Den hemmelige bakteriehulen

Ukjent liv trenger ikke alltid å ligge så langt unna. Vil du finne et helt samfunn av nye bakteriearter, holder det å være navlebeskuende.

Publisert
"Navlen er et isolert sted, der bakterier får leve beskyttet, ifølge forskerne." (Foto: Istockphoto)
"Navlen er et isolert sted, der bakterier får leve beskyttet, ifølge forskerne." (Foto: Istockphoto)

Hvis du er av typen som begynner å vrikke ubekvemt på deg når du hører om kroppens mange bakterier; dette er tidspunktet for å slutte å lese.

Andre oppfordres til å vende blikket nedover fra skjermen, og vie sin egen navle et øyeblikks oppmerksomhet.

I denne midtstilte kroppsgropa har forskere i Belly Button Biodiversity Project nemlig funnet 600 relativt ukjente bakteriearter.

1400 innbyggere

92 frivillige ga forskerne tilgang på sin mages lille, mørke hule. Forskerne strøk til seg en liten prøve fra hver av disse. 

DNA-analyse av prøvene avdekket at personene tilsammen huset over 1400 forskjellige navlebakterier.

Selv om snurpehullet er relativt velkjent og tilgjengelig plassert på kroppen, var altså nesten halvparten av bakteriene nye bekjentskaper for forskerne.

Det så ut til at disse rett og slett ikke tilsvarte noen av de bakteriene som forskerne kjente til fra før.

- Det betyr enten at de er nye, eller at vi ikke kjenner dem godt nok, sier Rob Dunn.

De nære, mikroskopiske ting

Han er biolog ved North Carolina State University, og leder navle-etterforskningsprosjektet.

- Det som er sprøtt er at vi nå oppdager nye ting som lever på folk. Disse bakteriene er rett foran nesa på oss, sier Dunn til nettmagasinet Livescience.

Han og kollegaene fant imidlertid ikke bare nykommere. Noen gamle travere, for eksempel tåfis-synderen Bacillus subtilis, hadde funnet veien til kroppens vesle hull halveis mot hodet.

- Jeg vil tro at disse menneskene har fot-stinkende navler, sier Dunn.

Vil hjem til navelen?

I tillegg til å analysere navelbakterienes gener, har forskerne også prøvd å få noen av dem til å trives i laboratoriets små plastikkskåler. Det har de ikke hatt hell med.

Ifølge forskerne, spiser ikke navle-basillene mikrobematen de får.

Dunn og kollegaene har dessuten ikke funnet ut hva bakteriene eter der inne i menneskenes navler.

Kroppens bakterielandskap

Kroppen er en vandrende bakteriekoloni, eller skal vi si en bakterieverden, med mange ulike kolonier.

På hudens overflate er miljøene varierte, for eksempel fete, tørre og fuktige, ifølge funn fra Human Microbiome Project som  tar sikte på å kartlegge genene til kroppens bakterier.

Av områdene på kroppen der bakteriene bor i fete omgivelser er i hodebunnen, i ansiktet og på ryggen. Tørre områder er blant annet rumpeballene, og på innsiden av underarmer og håndledd.

Ekspempler på fuktige bakteriehabitater er knehasene, rumpesprekken, lysken, nesa, fotsålene, armhulen, albukroken og ja, navlen.

Navlediversitet

Hvis du ba venner og familie om å vise fram navlen, ville du antakeligvis få se mange ulike varianter -fra et skyggefullt hull, til en stram hudflapp, til en liten kule.

Forskerne sier ikke om bakterieforekomsten avhenger av navlens størrelse og utforming.

På prosjektets nettside inviterer forskerne imidlertid til dugnad, der Hvermansen kan bidra med navleinnholdet sitt, uansett utseende.

Prosjektets funn hittil ble lagt fram på Ecological Society of Americas årlige møte 12. august.