Tanken om at det skulle gjemme seg biologisk liv i atmosfæren rundt Venus – en planet som er så brennende varm (465 grader i gjennomsnitt! ) at bly og tinn når smeltepunktet sitt – virker utrolig.

Men etter at forskere i 2020 fant uforklarlige spor av gassen fosfin, som skilles ut av bakterier og derfor assosieres med liv, høyt oppe i planetens skyer, har muligheten for liv blitt debattert.

Nå kommer det imidlertid kjedelige nyheter til de som hadde et spinkelt håp om at det kunne være liv på søsterplaneten vår. I en ny studie i tidsskriftet Nature Astronomy fastslår et team av biologer at det vannet som finnes i skyene rundt Venus, er så utilgjengelig for liv at forestillingen om liv i planetens atmosfære – foreløpig – må erklæres død.

– For meg avgjør studien debatten. Jeg mener at det ikke lenger gir mening å diskutere om det kan være liv på Venus ut fra det vi vet om planeten, sier Kai Finster, som er professor ved Institutt for biologi ved Aarhus Universitet og forsker på astrobiologi.

João Mendonça, som er seniorforsker hos DTU Space og forsker på Venus, går ikke like langt:

– Jeg vil ikke si at det av avgjort, men det virker enda mer usannsynlig, sier Mendonça. Ingen av de to forskerne har vært involvert i den nye studien.

100 ganger under grensen for liv

I den nye studien har forskerne målt den såkalte vannaktiviteten i Venus-atmosfæren. Vannaktiviteten er et mål for hvor tilgjengelig vann er for mikrobiologisk liv.

– Vann er ikke et tegn på liv i seg selv. Det er en forutsetning for at det kan være liv. Hvis vannaktiviteten er høy nok, kan mikroorganismer leve i vannet, forklarer Kai Finster.

– Det har vi visst i årtusener. Det er derfor at vi har saltet mat før vi fikk kjøleskap, og derfor vi legger til sukker når vi lager syltetøy. Salt og sukker nedsetter vannaktiviteten og gjør matvarene våre utilgjengelige for mikroorganismer.

Ifølge den nye studien er vannaktiviteten i skyene rundt Venus mer enn 100 ganger under grensen for hva som kreves for at det kunne være liv.

Laboratoriestudier har vist at biologisk liv trenger en vannaktivitet på minst 0,585. Vannaktiviteten i skyene rundt Venus er under 0,004, blant annet på grunn av svovelsyren i skyene.

Og for å sette ting i en sammenheng, har matvarer som frysetørkede grønnsaker, cornflakes og noen typer kjeks, som varer nærmest evig fordi de ikke kan brytes ned av bakterier, en vannaktivitet på mellom 0,3 og 0,2.

Kokt suppe på en bisetning

At Venus-atmosfæren likevel ser ut til å være utilgjengelig område for det livet vi kjenner fra jorden, kommer ikke som en overraskelse på Kai Finster:

– Jeg har hele tiden vært veldig skeptisk til ideen om at funnene av fosfin på Venus skulle være et tegn på liv. Det har vært basert på et veldig svakt signal, sier han.

Debatten begynte altså i 2020 med en artikkel der forskere skrev at de hadde funnet små mengder fosfin høyt oppe i atmosfæren til Venus, der det er noe kjøligere. Fosfin-funnene kunne ikke forklares kjemisk, og derfor skrev forskerne at en biologisk forklaring på funnet ikke kunne utelukkes.

– Hele den senere diskusjonen har basert seg på den lille bisetningen som det er kokt så mye suppe på at den så å si har fått sitt eget liv, forklarer Finster.

Senere har forskere diskutert fram og tilbake om det kunne være basert på en feilmåling.

– Det har vært en stor diskusjon der det har blitt neglisjert at vi faktisk vet veldig lite om den merkelige biokjemiske prosessen bak hvordan fosfin oppstår på jorden. Derfor har det på mange måter også vært en litt absurd diskusjon, sier Finster.

– Det forfriskende i den nye artikkelen er at de ikke går inn i debatten om fosfinfunnene, men at de angriper debatten fra en helt annen vinkel. Det er et veldig godt og viktig bidrag, legger han til.

Det erklærer seniorforsker João Mendonça seg enig i. Han var «veldig overrasket» over fosfinfunnene fra 2020 og har senere savnet innspill til debatten fra ulike fagområder, sier han:

– Vi astronomer har ikke den grunnleggende kunnskapen om vilkårene for liv. Derfor er det viktig at biologene kommer på banen og sier at «ut fra det vi vet om livet på jorden, så er det veldig usannsynlig med liv i Venus-atmosfæren».

Muligheter for liv i Jupiters atmosfære

Studien åpner til gjengjeld opp for at Jupiters atmosfære kan inneholde biologisk liv.

Forskerne har målt vannaktiviteten i alle planetene i solsystemet, og i noen deler av Jupiters atmosfære kan den være over 0,585 – minimumsgrensen for livet på jorden.

Det er for øvrig funnet fosfin i Jupiters atmosfære, men her har forskere funnet en kjemisk forklaring. Så det har aldri blitt tolket som et tegn på liv.

Forskerne i den nye studien skriver imidlertid at andre forhold i sammensetningen av Jupiters skyer utfordrer ideen om at det kan være liv der. Derfor skal man være forsiktig med å overfortolke det funnet.

Forskerne fant for øvrig også at vannaktiviteten i atmosfæren av resten av vårt solsystems planeter – det vil si Mars, Saturn, Uranus og Neptun – var for lav til å støtte liv.

– Man skal huske at alt dette bygger på de forholdene vi kjenner fra jorden. Og det er helt rimelig, for ellers ender vi i diskusjoner der det er ikke noen grenser for fantasien, påpeker Kai Finster.

– Når det er sagt, så er det fortsatt god grunn til å utforske andre planeter og lære mer om hvordan for eksempel fosfin fungerer på Venus. Dermed lærer vi også noe om jorden, sier han.

Spennende nytt verktøy

Den store nyheten i den nye studien er egentlig forskernes metode. Å måle vannaktivitet som ett av flere elementer når vi undersøker vilkårene for liv i andre planeters atmosfære, åpner for nye perspektiver i romutforskningen.

– Det er ikke en metode som jeg har arbeidet med før, men som forskerne skriver, kan den også brukes til å undersøke forholdene på eksoplaneter (planeter som går i bane rundt en annen stjerne enn solen, red.), og det gir spennende perspektiver, sier Finster.

– Det er viktig skritt fram mot å vurdere eksoplaneters potensial for liv. Først må man selvfølgelig finne vann i atmosfæren, og så undersøke hva atmosfæren består av, og derfra kan man undersøke om vannet på planeten er tilgjengelig for liv.

João Mendonça fra DTU Space kaller metoden for «et nytt redskap i verktøykassen» i jakten på liv på andre planeter. Det er nemlig veldig vanskelig å undersøke overflaten til de fleste planetene, og derfor leter astronomene ofte etter spor etter liv i planeters atmosfære.

– Tidligere har vi astronomer sett mye på temperaturer når vi har undersøkt om det skulle være muligheter for liv i en planets atmosfære. Men må vi se på flere faktorer. Vannaktivitet virker som et veldig nyttig redskap, sier han.

– Så det er absolutt et nytt verktøy i verktøykassen. Ikke minst i framtiden, når vi skal lete etter liv i planeter utenfor solsystemet vårt. Jeg er sikker på at det kan gi oss en glimrende input til arbeidet vårt.

Mens vi har kartlagt nesten 4500 eksoplaneter utenfor solsystemet vårt, vet vi fortsatt ikke hvordan atmosfæren på jord-lignende eksoplaneter ser ut. Det er imidlertid planlagt at James Webb-teleskopet og European Extremely Large Telescope i henholdsvis 2022 og 2024 vil gi oss nye observasjoner av atmosfæren fra jord-lignende eksoplaneter.

– Når vi har de dataene, vil vi kunne bruke dette nye verktøyet, avslutter Mendonça.

Referanse:

John E. Hallsworth mfl.: Water activity of Venus’s clouds too low to sustain life. Nature Astronomy, 2021. (Sammendrag) DOI: 10.1038/s41550-021-01391-3

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.