Nye boformer og fellesskapsløsninger er under planlegging i Norge. At flere bor sammen og deler funksjoner og plass, kan bidra til mindre forbruk.
– Kollektive boformer er også i tråd med FNs mål om sosial bærekraft. Slike boformer kan skape gode sosiale nettverk og bidra til at mennesker viser større omtanke for hverandre, sier Solvår Wågø, forsker ved Sintef
Hun og andre forskere har undersøkt erfaringer fra norske kollektiv, blant annet Villa Holmboe i Tromsø. Dette boligprosjektet ble satt i gang av åtte enslige tilflyttere. Etter en arkitektkonkurranse og byggeperiode stod boliger og fellesarealer klare for innflytting i 1988.
Villa Holmboe har siden hatt en stabil beboergruppe. Fire av de som fortsatt bor der, var med i starten.
Tradisjonell boligpolitikk gir få nye løsninger
Boligpolitikken i Norge er primært basert på at vi skal eie og bo i vår egen bolig. Bolig er den største investeringen i løpet av livet. Boligmarkedet er konservativt og få nye løsninger blir prøvd ut.
Villa Holmboe var imidlertid et slikt forsøk. Bofellesskapet ble svaret for en gjeng unge etablerere, mye på grunn av økonomiske hensyn og behov for støtte i hverdagen.
Beboerne forteller om et fortsatt tett og positivt fellesskap, selv om noen har valgt å flytte og nye har kommet til. Salg av boliger i Villa Holmboe viser at tilbudet oppleves som attraktivt også i dag, tretti år etter det ble bygd.
Gårdsrommet til Villa Holmboe er sørvendt og ligger godt beskyttet mellom boligfløyene.(Foto: Jan Martin Berg)
Deling gir fleksibilitet og begrensninger
Beboerne har delt areal i skiftende livsfaser. Også ved behov for litt mer plass, som når barna ble tenåringer og ville ha mer armslag.
Villa Holmboe har fleksibilitet. Dermed kunne beboere leie ut hybler i perioder hvor de hadde dårlig råd. Fellesarealet i tårnet ble en periode brukt til barnehage.
– Huset byr likevel på noen begrensninger. Behovet for større mangfold av beboere kunne trolig vært lettere å oppfylle om fellesskapet hadde vært større, med flere beboere å spille på, flere leilighetsstørrelser og rom for flere ulike husholdninger, sier Wågø.
Større fellesskap krever ofte flere regler og systemer. I Villa Holmboe er det en del tydelige regler, men også en god porsjon raushet og fleksibilitet. Beboerne har fortalt til forskerne at disse systemene har fungert.
Prioriterer fellesskap
Intensiteten på fellesskapet har variert noe over tid og gjennom ulike livsfaser.
Mange forteller med glede om den gang det var yrende liv, fellesaktiviteter og mange barn som myldret i svalgangen. Før hadde de fellesmiddager en gang i uka. Nå har de kanskje én i kvartalet.
Likevel gir flere uttrykk for at de godt kunne tenke seg flere fellesaktiviteter igjen nå når flere har fått bedre tid.
Tiden har gått. Beboerne har blitt eldre. Boligene var ikke planlagt spesielt for dette. Huset har trapper og dårlig tilgjengelighet med tanke på rullestol.
Annonse
Fellesskap og nærhet til noen man kan spørre om hjelp eller selskap er også viktig for en god boform i alderdommen. Beboerne har så langt prioritert fellesskapet framfor bedre tilgjengelighet. De har valgt å bli boende.
– De understreker imidlertid at de gjerne kunne tenkt seg å ha planlagt for bedre tilgjengelighet den gang det ble bygd, forteller Wågø.
Barnebursdag i Tårnet i Villa Holmboe.(Foto: Gudmund Sundlisæther)
Kollektive løsninger for framtidens boligbehov
I Norge har det tidligere vært vanlig å skaffe seg en tomt og bygge sitt eget hus. I dag krever fortetting andre utbyggingsformer. Utbyggere må derfor i større grad satse på kollektive boformer og deleløsninger for å møte framtidens boligbehov.
Erfaringene med å bo tettere på hverandre har gitt beboerne i Villa Holmboe mange positive opplevelser og støtte i hverdagen, viser studien.
Kanskje kan dette være en inspirasjon til å prøve ut nye boformer for andre? Salg av boligene i Villa Holmboe har vist at boligformen er ettertraktet for boligkjøpere på det åpne markedet.
– Villa Holmboe er et lite bofellesskap, men erfaringene er så gode at det burde inspirere flere til å prøve noe tilsvarende, sier Wågø
Hun og andre forskere har studert flere ulike modeller og konsepter,.
– Det kanskje viktigste er Vindmøllebakken i Stavanger. Der ble det lagt mye innsats i å etablere fellesskapet allerede før man flyttet inn. Det handler altså om mer enn å prosjektere fellesfunksjoner og fellesarealer, sier hun.
I Villa Holmboe var planleggingen og byggingen av husene et felles prosjekt. Beboerne ble tidlig godt kjent med hverandre. Vil en utbygger klare samme jobben på egen hånd?
Annonse
I forskningsprosjektet Bopilot i Bergen blir det nå testet flere nye modeller for samarbeid mellom utbygger og beboere. Dette skjer i en tidlig planleggingsfase.
Vil boligkjøpere vise interesse?
Studien viset ar nettverket i Villa Holmboe har fungert som erstatning for nær familie i nærheten, som flere manglet siden de var innflyttere til byen.
Wågø mener at boformen kan være et svar på samfunnsutfordringer som ensomhet, tidsklemma, behov for barnevakt og annen type hjelp. En kultur for å dele på både plass og utstyr i boligen, vil også gi et mer bærekraftig hverdagsliv.
Det gjenstår imidlertid mange spørsmål. Er kjøperne på boligjakt interessert? Hvordan kan utbyggere, kommuner og innbyggere samarbeide på nye måter? Hva er smart å dele? Hva bidrar til frustrasjon og konflikter i slike bofellesskap?
Hagerommet i Villa Holmboe er viktig for fellesskapet, spesielt sommerstid da alle trekker ut og møtes i hagen. Under koronaen ble hagerommet også veldig viktig for å kunne møtes og være sammen ute, med god avstand.(Foto: Gudmund Sundlisæther)
Mangler alternative tilbud i distriktene
I distriktene er alternative boformer totalt fraværende.
– Mange kommuner har behov for arbeidskraft og ressurser til å ta imot tilflyttere og flyktninger, men det fins ikke boliger, særlig ikke på leiemarkedet. Vi vet at flere friske eldre i både bygd og by ønsker seg en enklere hverdag og et mer sosialt liv. Et salg av eneboligen de bor i vil ikke vil finansiere en ny og mer tilpasset bolig, påpeker Wågø.
Hun mener det derfor er stort behov for nytenking rundt boligproduksjonen i norske byer og tettsteder. Beboere må bli invitert til å delta i planlegging og utforming.
I regjeringens nye strategi for en sosial boligpolitikk er behovet for utvikling og nytenkning løftet fram. Her heter det at kvalitetsboliger for hele livsløpet vil støtte opp under målet om et flergenerasjonssamfunn. Her skal det være plass for alle. Alle skal få mulighet til å delta og bidra.
Om studien av bofelleskap
Studien av Villa Holmboe og fra bofellesskap er finansiert av Husbanken. Målet har vært å få fram perspektiver som kan bringes videre i nye prosjekter.
– Villa Holmboe er et eksempel på et privat initiativ der man ønsket å dele og bidra til å støtte hverandre. Husbanken ønsket å hente ut erfaringer med denne boformen, som har eksistert over tid, sier fagdirektør Lene R. Edvardsen ved Husbanken nord, Hammerfest.
Forskerne har også underveis vært involvert i prosjektet «Bopilot», som undersøker kommunenes rolle som pådriver for nye boformer.
