Denne artikkelen er produsert og finansiert av Veterinærinstituttet - les mer.
Store mengder av mat der listeriabakterier er påvist blir ofte kastet, selv om Listeriainnholdet er så lavt at mattryggheten ikke er i fare.(Illustrasjonsfoto: FLY:D/Unsplash)
Matprodusenter klarer nå å måle svært små mengder av listeriabakterier i mat
Den nye metoden er så sensitiv at den kan vise om maten vil forbli trygg i hele holdbarhetstiden, selv om en råvare skulle inneholde spor av bakterien.
Listeriabakterier er fryktet fordi de kan gi alvorlige matforgiftninger når mengden blir for høy.
Seniorforsker ved Veterinærinstituttet og ekspert på bakterien, Taran Skjerdal, har sammen med kolleger utviklet en teknologi som gjør det mulig å måle svært små mengder av listeria i mat.
Metoden er så sensitiv at den gir matprodusentene mulighet til å vurdere om menden av listeria setter mattryggheten i fare eller ikke. Det kan bidra til større bærekraft ved at en større andel av maten kan brukes samtidig som mattryggheten ivaretas.
Podcast: Om ny teknologi for å måle listeriabakterier
Den nye teknologien er også tema i denne episoden av VETpodden fra Veterinærinstituttet.
– Det føles stort å ha utviklet et verktøy som er til nytte for samfunnet. Motivasjonen for meg var å kunne bidra til å redusere matsvinn og sikre trygg mat samtidig, sier Skjerdal.
Det er veldig spesielle retningslinjer for grenseverdier av listeria i mat. Ofte kastes det store mengder av mat der den er påvist, selv om det virkelige innholdet er så lavt at mattryggheten ikke er i fare.
– Vår metode dekker et behov som andre metoder ikke dekker, sier forskeren.
Skjerdal oppdaget et problem som måtte løses. I samarbeid med kolleger på Veterinærinstituttet, matindustrien og Kjeller Innovasjon utviklet hun en innovativ løsning som bistår matprodusentene i deres vurdering av forsvarlige nivåer.
Løsningen er 200 ganger mer sensitiv enn dagens metoder.
Startet opp prosessen med kommersialisering
Men hvordan jobber man med å utvikle slike metoder og hva må til for å få et slikt produkt ut i markedet?
Det finnes allerede etablerte metoder for å beregne hvor mye listeria det kan være i matvaren hos produsenten, men Taran Skjerdal ville likevel ta saken selv.
Hun forteller at de startet å jobbe med dette i et EU-prosjekt for over ti år siden. Gjennom dette fikk de kontakt med et firma som klarte å håndtere bakterien i sin bedrift.
– Med et veldig godt prøvemateriale tok vi utgangspunkt i metodene som fantes og klarte å lage en prototype som var like presis, men mye mer sensitiv enn gjeldende metoder, forteller Skjerdal.
Det var på det stadiet at forskerne la inn en søknad om å sette i gang prosessen for innovasjon og kommersialisering.
Taran Skjerdal gjester VETpodden sammen med Ann Ingeborg Wålen fra Kjeller Innovasjon.(Foto: Veterinærinstituttet)
En stor mulighet for norsk næring
I samarbeid med Kjeller Innovasjon har Skjerdal jobbet for å få teknologien ut på det norske og det internasjonale markedet.
Kjeller Innovasjon er et av elleve kontorer som jobber med overføring av teknologi i Norge. Selskapet hjelper universiteter og forskningsinstitusjoner med å løfte ideer inn i et fremtidsrettet og konkurransekraftig næringsliv.
Annonse
Forretningsutvikler Ann Ingeborg Wålen i Kjeller Innovasjon så et stort potensiale i løsningen til Taran Skjerdal og ønsket å samarbeide om utvikling og kommersialisering.
– Taran Skjerdal kom med en metode som var 200 ganger mer sensitiv enn de metodene som finnes i markedet i dag. Vi så et behov i matvarenæringen som denne metoden kunne fylle. Vi så også at teknologien hadde et stort potensial til å skape en ny næring og nye arbeidsplasser i Norge. Og ikke bare næringen i Norge, men faktisk også globalt, sier Wålen.
Om listeriabakterien
Listeria monocytogenes kan forårsake sykdommen listeriose både hos dyr og mennesker.
Den finnes naturlig i vann, jord, i tarmen hos mange dyrearter og også i råvarer til mat. Bakterien klarer seg uten oksygen og kan vokse ved lave temperaturer, også i vakuumpakket mat i kjøleskap.
Wålen understreker at den ene store fordelen med den nye teknologien er at man kan oppdage svært små mengder av listeria og slik sikre både trygg mat og redusere matsvinn.
Den andre store fordelen er at dette er en lavteknologisk metode.
– Med dagens metoder må man bruke avanserte laboratorier og ingeniører for å gjennomføre analysene. SensiList er en metode som kan gjennomføres uten mye utstyr. Det er en enkel test der man ser på en fargeforandring, og i tillegg kan den utføres av folk som ikke har ingeniørkompetanse, forteller Wålen.
Praktiske og gode løsninger for samfunnet
Samarbeidet i prosjektet har gitt matvareindustrien tilgang til helt ny teknologi. Teknologi som skal sikre trygg mat og redusere matsvinn, samtidig som det bidrar til å skape nytt bærekraftig næringsliv og nye arbeidsplasser.
– Vi så straks at her kunne forskningsresultatene omsettes til veldig praktiske og gode løsninger til nytte for samfunnet. Det er nå etablert et selskap som heter SensiList AS og vi er i ferd med å validere løsningen, sier Wålen.
Det vil si at de skal bekrefte og dokumentere at metoden er egnet til sitt formål.
Når den jobben er ferdig, skal de sette opp produksjon og gå mot full lansering i Norge i første omgang, men ganske raskt utøver i verden for øvrig.
