Dette er en illustraasjon av en FRB som kommer til jorda. De forskjellige fargene viser at signalet kommer i forskjellige bølgelengder til jorden. (Bilde: Jingchuan Yu, Beijing Planetarium)
Dette er en illustraasjon av en FRB som kommer til jorda. De forskjellige fargene viser at signalet kommer i forskjellige bølgelengder til jorden. (Bilde: Jingchuan Yu, Beijing Planetarium)

Hva er de mystiske signalene fra rommet?

Nå vet vi mer om de ekstremt kraftige, raske radiopulsene fra galakser langt, langt unna.

Publisert

Fenomenet kalles Fast Radio Burst (FRB) eller raske radiopulser på norsk. FRB-ene ble oppdaget i 2001, og vi vet enda ikke hva det er eller hvor det kommer fra.

Radiosignalene er svært kraftige, men også veldig spredt. På grunn av denne høye spredningen tror forskere at signalene har reist ekstremt langt før de treffer teleskopene på jorda. De kan komme fra andre galakser. Noen har til og med spekulert i om romvesener har en finger (eller tilsvarende) med i spillet, ifølge New Scientist.

Men en stor, internasjonal forskergruppe har nå prøvd å løse noen av gåtene rundt FRB-ene. Sporene peker ikke mot romvesener. Resultatene er publisert i Nature.

Ekstremt sjeldne?

FRB-ene er ekstremt raske, og varer bare i noen millisekunder. Dermed blir de nesten aldri oppdaget når de skjer, men forskerne finner sporene i arkivert datamateriale fra radioteleskoper her på jorden.

Forskere ved Carnegie Mellon-universitetet i Pittsburgh i USA identifiserte en ny FRB for en liten stund siden, og forskergruppen har gjennomanalysert dette radiosignalet.

Det er bare oppdaget en liten håndfull FRB-er, så signalene kan være sjeldne, eller de kan være godt gjemt blant all datastøyen fra verdensrommet.

Forskerne har måttet ta på seg roller som kriminaletterforskere for å finne ut hvor dette signalet kan ha kommet fra.

Vridd og bøyd

Når signalet reiser gjennom et ukjent antall lysår for å komme til jorden, blir det påvirket av alle mulige hindringer på vegen.

Forskerne har prøvd å spore signalet bakover, for å se om det gikk an å finne ut mer om hvor det kom fra. FRB-en kom fra samme retning som der stjernebildet vannmannen ligger.

Det viste seg at signalet hadde blitt vridd som en vinopptrekker på vei mot jorden. Det kan bare ha skjedd ved at signalet gikk gjennom et ekstremt kraftig magnetfelt.

Ved å måle hvor mye signalet hadde blitt vridd, fant forskerne ut hvor kraftig magnetfeltet måtte være for å endre signalet på denne måten.

Men et så kraftig magnetfelt finnes ikke vår eget nabolag. Signalet har stort sett reist gjennom tomrom på veien mot solsystemet, så magnetfeltet må eksistere ved FRB-ens kilde.

Utrolig, latterlig langt unna

Men hvor kan denne kilden være? Ved å undersøke radiobølgene på et knøttlite detaljnivå mener forskerne at de har en viss ide.

– Det kan være mellom 6 milliarder og 100 millioner lysår unna, sier Kiyoshi Masui til National Geographic. Han er forsker ved Universitetet i British Columbia, og har ledet den nye studien.

Et lysår er avstanden lys kan reise på ett år, og hvis vi tar inn over oss at lyset reiser nesten 300 millioner meter på et sekund, blir denne distansen ufattelig.

Puslespillbrikkene begynte å falle på plass, og forskerne mener FRB-en kommer fra en samling med store, massive stjerner i en galakse langt, langt unna.

I et slikt stjernefelt vil det være digre stjerner som kollapser og eksploderer. Dette kalles supernovaer. Supernovaer kan bli til magnetarer når de kollapser, en nøytronstjerne-variant.

Magnetfelt

Dette er små stjerner med enorm masse. Magnetarene kjennetegnes ved et superkraftig magnetfelt. Disse magnetfeltene er flere hundre millioner ganger kraftigere enn de kraftigste magnetene vi klarer å lage.

Forskerne tror at signalet har passert gjennom magnetfeltet til en magnetar. Dermed spekulerer de også at FRB-er er et voldsomt utbrudd fra en magnetar, men det er foreløpig bare kvalifisert gjetning. Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål rundt FRB-er.

Det er også umulig å peke på en definitiv kilde. Masui sier til NatGeo at FRB-en kan ha kommet fra 100 forskjellige galakser i den retningen.

Magnetar slik en kunstner ser det for seg. (Foto: (Bilde: ESO/L. Calçada))
Magnetar slik en kunstner ser det for seg. (Foto: (Bilde: ESO/L. Calçada))

FRB-en passerte også gjennom to forskjellige felt med ionisert gass på vei til jorden, tror forskerne. Men FRB-en er kraftig nok til kanskje å ha reist flere milliarder lysår før det nådde oss her på jorden.

Referanse:

Masui mfl: Dense magnetized plasma associated with a fast radio burst. Nature, desember 2015. DOI: 10.1038/nature15769. Sammendrag