Dagens boligsektor er i stor grad styrt av private utbyggingsinteresser med kortsiktige mål om profitt. Dette harmonerer ikke med samfunnets mål om sosialt inkluderende nabolag og mindre klimagassutslipp.
– Det er derfor behov for nytenkning rundt boligproduksjon og boligtilbudet i norske byer, sier arkitekt og forsker Karin Høyland i Sintef.
– Vi trenger flere tilbud for ulike grupper som faller utenfor det kommersielle boligmarkedet, og vi må prøve ut flere løsninger der vi deler arealer og funksjoner for å sikre mangfold og redusere forbruk. Dette er også blant FNs bærekraftsmål, minner hun om.
Har testet ut nye boligløsninger
Kommunene spiller en sentral rolle som planlegger, godkjenningsmyndighet og grunneier. I tillegg er de bestiller, utbygger og eier av kommunale utleieboliger.
– Målet er at kommunene i større grad skal kunne påvirke boligtilbudet og inspirere til nytenking i boligsektoren, forteller Høyland.
De to kommunene har brukt pilotprosjekter som viser alternative boligløsninger som kan støtte opp under målet om et mer klimavennlig og sosialt bærekraftig hverdagsliv.
Fra åpningen av utstillingen i Munkegata i Trondheim i april. Her ble temaer rundt tredje boligsektor og boligstiftelsenes rolle belyst.(Foto: John Arne H. Tømmervold)
Trondheim kan vise vei
I Trondheim jobbet forskere og kommune tett mot flere boligstiftelser for å se om de kan bidra til utviklingen av en såkalt tredje boligsektor.
«Tredje boligsektor» er en betegnelse på boliger som ligger mellom det kommersielle markedet og de kommunale tilbudene.
Her har erfaringene fra Svartlamon boligstiftelse vært viktige. Området har vært et byøkologisk forsøksområde i over 20 år.
Høyland forteller at med utgangspunkt i erfaringene fra Svartlamon, har Boligstiftelsen i Trondheim prøvd ut nye modeller for en tredje boligsektor. I to pilotprosjekter med til sammen 150 allmennboliger er det lagt vekt på økt beboerdemokrati og langsiktig leie.
Trondheim har et politisk vedtak om å forsøke å ligge i forkant med utvikling av en tredje sektor. Og med Boligstiftelsens piloter ligger de klart i front.
Det har blitt sagt at den største utfordringen med hensyn til bolig til sårbare grupper i Trondheim, er å skaffe varige og trygge botilbud for barnefamilier. I de to pilotene i Trondheim bor det nå over 60 barn.
– Det hadde vært fantastisk om Trondheim kan gå foran og vise hvordan en norsk kommune kan bruke tredje boligsektor til å gi et bredt boligtilbud til innbyggerne, slik at vi får en blandet by med sosialt bærekraftige løsninger, sier byplanlegger Vidar Vollan i Trondheim, som har vært prosjektleder for Bopilot i kommunen.
– Da må vi følge anbefalingene i Bopilot og sette bolig høyt opp på dagsorden, sette oss konkrete mål og jobbe etter en strategi som er godt forankret, understreker han.
Kommunene må være pådrivere
Annonse
Prosjektet bekrefter at boligutvikling er sammensatt og angår mange ulike etater i kommunen.
– Vi ser derfor at det er behov for et pådriverarbeid for å få en mer sosial bærekraftig boligutvikling høyere opp på dagsorden, understreker Høyland.
– Vi har dessuten sett at det kan være hensiktsmessig å organisere en slik pådriverrolle på tvers av flere enheter og på utsiden av den tradisjonelle linja i kommuneadministrasjonen. Byarkitekten i Bergen har for eksempel et klart mandat for å være pådriver, legger hun til.
Overordnede mål er tydelig forankret i politiske føringer og overordnede plandokumenter. Likevel gjenstår det fortsatt mye før dette kan omsettes til konkrete løsninger.
Men Bopilot har bidratt til å løfte fram nye problemstillinger i boligsektoren, og ikke minst satt i gang debatter om hvilke roller kommunene kan ha for å bidra til å realisere løsningene. Dette krever nye måter å arbeide på både innad i kommunene og i samarbeid med andre aktører.
Boligstiftelser kan være viktige for å nå målet
– Ikke-kommersielle boligstiftelser gir et viktig bidrag til boligtilbudet og gjør at folk som ikke kommer inn på boligmarkedet kan leve gode hverdagsliv. Med stabile leieforhold, lang leietid, rimelig husleie og mulighet for å påvirke egen leilighet kan stiftelsene tilby boliger som beboerne ser som permanente hjem, sier Eli Støa. Han er professor ved institutt for arkitektur og planlegging på NTNU og prosjektleder for Bopilot.
– Kommunen kan bidra til at det blir flere slike boliger, blant annet ved å inngå samarbeid med boligstiftelsene, sier Støa.
Han mener at nettopp Trondheim har et svært godt utgangspunkt for å videreutvikle en tredje boligsektor.
Det er over femten forskjellige boligstiftelser i byen og porteføljen er på over 1.700 boliger. Disse ligger godt spredt i sentrum og utover i bydelene.
Bildet viser Mellomveien 17-19, boligblokker hvor beboerdemokrati og deltagelse vektlegges. Boligene eies av Boligstiftelsen i Trondheim, men leies ut og driftes av Svartlamon boligstiftelse.(Foto: Brit Furu)
Fire anbefalinger til andre kommuner
På grunnlag av prosessene som har vært fulgt gjennom prosjektperioden, har forskerne fire anbefalinger til andre kommuner:
Annonse
1. Sett boligens betydning for bærekraftig samfunnsutvikling på agendaen.
Kommunene må ta eierskap til den sosiale dimensjonen i boligutviklingen og se sosial bærekraft i sammenheng med miljømessig og økonomisk bærekraft. De bør være konkrete på hva det innebærer for hvert enkelt prosjekt eller bydel.
2. Forankre behovet for å endre boligutviklingen i kommunen.
Politisk engasjement og vilje til endring er avgjørende. Samtidig er ikke politiske mål alltid like godt forankret i administrasjonen. Det kan blant annet skyldes at konsekvensene av de politiske beslutningene ikke alltid er godt nok utredet, eller at det finnes interne målkonflikter mellom ulike enheter og ansvarsområder.
Derfor er det viktig å få fram et bedre grunnlag for å vurdere samfunnseffekten på lang sikt av en mer sosialt bærekraftige boligutvikling. Dette innebærer synliggjøring av sammenhengen mellom boforhold, helse, samfunnsdeltakelse og redusert ressursbruk.
3. Gi noen et tydelig mandat til å være pådriver og identifiser aktuelle pådriverroller.
Det er viktig å konkretisere hvem i kommunen som skal ha rollen som pådriver for boligutvikling, og hvordan pådriverne kan få et godt nok handlingsrom og støtte. Bopilot har vist at pådriverarbeidet i kommunen kan skje på mange ulike måter.
4. Bruk pilotprosjekter som endringsagenter.
En kommune kan være pådriver gjennom å initiere pilotprosjekter, eller den kan jobbe med tilrettelegging for at andre aktører kan få gjennomført forsøk som kan vise nye veier.
Det å definere nyskapende prosjekter som piloter, kan gi rom for å ta særlige hensyn eller legge forholdene spesielt til rette i saksbehandlingsprosessen – uten at det skaper presedens for andre prosjekter.
Forskningsprosjektet Bopilot ble til som en reaksjon på de utfordringene som finnes i dagens boligmarked og en frustrasjon hos enkelte kommuner på grunn av manglende muligheter til å påvirke boligutviklingen.
Trondheim og Bergen kommune gikk sammen med forskere ved Sintef Community og Fakultet for arkitektur og design ved NTNU om å etablere et forskningsbasert innovasjonsprosjekt.
I denne artikkelen er pilotarbeidet i Trondheim omtalt; arbeid og tiltak i Bergen kommune vil bli belyst i en egen artikkel. Norske arkitekters landsforbund og Husbanken har også deltatt som samarbeidspartnere i prosjektet.
Forskningsrådet finansierte prosjektet gjennom programmet FORKOMMUNE fra september 2018 til mars 2022.
