(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com)

Fakta om rabies

Bakgrunn: Rabies er en meget fryktet virussjukdom hos dyr og mennesker. Sjukdommen har ikke vært påvist hos dyr i Fastlands-Norge, men finnes på Svalbard.

Publisert

Sjukdommen er snikende og ender ubehandlet alltid med døden. I følge WHO (verdens helseorganisasjon) dør det årlig 30 000 – 70 000 mennesker årlig på grunn av rabies. For å hindre at rabies kommer til Norge må kjæledyr som skal være med utenlands vaksineres i svært god tid før reisen.

Agens og smittemåte

Rabies, eller hundegalskap, forårsakes av rabiesvirus – et rhabdovirus som tilhører slekten Lyssavirus. Smitte skjer ved bitt, eller overføring av spytt til sår ved slikking eller i visse tilfeller gjennom luft (i flaggermusgrotter). Alle varmblodige dyr er mottakelige for sykdommen.

Det er beskrevet flere serotyper. Genotype 1 er det klassiske rabiesviruset som forekommer over hele verden, og som spesielt ses i forbindelse med smitte fra hund og rev.

Flaggermus-lyssavirus er nært beslektet med virus som forårsaker klassisk rabies. Det er svært sjelden at det smitter til andre dyrearter, men kan smitte til mennesker under spesielle forhold.

Forekomst

Rabies finnes over det meste av verden, men har ikke med sikkerhet blitt påvist hos dyr i Fastlands-Norge. Rabies er sporadisk påvist hos polarrev, reinsdyr og sel på Svalbard, sist i 1999 (25 tilfeller hos dyr er rapportert i perioden 1980-2005).

Rabies hos menneske ble sist beskrevet i Norge i 1815. Reven er den viktigste bæreren av rabiesvirus i Europa. Siste tilfelle i Norden var en hundevalp som ble innført til Finland i november 2007; den var nylig vaksinert, men uten å ha tilstrekkelig oppfølging av antistoffnivået.

Rabies er ikke påvist hos flaggermus i Norge, men flaggermus-arter som i andre land har vist seg å kunne være smittet av rabies finnes også her i landet.

Rabies hos dyr

Rabies angriper sentralnervesystemet. Symptomer hos dyr kan variere hos ulike dyrearter, men det starter oftest med unormal adferd; ville dyr kan bli mindre sky, mens tamme dyr kan bli aggressive.

Dyrene kan ha nedsatt matlyst, slutte å drikke, og etter hvert få bevegelsesforstyrrelser og lammelser, som følges av krampeanfall før de dør.

Symptomer kan komme først lang tid etter at smitte har skjedd. Smitten kan utskilles i spyttet i ca. 2 uker før de første symptomene opptrer.

Ved mistanke om rabies skal dyret avlives og hjernen undersøkes for rabies.

Forebygging og kontroll

Rabies er en Gruppe A-sjukdom og forekomst av eller mistanke om rabies skal rapporteres umiddelbart av dyreeier til veterinær.

Ved rabiesmistanke må dyret straks isoleres inntil det kan avlives, slik at det ikke kommer i kontakt med andre dyr eller mennesker. Også andre dyr som er blitt bitt av det mistenkte dyret må isoleres inntil diagnosen er avklaret.

Selv om lyssavirus ikke er påvist hos flaggermus her i landet, anbefales det profylaktisk vaksinering av alle som hyppig håndterer flaggermus.

Hunder og katter som kommer til Norge fra land med rabiessmitte utenfor EØS, må i fire måneders karantene på karantenestasjon etterfulgt av to måneders hjemmekarantene.

Hunder og katter fra EØS-land som ikke er rabiesfrie, kan komme inn i Norge uten karantene dersom de er vaksinerte og har et tilstrekkelig høyt nivå av antistoffer mot sykdommen. Kjæledyr som skal være med utenlands må vaksineres i svært god tid før reisen.

Les mer om importvilkår hos Mattilsynet.

Rabies hos mennesker

Sykdommen er en av de mest fryktede zoonosene fordi ubehandlet rabies er dødelig i praktisk talt 100 % av tilfellene og behandling må iverksettes allerede før symptomene inntrer.

Symptomer hos mennesker er hodepine, feber, uro, øket følsomhet, kramper, tegn på forstyrrelser i sentralnervesystemet, øket spyttsekresjon («fråde om munnen»), hyperaktivitet og aggresjon.

I noen tilfeller hydrofobi («vannskrekk»). Inkubasjonstid er vanligvis 2–8 uker, noen ganger lengre. Ved mistanke om mulig smitte med rabies gis vaksine, eventuelt kombinert med immunstoffer mot rabies. Behandling må settes i gang straks ved mistanke om smitte.

Les mer om rabies hos menneske hos Nasjonalt folkehelseinstitutt www.fhi.no