finansiert av Veterinærinstituttet - les mer.
Det er mye god mat å kose seg med i jula av både søtt og salt.
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Her er ekspertenes råd for trygg julemat
PODCAST: Maten som går inn og ut av skap og som står lenge fremme, kan gi fest for bakterier og muggsopp.
Nøtter, rosiner, bugnende bord til frokost og middag og masse deilig julesnacks. Det er mye god mat å kose seg med i jula av både søtt og salt.
Kjøleskapet er gjerne sprengfullt. Lange frokoster og brunsjer gjør at maten går inn og ut av skap, og den står lenge fremme.
Og så er det alt juleknasket da. Her også er det saker vi bør passe på. For bakterier og muggsopp kan også bli med på julefesten.
Hva kan gjøre oss syke og hva slags forholdsregler bør vi ta for å unngå at jula tilbringes i senga eller på toalettet?
Ny episode av Vetpodden
I Vetpodden kan du nå høre to forskere og eksperter snakke om mugg, bakterier og mattrygghet i jula.
Sjekk for synlig mugg
Tradisjonelt spiser vi ganske store mengder med fiken, dadler, nøtter og rosiner i jula, både i maten og som snacks. Av og til kan disse inneholde muggsopp-gifter som aflatoksin og okratoksin.
Gunnar Sundstøl Eriksen er ekspert på giftige stoffer, også kalt toksikolog. Han forteller at vi helst ikke bør få i oss aflatoksin i det hele tatt, fordi det gir risiko for kreft i leveren.
Vi kan verken smake, lukte eller se slike gifter, men vi ser muggen. Derfor er det lurt å sjekke nøye og kaste alt med synlig mugg.
Og så kan det være lurt å begrense inntaket til moderate mengder.
I rosiner kan det av og til finnes muggsoppgiften okratoksin. Eriksen forteller at Mattilsynet derfor har satt en grense for mye barn bør få i seg av rosiner på en dag.
Selv spiser han nøtter og tørket frukt med god appetitt, men er nøye med å se på hvilke nøtter han spiser.
Skjær vekk mugg på ost
Når maten går mye inn og ut av kjøleskapet og står lenge fremme, hender det at oster og syltetøy kan bli få mugg. Her hjelper det ikke bare å fjerne selve muggen.
I oster må en skjære bort en del centimeter inn for å være sikker på at det ikke er muggsoppgifter. I myke oster er det eksempelvis sett spor av muggsoppgifter hele syv centimeter bort fra den synlige muggen.
Og i syltetøy er det enda verre. Eriksen råder oss til å kaste alt, fordi den blågrønne muggen der kan spre seg rundt i hele glasset.
Tiltak for å bremse og drepe bakterier
På bakteriefronten er det også noen enkle forholdsregler å ta.
Matbakteriolog Gro Skøien Johannessen forteller at de fleste matbårne bakteriene vokser dårlig i kjøleskapstemperaturer. Derfor er det viktig å avkjøle maten raskt, for deretter sette den inn i et kjøleskap som bør holde fire grader celsius.
Mange opplever at kjøleskapet er overfylt. Da kan det bli vanskelig å holde riktig temperatur der inne.
Rådet er å sortere ut det som kan stå ute eller plassere dette andre steder.
Husk dessuten på å avkjøle maten før du setter den inn i kjøleskapet. Er maten for varm når du setter den inn, vil temperaturen naturlig nok stige i kjøleskapet en stund fremover også.
Ikke sett alt på bordet
Et annet tips fra Johannessen er å begrense hvor mye mat du setter på bordet på en gang. Fyll heller på fatet underveis når behovet melder seg. Du kan også invitere til å snoke i kjøleskapet dersom noen får lyst på mer mat.
Ellers minner hun om vanlig kjøkkenhygiene. Hold rått kjøtt vekk fra rå grønnsaker, og ha atskilte skjærefjøler. Husk også å vaske skjærekniven godt. Det samme gjelder inni kjøleskapet. Hold slike matvarer atskilt.
Noen grupper er spesielt utsatt som barn, gravide, eldre og de med nedsatt immunforsvar. Vær spesielt oppmerksom på slike gjester.
Viktig å kose seg
Matbakteriolog Johannesen understreker også viktigheten av å varme opp maten skikkelig til den ryker. Slik dreper du bakteriene som kan gjøre deg syk.
Utover disse enkle rådene er de begge opptatte av at det er viktig å kose seg og nyte julematen.
Hør bakteriolog Gro Skøien Johannessen og toksikolog Gunnar Sundstøl Eriksen fortelle i denne episoden:
Fikk du med deg disse artiklene fra Veterinærinstituttet?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
