Overforbruksdagen, Earth Overshoot Day, den datoen da vi har brukt opp «kontoen vår» for fornybare naturressurser det året og begynner å forsyne oss fra jorda «på kreditt», kom 28. juli i år.

Vi vet at overgangen fra fossil til fornybar energi er nødvendig for å komme oss ut av klima og naturkrisen, men like nødvendig er det å bruke mindre av jordas ressurser.

Materialgjenvinning, som den vi har i pantesystemet for drikkeemballasje – der vi klarer å beholde ressursene i et lukket løp der nesten alt brukes på nytt, er et godt eksempel på sirkulær økonomi.

Men vi har et langt stykke til å gå for at mer av ressursbruken skal bli sirkulær.

Så, hva vet vi, hva kan hver av oss gjøre og hva kan bedrifter, myndigheter, stat og kommune gjøre?

Hele livsløpet til et produkt

Sirkulær økonomi handler om å redusere mengden råvarer vi tar fra kloden og utnytte bedre de som allerede er tatt ut.

– Livsløpsanalyser er et slags regnskap for å beregne miljøeffekter av livsløpet til en vare eller tjeneste og kan være et nyttig verktøy, forklarer Cecilia Askham, forsker ved Norsk institutt for Bærekraftsforksning (NORSUS)

En livsløpsanalyse analyserer hele verdikjeden – hvor mye materialer, transport, energi og så videre trengs for å lage produktet eller tjenesten, hvor mye utslipp og avfall produseres underveis, og hvilke effekter har produksjonen på ressursgrunnlaget, økosystemene, klimaet og annet.

En slik analyse gir oss mulighet til å tenke gjennom hele livsløpet til et produkt fra råvarene blir tatt ut – via bruksfasen til avhending eller resirkulering.

Ressurser på avveie

– Bruk-og-kast-mentaliteten er mulig blant annet fordi råvarer og materialer er paradoksalt billig. Det er billigere å kjøpe en ny vaskemaskin enn å reparere den, sier Lars Brede Johansen, fagsjef i Handelens Miljøfond.

Slik oppmuntrer det økonomiske systemet forbrukere og bedrifter til å kjøpe og kaste. Men det er ikke bærekraftig. I en sirkulær økonomi er det som kastes ressurser på avveie.

Handelens Miljøfond er Norges største private miljøfond og jobber særlig med sirkulære verdikjeder for plast. Lars Brede Johansen forteller i podcasten om arbeidet med å øke materialgjenvinning av plast, redusere bruk av plastposer og å hindre forsøpling og plastforurensning.

– I LCA kan man også ta inn vurdering av hva som er sosialt ansvarlig. Hvis noe er billig, kan du spørre deg selv: hvem har betalt? Det kan være naturen, klimaet, arbeidsforholdene andre steder på kloden eller framtidens mennesker og dyr, sier Cecilia Askham.

Designe og produsere for sirkulær bruk

Sirkulær økonomi er en viktig del av den grønne omstillingen. Det gjelder for både produsenter og forbrukere og krever sirkulær design der produkter er designet for ombruk og materialgjenvinning, nye forretningsmodeller, regelverk og støtteordninger – og ny forbrukeratferd.

Både valgene vi gjør i hverdagen og hvordan industrien og det offentlige jobber er viktig skritt på veien mot den sirkulære økonomien.

Hør hele podkast-episoden om sirkulærøkonomi og livsløpsanalyse her:

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges forskningsråd

Norges forskningsråd er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norges forskningsråd?

• 

  Slik kan norsk teknologi gjøre oss mindre avhengig av gruvedrift

• 

  Hvem er Norges beste forskningsformidler 2024? Se Forsker Grand Prix på forskning.no her!

• 

  Giftforskeren vil sandblåse Bergen

• 

  Hvordan kan naturen måles i penger?

• 

  Er det mulig å feire jul uten å overdrive?

• 

  Naturen er en buffer mot klima­endringene

Les flere saker fra Norges forskningsråd her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER