Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
I prosjektet Kjøp bærekraftig skal forskere hjelpe offentlige organisasjoner å kjøpe mat og cateringtjenester på en mer bærekraftig måte.
(Foto: Maskot / Scanpix)
Offentlig innkjøp: Kan vi kjøpe oss mer bærekraftige?
Når det offentlige i dag kjøper mat, er det avgjørende «hvor billig» noe er. Denne tankegangen må endres hvis vi skal komme noen vei med bærekraft, mener forsker.
Mat og bærekraft henger sammen. Hvordan vi som samfunn gjør de store innkjøpene våre, avgjør også hvor bærekraftige vi har mulighet til å bli.
Forsker ved AFI Kristin Reichborn-Kjennerud leder prosjektet Kjøp bærekraftig. Der har forskere og Direktoratet for Økonomistyring (DFØ) gått sammen for å hjelpe offentlige organisasjoner å kjøpe mat og cateringtjenester på en mer bærekraftig måte.
Vi tenker feil
Ifølge Reichborn-Kjennerud kan det å kjøpe bærekraftig være nøkkelen for at samfunnet skal bli bærekraftig. Men for å få dette til må vi tenke annerledes.
– Systemet i dag er ikke tilpasset bærekraft, mener hun.
Hun forklarer at små bedrifter som driver med mat og sosiale entreprenører som driver bærekraftig, får i liten grad sjansen til å konkurrere om offentlige kontrakter. Offentlige organisasjoner bruker sjelden regelverket for anskaffelse til å stimulere til bærekraft og innovasjon.
Vi ønsker bærekraft inn som premiss i matprosjekter. Et premiss som kommer foran regnskapets jernlover.
Forsker Kristin Reichborn-Kjennerud
Hun mener at problemet er at vi ser på innkjøp av mat som en utgiftspost. Istedenfor kan vi se på mat som noe som har en verdi langt utover dette.
Verdien av mat
– Vi må tenke annerledes. Verdien til mat ligger ikke bare i utgiftene på budsjettet. Mat er noe man gleder seg til, som skaper trivsel, påvirker helsen og gir mye livsglede. Begynner vi å snu denne tenkingen, vil vi få et mer bærekraftig system, sier hun.
Innkjøpsprosessene er i dag rigget slik at det å tenke «økonomisk» blir belønnet. Alt det andre – det som kan gjøre en kommune eller organisasjon bærekraftig, oversees, fortsetter Reichborn-Kjennerud.
Hun sier måten vi tenker på, får ikke frem fordelene med et bærekraftig system. Og da mener hun at man må endre systemet.
Endring er vanskelig og smertefullt
Forskeren er klar over at en endring av et etablert system er vanskelig. Likevel mener hun at Kjøp bærekraft-prosjektet har avdekket at det er selve tankesettet rundt innkjøp som må endres.
For å ha noen sjanse til å skru det i riktig retning må man begynne der. Hun har full forståelse for at en slik endring er vanskelig og ofte smertefull.
– I sin indre logikk fungerer systemet i seg selv i dag. Systemet i seg selv vil ikke ha systemendring. Det må noen sørge for. Og vi må nok starte med måten vi tenker på. Vi må tenke mindre mekanisk og mer helhetlig.
Innkjøp er en investering
Å tenke helhetlig er å forstå at matinnkjøp ikke bare er matinnkjøp. Det er investering i så mye, påpeker Reichborn-Kjennerud.
Det kan være en investering i lokalt næringsliv, i god helse, i bedre samhold og glede eller bedre miljø.
Helhetlig bærekraftig tenking er å finne en måte å sette en verdi på alle de andre godene utover bunnlinjen på budsjettet.
– For poenget med prosjektet vårt er at det ligger mye makt i innkjøp. Hvis en kommune eller organisasjon vil, kan de endre mye. Innkjøp trenger ikke være mer av det samme. Det kan bidra til endring, sier hun.
Kjøper du bærekraftig, blir du bærekraftig
Dette rører ved selve grunnpilarene i Kjøp bærekraftig-prosjektet. Tanken er at i den kollektive kjøpermakten ligger nøkkelen til endring. Et innkjøp er ikke bare et kjøp. Det er også en mulighet til å innovere, tror Reichborn-Kjennerud.
– Kjøper vi på bakgrunn av andre verdier enn bunnlinja i budsjettet, så har vi en reell sjanse for å oppnå et bærekraftig system, sier hun.
Hun forklarer at vi da ikke er like låst i «hvordan ting har blitt gjort før». Vi kan finne bedre løsninger enn vi har i dag. Det vil si å skru disse systemene i en mer bærekraftig retning.
– Kort sagt: Kjøper vi bærekraftig, så blir systemet rundt bærekraftig.
Etterlyser matfaglig kompetanse
Bærekraft trenger ikke være utopi hvis vi tar de riktige grepene.
Forsker Kristin Reichborn-Kjennerud
Hun forteller at det ikke trenger å dreie seg om splitter nye ideer. Det kan være gamle innsikter som vi ikke bruker lenger. Det kan være lett å glemme at vi før i tiden satt på gode bærekraftige løsninger som vi i dag har gått bort fra.
– Vi må ikke være redde for å ta et par skritt tilbake for å oppnå det vi ønsker. Systemet i dag verdsetter for eksempel ikke det å reparere og å ta vare på tingene som går i stykker. En slik tankegang var jo selvsagt i gamle dager. Å få dette inn som en reell verdi, er et grep for å gjøre et system mer bærekraftig.
Hun etterlyser også mer matfaglig kompetanse.
– Vi må få matfaglig kompetanse inn ved innkjøp av mat. Vi må etablere en forståelse av at hvis du firer på kravene til maten og produksjonen av maten, så ødelegger du også for helsa og den miljømessige bærekraften. Igjen går det tilbake til dette: Vi må ikke glemme alle fordelene maten vår har og bare tenke på budsjett.
Hvordan tallfeste bærekraftig mat?
Kjøp bærekraftig-prosjektet skal hjelpe offentlige organisasjoner til å tenke annerledes. Altså å hjelpe organisasjoner der innkjøp ofte handler om hva som er billigst, til å bli bærekraftige.
Mye av nøkkelen for et slikt bærekraftig system kan ligge i å få tallfestet andre viktige verdier ved mat, ikke bare kostnaden.
Å tallfeste de andre verdiene i matinnkjøp er en måte å gå fra utopi til virkelighet i jobbinga med bærekraft, mener Reichborn-Kjennerud.
Finnes det en mulighet for å tallfeste alt det positive med mat?
– Det er slike ting vi prøver å utforske. Bærekraft trenger ikke være utopi hvis vi tar de riktige grepene, sier forskeren.
Dette er de viktigste funnene i prosjektet så langt:
Hovedfunnet fra prosjektet er at bærekraft må inn som et som et styrende prinsipp i innkjøpskontrakter.
Innkjøpskontrakter i dag styres av følgende prinsipper:
- Flere leverandører og flere avtaler betyr økt ressursbruk og dermed høyere kostnader knyttet til innkjøp.
- Kontraktene som lyses ut, er det bare store leverandører som har kapasitet til å innfri. Mindre og bærekraftige leverandører kan i praksis ikke tilby dette.
- Mange leverandører skaper distribusjonsproblemer.
- Det er veldig vanskelig å stille kvalitetskrav i kontrakter.
- Det er strenge krav til mattrygghet og hygiene fra Mattilsynet. Det kan gjøre det utfordrende å kjøpe lokalt.
- Sikkerhet i produksjon og levering er vanskeligere å garantere for små leverandører.
- Lokale leverandører er dyrere.
Les også disse sakene fra OsloMet:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
