En kunstners fremstilling av en magnetar. Det er en død stjerne med ekstremt kraftig magnetfelt.(Illutrasjonsbilde: ESO/L. Calçada, https://www.eso.org/public/images/eso1034a/)
Astronomer har for første gang oppdaget et radioglimt fra vår egen galakse
Hurtige radioglimt fra universet har vært et mysterium siden 2007. Nå har forskere funnet kilden til et utbrudd i Melkeveien.
28. april 2020 sendte en magnetar i Melkeveien ut et radioglimt så sterkt at det ville blitt oppfattet fra en annen galakse.
Teleskoper flere steder i verden rapporterte om den økte aktiviteten fra magnetaren som kalles SGR 1935+2154. Magnetarer er nøytronstjerner med ekstra kraftige magnetfelt.
Hurtige radioglimt eller fast radio bursts (FRB) er intenst energirike radiopulser som bare varer i millisekunder. På engelsk forkortes de gjerne som FRB-er.
Over hundre glimt er registeret. De fleste kommer fra plasser ufattelig langt unna.
Hendelsene ble ført opp i The Astronomer's Telegram, et nettsted der astronomer legger inn observasjoner for å raskt dele informasjon.
Aktiviteten så i begynnelsen relativ normal ut for en magnetar, skriver ScienceAlert, som først skrev om saken.
Men så, 28. april skjedde det noe spesielt.
Et intenst radiosignal flerret gjennom rommet. Det varte bare i en liten fraksjon av et sekund.
Canadian Hydrogen Intensity Mapping Experiment (CHIME), registrerte glimtet, som var så sterkt at systemet ikke helt kunne kvantifisere det, melder ScienceAlert.
STARE2 survey, et prosjekt som er laget spesielt for å oppdage radioglimt fra nære kilder, mottok også signalet, klart og tydelig.
«Vi konkluderer med at aktive magnetarer er en kilde til FRB-er på ekstragalaktiske avstander. Vi oppfordrer til observasjonsoppfølging», skrev forskerne i STARE2.
Annonse
- Hvis det samme signalet hadde kommet fra en nærliggende galakse, ville det sett ut som en FRB for oss, sier astronom Shrinivas Kulkarni ved Caltech til ScienceAlert. Han jobber med STARE2 survey-prosjektet.
- Noe lignende har aldri vært sett før, sier han.
Ser ut til å passe
- For de fleste, så oppklarer det opprinnelsen til FRB-er som at de kommer fra magnetarer, sier Shrinivas Kulkarni.
Det må fremdeles grundigere analyser til, men signalet ser ut til å passe med det som karakteriserer hurtige radioglimt.
Likevel er glimtet er svakere enn de andre som er oppdaget. Hvis signalet hadde kommet fra den næremeste kjente kilden til et radioglimt utenfor Melkeveien, ville det det fremstått som en tusendel så sterkt, skriver Astronomy.
En død stjerne med ekstremt kraftig magnetfelt
Håkon Dahle er forsker ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo. Han skriver på e-post til forskning.no at den nye oppdagelsen er et viktig gjennombrudd i forståelsen av hurtige radioglimt.
- Det gir en første direkte link mellom et FRB-utbrudd og magnetarer, det vil si nøytronstjerner med eksepsjonelt kraftige magnetfelt av typenSGR, soft gamma repeater.
En nøytronstjerne er en av flere sluttfaser for en stjerne. Den er typisk ikke mer en 20 kilometer i utstrekning, men kan være opp til tre ganger så tung som sola. En bit av en nøytronstjerne på størrelse med en sukkerbit, ville veid like mye som Mount Everest på jorden.
Magnetarer er en type nøytronstjerne med ekstremt sterkt magnetfelt. Magnetfeltet er en milliard ganger sterkere enn jorden sitt, skriver ESO. Det er såpass at du ville blitt drept hvis du var 1000 kilometer unna. Magnetfeltet ville plukket elektroner ut av kroppen din til du gikk i oppløsning, skriver Astronomy.
Vridningen i magnetiske felt gir opphav til stjerneskjelv, ifølge ESO. Noen magnetarer er kjent for store utbrudd av gamma- og røntgenstråler, men ikke radioglimt, før nå.
- Vi er mange som har mistenkt at FRB-fenomenet er knyttet til magnetarer. Blant annet fordi de kraftige magnetfeltene er en plausibel kilde til energien som utløses i disse hendelsene. Da i forbindelse med plutselige stjerneskjelv. Og at den korte varigheten peker mot et kompakt objekt, skriver Håkon Dahle til forskning.no.
Han skriver videre at radioglimtet er en god del mindre energirikt enn de som er registrert tidligere.
- Så det er uklart om alle FRB-hendelsene kan forklares med den samme fysiske mekanismen. Såvidt jeg ser fra resultatene så langt, har man ikke målt spekteret til FRB-utbruddet fra SGR1935+2154 for å sammenligne med tidligere observerte FRB-hendelser.
- Gir den nyeste observasjoenen svar på hva som er kilden til fenomenet hurtige radioglimt?
-Det er en viktig ledetråd, men ikke nok til å slå fast at vi har det fulle og hele svaret, avslutter Håkon Dahle.