For 5000 år siden dør en ung kvinne i det området som i dag kalles Falbygden i Sverige, like nord for Jönköping.

Hun blir begravet i et gravkammer der det er funnet 78 ulike skjelett. Men nettopp denne kvinnens skjelett forteller en helt spesiell historie.

Nye DNA-analyser av blod fra tennene hennes viser at hun var det første kjente offeret for en sykdom som senere skulle få utallige menneskeliv på samvittigheten.

– Hun er nå det første pestofferet som er kjent. Analysene av blodet viser at hun var smittet med Yersinia pestis, som er bakterien bak de store, dødelige utbruddene vi kjenner fra bronsealderen, romertiden og svartedauden under middelalderen, sier Simon Rasmussen førsteamanuensis i bioinformatikk ved Københavns Universitet.

Sammen med forskere fra Sverige, Frankrike og Danmark har han analysert DNA fra to skjeletter i det svenske gravkammeret. De fant pestbakterien hos begge to, men bare den unge kvinnen hadde så mye at forskerne kunne studere pestens genetiske sammensetning.

Oppdagelsen er nettopp publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Cell.

Store leirer forlates og brennes ned

I yngre steinalder (om lag 3900–1700 fvt.), da folk hadde begynt med landbruk med husdyr, men brydde seg mindre om hygiene, lyder det kanskje ikke så usedvanlig at man kunne dø av sykdom i en alder av 20 år.

Men at det er snakk om pest, kan vise seg å være et viktig ledd i en forklaring på hvorfor store deler av den europeiske befolkningen forsvinner på nettopp dette tidspunktet.

– Det skjer et dramatisk fall i antall mennesker i Nord- og Sentral-Europa. Det er merkelig, for i perioden før dette har det vært store boplasser, med opp til 20 000 mennesker. Men plutselig brennes de ned og forlates, sier Simon Rasmussen.

Det nye funnet tyder på at pesten kan ha hatt en finger med i spillet, mener han.

– Det har vært landbruk med korn, dyr og dårlige sanitære forhold i store bysamfunn. Det er et klassisk eksempel på forhold som skaper epidemier.

Handelsfolk kan ha brakt pesten til Skandinavia

De store boplassene finnes i de områdene vi i dag kaller Ukraina, Romania og Moldova. Altså et godt stykke fra det stedet der kvinnen som døde av pest, ble funnet. (På kartet lenger nede kalles stedet Trypilia)

Men det skjer ikke bare et stort fall i befolkningen i disse områdene, ifølge Simon Rasmussen. Det skjer også i Nord-Europa. Ifølge forskernes hypotese kan sykdommer ha blitt spredt gjennom handelsruter.

– DNA-et og den arkeologiske kulturen hos menneskene i Sverige ligner mye på det vi kjenner fra de store boplassene. Derfor tror vi det har vært en forbindelse mellom dem. Det er på dette tidspunktet man begynner å kunne transportere varer med vogner, og pesten kan være fraktet av handelsfolk, sier han.

Professor: Skjellsettende for menneskets historie

Mikkel Heide Schierup, som er professor i bioinformatikk ved Aarhus Universitet, er veldig begeistret for den nye studien.

– Det er overraskende at vi har båret rundt på pest så lenge. Dette har vært skjellsettende for menneskets historie, og det er spennende at vi plutselig får innsikt i det, sier han.

– Det er god forskning, for de nye hypotesene kan testes, selv om de fortsatt ikke er bevist. De får veldig mye ut av at de har funnet DNA-sekvenser fra pest i to individer. Det er en plausibel historie de bygger opp.

Det mest interessante er ifølge Schierup at funnet kan forklare vårt genetiske opphav selv i dag.

– Vi som bor i Skandinavia, er etterkommere av disse steppefolkene. Hvis det er riktig det forskerne foreslår, så er pesten delvis ansvarlig for dette. Nå gjelder det å lete etter spor av pest fra flere menneskefunn.

Steppefolkene inntar Europa

Kort tid etter at store deler av befolkningen svinner inn i Europa, skjer det en masseinnvandring fra de russiske steppene i øst. Det er den såkalte Jamnaya-kulturen som plutselig dominerer den genetiske profilen i Europa.

– Ut fra DNA-analyser kan vi se at de nye innvandrerne dominerer den genetiske profilen i Europa. Mye mer enn man normalt ville forvente. Det er enda et tegn på at mange av de tradisjonelle europeerne har omkommet, forklarer Simon Rasmussen.

Men hvorfor døde ikke steppefolkene?

– De har kanskje hatt mindre bosettinger og en tilværelse som nomader, sier han.

Det er en god teori, ifølge Mikkel Heide Schierup.

– Hos mennesker som lever i små grupper, har pesten dårlige betingelser. Den kan leve et stille liv, der noen få mennesker får det en gang imellom, men hvis den skal gjøre stor skade, trenger den mange mennesker på samme sted, sier han.

Forsker: Steppefolkene var nomader som kom til Skandinavia

Rune Iversen fra Saxo-instituttet ved Københavns Universitet forsker på migrasjonsmønstre på yngre steinalder, og han forteller også at det er en stor utveksling av kulturer i det 3.-2. årtusenet f.v.t. også i Skandinavia.

– Jamnaya-kulturen kommer inn, særlig på Jylland. Her innfører de blant annet en enkeltgravskultur. Før det ble folk begravet i store kamre, sier han.

Han forteller også at steppefolkene var veldig mobile.

– De var ikke jordbrukere. De var nomader – høyst sannsynlig med kveg. Vi har ikke noen funn fra boplassene fordi de flytter rundt. Problemet er at graver i Midt- og Vest-Jylland blir vasket vekk fordi jordsmonnet inneholder mye sand, sier han.

Han er ikke sikker på at de manglende funnene, som forskerne i den omtalte studien tolker som en befolkningsnedgang, nødvendigvis skyldes at mennesker har forsvunnet.

– Det kan også være at de ganske enkelt ikke har etterlatt seg like tydelige spor. Men jeg synes det er veldig spennende å følge utviklingen av pesten, og det er ingen tvil om at studien er grundig, sier han.

Pest: Fra ufarlig magevondt til dødelig epidemi

Det er ikke tvil om at bakterien i kvinnens tenner er Yersinia pestis. Men den skiller seg likevel fra den pesten vi kjenner fra senere perioder.

Med tiden har pestbakterien nemlig utviklet seg, og denne formen av bakterien er ifølge Simon Rasmussen den «mest opprinnelige».

– Genetiske profiler er litt som trær. De grenene som er fra andre funn av Y. pestis, som oppstår senere i historien, er lenger vekk fra roten – altså pestens opprinnelse. Det innebærer at denne bakterien er nærmere den aller første pesten, sier Rasmussen.

Forskerne vet også at bakterien har en stamfar ved navn Yersinia pseudotuberculosis, men den gir med Rasmussens egne ord bare «litt vondt i magen, og hvis man ellers er sunn og frisk, går det raskt over igjen.»

– Vi er interessert i å finne ut hva som får en bakterie til å utvikle seg fra å være harmløs til å bli dødelig. Den kunnskapen er også viktig for å kunne forutsi hvor det kan skje senere, og hvordan vi kan unngå det.

Referanse:

N. Rascovan mfl: «Emergence and Spread of Basal Lineages of Y. pestis during the Neolithic Decline», Cell (2018), DOI: 10.1016/j.cell. 2018.11.005

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.