Arrokoth, i all sin rødlige prakt.
Arrokoth, i all sin rødlige prakt.

På den pussige «Snømannen i verdensrommet» har det skjedd svært lite - det gjør den utrolig spennende for forskerne

Den kalles Arrokoth, og har nesten fått være helt i fred siden den ble til. Så kom vi og tok bilder av den.

Publisert

Romsonden New Horizons, som tidligere har utforsket Pluto, har seilt gjennom det ytre solsystemet i flere år.

Et av tingene som har dukket opp på oppdagelsesferden er dette iskalde og svært fjerne objektet - som også blir kalt snømannen av ganske åpenbare grunner.

Den har blitt døpt Arrokoth, som betyr «himmel» på språket til Powhatan-indianerne fra Virgina i USA.

Nå har forskningsresultatene begynt å komme fra målingene som New Horizons gjorde, da den suste forbi Arrokoth på første nyttårsdag i 2019.

Det viste seg at snømannen ikke egentlig lignet noe særlig på en snømann. «Underkroppen» er ikke en kule, men mer som en avlang og rund skive, som du kan lese mer om på forskning.no.

De to delene av objektet kalles også Ultima og Thule, men dette er uoffisielle navn, og kallenavnet har blitt Ultima Thule.

En rekke nye studier er publisert i Science om hva disse to klumpene som så vidt henger sammen, egentlig er for noe. Eller i hvert fall hva vi tror den er, basert på den korte tiden New Horizons fikk observert Arrokoth.

Forskerne kaller det et svært primitivt objekt. Primitivt i denne sammenhengen betyr at det nesten ikke har gått gjennom noen endringer siden det ble dannet, av den opprinnelige støvskyen som etter hvert ble til solsystemet.

Så hva har kommet fram om Arrokoth?

Årstider

Arrokoth er fryktelig langt unna. Den er hele 6,5 milliarder kilometer unna solen. Til sammenligning er det omtrent 150 millioner kilometer mellom solen og jorden. Ett Arrokoth-år, altså én runde rundt solen, tar nesten 300 jord-år.

Sollyset som når helt ut til Kuiper-beltet, området av solsystemet som New Horizons er på vei gjennom, er veldig svakt. Da blir det kaldt. Gjennom hele Arrokoth-året varierer temperaturen mellom -263 grader på det kaldeste, til -213 grader på det absolutt «varmeste».

Samtidig er det lite som forstyrrer Arrokoth og andre objekter som er langt der ute. Det er sannsynligvis lite meteoritter, og det er lite solstråling. I det hele tatt er det lite som skjer der ute, selv på lange tidsskalaer.

Dette gjør også at Arrokoth blir veldig interessant i historien om solsystemet. Sannsynligvis er dette en samling støv og gass som begynte å klumpe seg sammen til noe større - kalt planetisimaler. På ett eller annet tidspunkt stoppet denne prosessen opp. og Arrokoth ble et slags fryst tidsbilde.

Ikke spis isen

Vanlig is av vann har vist seg å være ganske vanlig ute i solsystemet. For eksempel i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter er det massevis av vann i form av is på asteroider, ifølge Popular Mechanics.

På dvergplaneten Pluto er det også funnet vanlig is, ifølge NASA, og mange andre steder - også i det ytre solsystemet. Det er også en diger isbre på Pluto, men det er ikke is slik vi kjenner det.

Pluto, i forsterkede farger.
Pluto, i forsterkede farger.

Men forskerne har ikke klart å plukke opp spor av vanlig is på Arrokoth. Det kan være der, men det er sannsynligvis gjemt under overflaten.

Det er en annen type is der, men den viser seg å bestå av metanol - et alkohol, og mest kjent som uønsket sprit.

Hvorfor det er metanol-is på overflaten til Arrokoth har ingen åpenbar forklaring, men dette har kanskje utviklet seg over millioner på millioner av år. Is av karbonmonoksid (CO) kan ha tatt opp hydrogenatomer, som har blitt lagt til litt og litt. Denne prosessen kan teoretisk sett danne metanol, ifølge forskningsartikkelen.

I tillegg til metanol-isen, virker det også som om overflaten har en rødlig farge. Den har en veldig jevn, rødlig farge som kan forårsakes av såkalte tholiner.

Dette er en kjemisk sammensetning som ikke finnes på jorden, men som har dukket opp flere steder i solsystemet. Det gir Pluto sin delvis røde farge, og har blitt sett på Charon.

Disse tholinene blir til ved at nitrogen og karbonforbindelser, for eksempel karbondioksid eller metan blir bombardert med kosmisk stråling over lang tid.

Tholiner er en pussig substans, som både kan være tjære-aktig og fast stoff. Forskeren Sarah Hörst har en god gjennomgang på nettsidene til Planetary Society om hva disse greiene egentlig er for noe.

Referanse:

Grundy mfl: Color, composition, and thermal environment of Kuiper Belt object (486958) Arrokoth. Science, 2020. DOI: 10.1126/science.aay3705 . Sammendrag