De gjentakende radioglimtene kom fra galaksen i midten. Den grønne sirkelen viser hvor.
De gjentakende radioglimtene kom fra galaksen i midten. Den grønne sirkelen viser hvor.

Et gjentagende radioglimt er sporet tilbake til denne galaksen

Kilden til utbruddene ligger nærmere enn de forskere har klart å stedfeste tidligere.

Publisert

Forskere har fulgt et gjentagende hurtig radioglimt, eller fast radio burst (FRB), tilbake til der signalene kom fra.

Radioglimt er intenst energirike radiopulser som bare varer i millisekunder.

Det første radioglimtet ble oppdaget i 2007. Det viste seg som en høy topp i måledataene fra et teleskop i Australia.

Siden da har forskere sett flere slike hopp i måledata. De kommer fra forskjellige steder langt ute i universet. Det er nå registeret over hundre tilfeller.

Men hva er det og hva er det som lager dem? Det er ukjent.

Gjentok seg

I 2015 oppdaget forskere for første gang at et av signalene gjentok seg. Dette utelukket noen av forklaringene på hva glimtene kan være.

Dersom glimtene for eksempel hadde skyldes at en nøytronstjerne kollapset og ble til et sort hull, så er det noe som skjer bare én gang. Det som lager glimtene som gjentas må være noe annet, noe som ikke ødelegges.

I fjor meldte forskere om funn av ytterligere åtte repeterende radioglimt. Et av signalene gjentok seg ti ganger, andre bare to.

Forskere forsøker å løse gåten ved å spore glimtene tilbake til dit de kom fra.

I armen på en spiralgalakse

Et internasjonalt team har samarbeidet for å finne ut hvor det gjentakende radioglimtet FRB 180916.J0158+65 stammer fra.

Glimtet ble oppdaget av CHIME-teleskopet i Canada i 2018. Studien er nå publisert i tidsskriftet Nature.

Utbruddene kommer fra en nokså stor spiralgalakse, 500 millioner lysår unna. Den ligner vår egen.

Kilden befinner seg i en av armene på spiralen, nokså langt ut i det som kalles det diffuse området – her foregår det stjernedannelse.

Galaksen ligger for langt unna til at forskerne kan bestemme akkurat hvor signalene kom fra, men de har snevret det ned til et område på 7 lysår i diameter.

FRB 180916.J0158+65 er med det den femte kilden til radioglimt som festes til et opprinnelsessted. Bare ett annet radioglimt som gjentok seg er blitt sporet opp før.

Hva er det som glimter til der ute?
Hva er det som glimter til der ute?

Nærmere jorden

Håkon Dahle er forsker ved Institutt for teoretisk astrofysikk, UiO. Han har sett på den nye studien.

- Det er spesielt interessant at dette er en FRB som ligger vesentlig nærmere enn de man har klart å lokalisere tidligere, skriver Dahle på epost til forskning.no.

- Det er derfor lettere å studere i detalj de fysiske forholdene i området hvor radiosignalene kommer fra.

Forskerne bak studien tror kilden kan være nærme nok til at de også kan lete etter stråling fra andre bølgelengder, slik som synlig lys og røngtenstråling, i følge en pressemelding fra Mc Gill University.

Likheter og forskjeller med tidligere funn

Hva som kjennetegner galaksene utbruddene kommer fra, og hva som kjennetegner miljøet der, kan utelukke eller styrke forskjellige forklaringer.

– Sammenlignet med den eneste andre kilden til repeterende hurtige radioglimt som er lokalisert, er det både likheter og forskjeller, sier Dahle.

Radioglimtene som nylig er undersøkt kommer fra en stor galakse som har hundre ganger flere stjerner enn vertsgalaksen til den andre radiokilden, FRB121102.

En kanskje enda viktigere forskjell, sier Dahle, er at FRB 180916.J0158+65 befinner seg i en galakse hvor det er mye mer grunnstoffer som er tyngre enn hydrogen og helium - fem ganger mer enn i vertsgalaksen til den andre kilden.

– FRB121102 befinner seg i en galakse med egenskaper man forbinder med eksotiske, uvanlig kraftige stjerne-eksplosjoner som hypernovaer og gammaglimt, sier Dahle.

FRB 180916.J0158+65 derimot, er i en galakse som ligner vår egen.

– Det svekker teorier som knytter hurtige radioglimt til slike ekstreme eksplosjoner.

Magnetarer?

– Likheten mellom de to radiokildene er at de begge ser ut til å befinne seg i områder med aktiv stjernedannelse. Det kan tyde på at vi har med relativt unge objekter å gjøre, sier Dahle.

Han har tidligere trukket frem et fenomen knyttet til nøytronstjerner som en mulig forklaring. En nøytronstjerne er en rest etter en svær stjerne som har gått igjennom en supernovaeksplosjon.

– De nyeste funnene er helt forenlig med at kildene er knyttet til nøytronstjerner med ekstremt kraftige magnetfelt, såkalte magnetarer. Selv om magnetarer er stjernerester, er de rester etter massive, kortlivede stjerner som ofte ikke har rukket å bevege seg så langt fra stjernedannelsesområdet som de kommer fra.

Ved å spore flere radioglimt tilbake til sine kilder kan forskere etterhvert nøste seg frem til hva som skaper glimtene.

Situasjonen minner om da forskere oppdaget gammaglimt. Det viste seg å komme av kollapsende stjerner eller kolliderende nøytronstjerner.

Gammaglimt har siden den gang blitt brukt til å fortelle mer om universet.

– Gammaglimt har vært en gullgruve for forståelsen av kompakte objekter, gravitasjonsbølger og fysikken rundt dannelsen av tyngre grunnstoffet. Vi har lært vanvittig mye ved å studere dem, sa Dahle tidligere til forskning.no.

Det gjenstår å se om også radioglimt kan gi viktig, ny innsikt.

Referanse:

B. Marcote, m.fl.: «A repeating fast radio burst source localized to a nearby spiral galaxy», Nature, 6. januar 2020. Sammendrag.