Nasa-sensasjon kan være bomskudd

Arsenbakteriene som Nasa ved juletider utropte som en sensasjon, har kanskje aldri eksistert. Nå får studien gjennomgå av kritikerne. 

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Forskningsleder Felisa Wolfe-Simon tar sedimentprøver fra gjørmen under stranden ved Mono Lake (Foto: Henry Bortman)
Forskningsleder Felisa Wolfe-Simon tar sedimentprøver fra gjørmen under stranden ved Mono Lake (Foto: Henry Bortman)

Normalt er arsen giftig for liv på jorda. Det kommer av at arsen har nesten like egenskaper som fosfor, og lett tar fosforets plass i stoffskiftet.

I ettertid mener skeptiske kollegaer å ha funnet svakheter i metodene som skal påvise at bakterien GFAJ-1 faktisk bruker arsen i sine biokjemiske prosesser.

På bildet tar forskeren Felisa Wolfe-Simon sedimentprøver fra gjørmen under stranden ved Mono Lake (Foto: Henry Bortman)

2. desember 2010 meldte en gruppe amerikanske astrobiologer fra Nasa, under ledelse av Felisa Wolfe-Simon fra U.S. Geological Survey, at de hadde oppdaget forutsetninger for en helt ny livsform.

Forskerne påsto at de hadde skapt en bakterie som kan bruke grunnstoffet arsen – i stedet for fosfor – i dna-strukturen sin. Dna-et er altså bygget opp av arsenforbindelser, kalt sukkerarsenater, i stedet for fosforforbindelser.

Resultatene ble i første omgang publisert i en artikkel i onlineutgaven av Science og vakte stor oppsikt i mediene. Men begeistringen ble raskt avløst av kritiske røster som ikke kjøpte forskernes fremgangsmåte og bevisføring.

Les: Ny livsform i ørkensjø
Les: Slakter påstander om ny livsform

Kritikere får spillerom

De siste månedene har debatten foregått i kulissene, men har nådd offentligheten igjen etter at Science til slutt publiserte artikkelen i tidsskriftets prestisjefylte papirutgave.

Artikkelen har ikke fått stå alene, men er publisert sammen med åtte lange, kritiske kommentarer fra upartiske eksperter på området.

Den praksisen er svært uvanlig for Science, og kunne tyde på at tidsskriftet har fått kalde føtter og vil sikre at all vesentlig kritikk kommer fram. Det mener PhD-student Emma Hammarlund fra Nordisk Center for Jordens Udvikling ved Syddansk Universitet.

- Det er ikke vanlig at det går så lang tid før en onlinepublisering følges opp på papir. Det er også uvanlig at papirutgaven er utstyrt med åtte kommentarer. Som regel kommer kommentarer først etter at papirutgivelsen er ute, sier Hammarlund.

Vanskelig å trekke tilbake publikasjon

Hun undrer seg over dramaet omkring den vitenskapelige publikasjonen, og gjetter på at Science bare publiserer den fordi de må: Artikkelen har blitt godkjent av forskere i en såkalt fagfellevurdering.

– Den eneste akseptable begrunnelsen for å trekke tilbake en artikkel er om forskerne har jukset med data. Så at artikkelen nå blir publisert, må bety at tidsskriftet mener at dette ikke er gjort, sier hun.

Hammarlund har lest de åtte kritiske kommentarene samt forskernes forsvar. Hun forteller at kritikerne påpeker sirkelargumentasjon samt hull i metodene for å samle inn og fortolke dataene deres.

Noen kritikere sier at det er fosfor i de substansene som arsenbakterier vokser i og at man dermed ikke kan si at bakteriene er vokst opp i et fosforfritt miljø, forteller hun.

Andre hevder at forskerne ikke har undersøkt om arsen faktisk opptrer i organismenes dna. Det kan være at stoffet bare har forurenset bakteriene, men ikke blitt en del av dem.

Bilde i elektronmikroskop av bakterien GFAJ-1. (Foto: Science/AAAS)
Bilde i elektronmikroskop av bakterien GFAJ-1. (Foto: Science/AAAS)

Tvilsomt bilde kan skjule fosfor

Personlig mener Hammarlund at det mest belastende er at forfatterne ser ut til å ha endret detaljgraden, det vil si oppløsningen, i det siste bildet i artikkelen, slik at det ser ut som om det ikke var fosfor i det miljøet mikroorganismene vokste opp i.

- Oppløsningsintervallet for fosfor er satt for høyt, uten noen god grunn. Hvis de hadde satt en passende skala, tror jeg de ville sett fosfor i bildet, og dermed kan man ikke si at bakteriene lever uten fosfor. At de har valgt å gjøre dette, er virkelig merkelig, sier hun.

Ifølge Hammarlund tegner innvendingene et bilde av en merkelig studie, der forskerne ikke har kontroll på verken metoder eller analyser – og der de godt kan ha pyntet på presentasjonen av dataene slik at de ser mer overbevisende ut.

Sett i det lyset kan man kanskje undre seg over at studien har fått så stor gjennomslagskraft.

– Jeg tror den vakte stor oppsikt fordi forfatterne kom med så voldsomme påstander. Forfatterne gikk høyt ut og gjorde seg svært synlige.

- Hvis du påstår at du har bevis for andre former for liv, basert på arsen, kvarts eller for den saks skyld ost, og du dermed åpner døren nye livsformer i rommet, så må du heller være sikker på at dataene dine er robuste. Det er det vi har lært av denne studien, avslutter Hammarlund.

 ___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no 

Referanser:

Felisa Wolfe-Simon mfl: A Bacterium That Can Grow by Using Arsenic Instead of Phosphorus, Science Express 2. desember 2010 (PDF)

De åtte kommentarene til Wolfe-Simons artikkel (listet under artikkelens abstract)

NASA-Funded Research Discovers Life Built With Toxic Chemical, NASA, 2.12.2010

Powered by Labrador CMS