Annonse

Fakta om pelsmidd

Bakgrunn: Pelsmidden Cheyletiella kalles også «vandrende flass» da den er liten (0,2 – 0,5 mm), lys, og kan leve på hudoverflaten hos hund, katt og kanin.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Midden gir vanligvis bare flassing og litt kløe hos vertsdyret, og dyrets eget pelsstell er ofte tilstrekkelig til å holde parasitten i sjakk.

Mennesker blir ikke smittet av parasitten, men noen reagerer allergisk på middens avføring. Cheyletiella lever ikke lenge utenfor vertsdyret, og eventuelle hudreaksjoner hos menneske trenger vanligvis ikke behandling.

Smitte hos vertsdyret bør imidlertid behandles i samråd med veterinær.

Smittestoff

Pelsmidd Cheyletiella blakei (katt), C. yasguri (hund) og C. parasitovorax (kanin).

Forekomst

Over hele verden.

Symptomer hos menneske

Kløe og irritasjon i huden. Små røde flekker på armer, bein, mage og rygg. Flekkene kan utvikle seg til kløende blemmer som sprekker og gir sår.

Smittekilder

Katt, hund og kanin.

Smittemåte

Ved direkte kontakt med et smittet dyr eller dyrets utstyr, liggeplass mm.

Forebygging

Ta kontakt med veterinær dersom dyret kan ha pelsmidd.

Behandling

Midden kan ikke formere seg på mennesker. Dersom smittekilden fjernes, for eksempel ved behandling av dyret, går plagene over i løpet av noen uker.

Zoonoser

Zoonoser er sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker.

Powered by Labrador CMS