Skogflått ( Ixodes ricinus) er en blodsugende midd som gjerne tar et måltid hundeblod om den får sjansen. Dersom flåtten er smittet med bakterier eller virus, kan disse bli overført til hunden.

Skogflått er den viktigste smittesprederen blant blodsugende midd og insekter her i landet. Den forekommer vanlig langs Sør- og Vestlandskysten, og det er fra disse områdene de fleste rapportene om flåttbårne sykdommer hos hund har kommet. Hund kan bli smittet med forskjellige sykdommer etter skogflåttbitt.

Borreliose – infeksjon med borreliabakterien

Borreliose forårsakes av Borrelia burgdorferi. Reservoaret for denne bakterien er smågnagere, fugler og hjortedyr. To studier av hunder fra områder der skogflåtten er vanlig, viste at henholdsvis 14 prosent og 27 prosent hadde vært i kontakt med borreliabakterien og utviklet antistoffer i blod.

Symptombildet er kjennetegnet ved allmennpåkjenning med slapphet, nedsatt appetitt og feber, dessuten forekommer muskelstivhet, leddbetennelse og bevegelsesvansker. Det er viktig å merke seg at ikke alle som blir smittet utvikler symptomer og trenger behandling. Borreliose smitter ikke fra hund til hund eller fra hund til menneske. Syke hunder blir behandlet med antibiotika.

Hjernebetennelse – infeksjon med flavivirus

Flåttoverført hjernebetennelse forårsakes av et virus. Smågnagere utgjør hovedreservoaret. To studier av hunder fra Agderfylkene viste at henholdsvis 23 prosent og 16 prosent hadde vart i kontakt med virus og utviklet antistoffer i blod.

Symptombildet kjennetegnes av feber, sløvhet og ukoordinerte bevegelser, i alvorligere tilfeller forekommer kramper og lammelser. Dersom disse neurologiske symptomene utvikler seg videre, er prognosen svært dårlig.

Ikke alle hunder som blir smittet utvikler symptomer. Det finnes ingen spesifikk behandling mot virus, men syke hunder kan bli behandlet med lindrende medisiner. Hjernebetennelse smitter ikke fra hund til hund eller fra hund til menneske.

Anaplasmose – infeksjon med anaplasmabakterien

Anaplasmose forårsakes av Anaplasma phagocytophilum. Gnagere, sau og hjortedyr blir regnet for å være reservoar for denne bakterien. I en studie av hunder fra Aust-Agder ble det påvist antistoffer i blod hos ca 10 prosent som kunne tyde på smitteeksponering.

Hunder som blir syke er allment påkjente med feber, slapphet, nedsatt appetitt og kan ha vansker med å bevege seg. Ikke alle hunder som blir smittet utvikler symptomer. Anaplasmose smitter ikke mellom hunder eller fra hund til menneske. Syke hunder blir behandlet med antibiotika.

Forebygging av flåttbårne sykdommer

Forskjellige medisinske preparater til hund kan hindre flåttangrep og –bitt. Når hunder oppholder seg i områder med skogflått, er det viktig å bruke godkjente reseptbelagte preparater som fås kjøpt på apotek. Følg bruksanvisingen nøye. Det er også viktig å undersøke pelsen til hunden nøye etter tur i flåttbefengte områder.

Flått som har festet seg på huden må fjernes, og dette kan gjøres med en pinsett. Ta kontakt med veterinær dersom det er mistanke om flåttbåren sykdom. Diagnosen baseres vanligvis på kliniske symptomer, kjent eksponering for flått og positiv test for antistoffer mot et av de tre agens ovenfor.

Hjortelusflue har fått økt oppmerksomhet som årsak til hårløshet hos elg. Dette er et insekt og må ikke forveksles med flått. Hjortelusflua kan slå seg ned i pelsen på hund, men vil ikke kunne utvikle seg der og utgjør dermed ikke noen sykdomsfare.

Flåttbårne sykdommer hos hund i Europa

Mange nordmenn tar med seg hunden sin på feriereise til land i Europa. Det er viktig å ta nødvendige forholdsregler for ikke å bli smittet med flåttbårne sykdommer som særlig forekommer i landene rundt Middelhavet. Den brune hundeflåtten (også kalt husflått) (Rhipicephalus sanguineus) er vanlig i disse landene og kan overføre sykdommer som ikke finnes i Norge.

Det er også en risiko for at denne flåtten kan bli med som blindpassasjer godt skjult i hundens pels. Norske myndigheter anbefaler derfor å behandle hunden mot flått under/etter ferieopphold i land hvor denne flåtten forekommer.

Hunder på reise i Middelhavslandene kan også risikere å bli utsatt for blodsugende sandmygg (Phlebotomus arter) som overfører den encellede parasitten Leishmania infantum. Leishmaniose er en alvorlig sykdom som kan være vanskelig å behandle med godt resultat.