– Er de ikke flotte? Jeg synes de er nydelige, og de lever et veldig spennende liv, sier parasittolog Tore Lier og strekker frem hendene som er fulle av spolorm – orm som har blitt funnet i bæsjen til nordlendinger.

Ikke alle deler den samme entusiasmen over disse lange, tynne beistene som har levd i tarmsystemet og boltret seg.

– Så disse har blitt funnet i do?

– Ja, dette er orm folk har funnet i avføringen sin. De lengste kan bli opp til 30 centimeter. Da blir det litt hysteri! En av disse kom faktisk ut nesa til en som sov, ler Lier.

Medpassasjer fra Sør-Europa

Tore Lier og kollegaen Kristin Toft, overbioingeniør med fagansvar for parasitter på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), er derimot lykkelige over at folk tar ansvar og får ormen med seg til fastlegen som igjen sender ormen til dem. For parasittavdelinga er det nesten som julaften og 17. mai på en og samme dag.

– I dag har vi fått inn nye avføringsprøver som må analyseres, smiler Lier begeistret, han kan nesten ikke vente med å ta fatt på oppgaven.

– Hvor i all verden får vi denne ormen fra?

– Du trenger ikke å dra langt for å få spolorm. En tur til Sør-Europa er nok. Det er mange som kommer tilbake med orm, men de fleste oppdager det aldri. Ormen lever i tarmen i to–tre år. Den kommer ut i bæsjen når den dør. Men hvor vanlig er det å titte i do og sjekke, svarer Lier.

Ormeegg i salaten

Spolormen smittes ved at grønnsakene ikke er vasket godt nok. Eggene ligger i salaten og blir spist av oss mennesker.

– Du merker ikke noe til spolormen, og den er ikke farlig. To–tre orm har ingen helseskadelig effekt, verre er det når det begynner å bli hundre av dem.

– Hundre!

– I mange fattige land er spolorm et stort helseproblem, spesielt blant barn. De blir utsatt for smitte hele tiden, og det kan resultere i dårlig fysisk vekst, de presterer dårlig på skolen og blir dårlig ernært. Tarmene kan bli nesten tette av orm, forklarer Lier.

I Norge er ikke orm noe stort problem, men de som opplever å finne orm blir som oftest veldig redde. Tore Lier og Kristin Toft er unntakene, de er ikke engstelige for å få orm på ferie.

– Så dere er ikke ekstra forsiktige med hygiene og salatspising når dere er ute og reiser?

– Nei, jeg er ikke så nøye på det. Skulle jeg få orm, så hadde jeg syntes det var interessant, sier Kristin Toft og smiler.

Sneglefeber

Heller ikke Tore Lier er redd for å feriere i sydlige strøk. Å jobbe med parasitter i avføring har ikke gitt ham avsmak, snarere tvert imot.

– Jeg reiser mye, og er ikke redd for orm. Men det er noen parasitter som er farlige. Jeg hadde ikke badet i ferskvann i Afrika, for eksempel.

– Hva kan skje da?

– Da kan du få noe som heter Schistosomiasis. Sneglefeber heter det på norsk. Det er en larve som lever i ferskvann og den kommer gjennom huden din og ender opp i blodårene langs tarmen. Der legger den flere hundre egg om dagen, og leveren kan bli skadet.

– Har dere funnet tilfeller av denne parasitten her på sykehuset?

– Ja, vi har funnet de fleste parasitter her. Folk er mye og reiser. De fleste blir smittet av orm og parasitter når de har vært i Afrika, Asia og Mellom-Amerika, informerer Lier.

Kløende barnemark

Den vanligste ormen her til lands er barnemark, og den spres fort. Barnemarken er nemlig genial. Om natta kryper den ut endetarmen og legger egg. Dette klør veldig, så personen som har barnemark klør seg.

Dermed får man egg på hånda og under neglene. Eggene føres videre til munn, dørhåndtak, sengetøy og håndklær. Dermed så får vi den i oss, og marken har klart å spre seg.

– Barnemark gir en intens kløe, og når den har kommet i en familie bør alle behandles. Sengetøy og håndklær må skiftes.

– Så det er kanskje lurt med håndsprit lett tilgjengelig?

– Sprit tar ikke eggene, håndvask er mer effektivt, forklarer Lier.

Han har et tips til hvordan man kan sjekke om man har barnemark.

– Da tar man en tapeprøve. Om morgenen trykker man et stykke tape flere ganger rundt rumpehullet. Egg vil da feste seg på limet. Tapen klistres på et objektglass for mikroskopering. Objektglass og hjelp til å sende prøven til oss får du hos fastlegen. Barnemark kan behandles reseptfritt med medisinen Vermox, opplyser han.

Får tilsendt bæsj i syltetøyglass

Lier lar ormene ligge, og viser entusiastisk fram et lite lager der han oppbevarer det som er sendt inn til parasittavdelinga for analysering. Her finnes alt fra bæsj til insekter, parasitter og egg.

Raskt finner han frem et syltetøyglass med brukt dopapir. I den brune bæsjen ses hvite striper som kan minne om en tynn orm. Tore Lier peker og viser.

– Som regel er det ikke orm, men ufordøyde plantefiber folk finner i avføringen.
Med skeptisk blikk ser jeg på det brune dopapiret og kan ikke annet enn å smile av at på etiketten til glasset står det ”Noras Hjemmelagde”.