På Tromsø Geofysiske Observatorium ved UiT Norges arktiske universitet sitter Magnar Gullikstad Johnsen og kollegene hans og følger med på blant annet jordas magnetfelt og den øvre atmosfæren.

Her er de rigget for å overvåke jordmagnetismen, som er nær knyttet til nordlys og for å overvåke nordlyset i sanntid, som er nær knyttet til romværet – altså solas aktivitet.

– Romvær og endringer i magnetfeltet rundt jorda kan forstyrre mange ting. Vi vet at både laks og brevduer kan komme ut av kurs når det er nordlys, fordi de bruker magnetfeltet til å finne veien. Noen tror det også er derfor hvalen kan svømme på land, men det vet vi for lite om enda, forteller Gullikstad Johnsen.

– Vi har en observasjonsforpliktelse som går tilbake til da Nordlysobservatoriet ble etablert på 1920-tallet, forteller Gullikstad Johnsen.

– Du kan si at vi følger med på «klimaendringene» til nordlyset og dets tilknyttede prosesser; hvordan det endrer seg over tid, forklarer nordlysforskeren.

Observatoriet har 20 magnetometerstasjoner i Norge, blant annet på Dombås, Bjørnøya, Jan Mayen, Ny Ålesund og i Tromsø. Gullikstad Johnsen er vitenskapelig ansvarlig for magnetometernettverket.

Hjelper olje-industrien å bore riktig

Ved UiT har forskerne bidratt med sin kompetanse til olje- og gassindustrien i flere tiår, for å gjøre boringen i berggrunnen etter råolje og gass enklere og mer presis.

Når de borer etter råolje, borer de gjerne horisontalt inn i reservoaret. Boret er utstyrt med et magnetometer, slik at de vet hvilken retning de borer i.

Når nordlysaktiviteten er sterk, skjer det ofte at magnetfeltet endrer seg så mye at borene kan komme ut av kurs. Det kan være katastrofalt.

– Det er flere grunner til at varslinga er viktig, sier Gullikstad Johnsen.

Det ene er økonomisk – ved å bore mest mulig presist, vil vi kunne øke utvinningsgraden av oljereservoaret. Vi kan bore mange brønner i samme område og få ut mer olje.

– Men det viktigste er sikkerhetsmessig. Det gjelder å treffe og ha høy presisjon i boringa. Det er nesten som å finne nåla i høystakken, sier Johnsen.

Han mener beredskapen og kunnskapen om romvær i oljeindustrien burde vært bedre.

– Feilboring og oljeutslipp kan få katastrofale følger for naturmangfoldet. Vi varsler romværet, men jeg mener oljeindustrien ikke har god nok beredskap dersom det skulle skje en feilboring. Sjansen er liten, men den er absolutt reell, sier Johnsen.

Kan slå ut strømnettet

Strømselskaper og kraftforsyning er andre som trenger kunnskapen til nordlysforskerne. Når det er nordlys, dannes elektriske strømninger i bakken. De går inn i kraftnettet og kan gjøre stor skade på transformatorer og forårsake strømbrudd.

I 2003 mistet store deler av Malmö fylke strømmen i mange timer på grunn av en kraftig solstorm. Det har også skjedd i Quebec i Canada.

Noen timer i mørket er kanskje ikke så farlig for hver og en, men dersom strømbrudd rammer sykehus og andre livsviktige funksjoner, kan det i verste fall få konsekvenser på liv og død.

Johnsen og kollegene følger med på solas utbrudd og får også varsler fra kollegaer i utlandet. Slik kan de varsle i forkant hvis noe alvorlig er på vei, slik at vi kan sikre sårbar infrastruktur.

De som trenger beredskap for å takle solstorm, får rådgivning fra nordlysvarslerne.

– Vi bidrar til å redusere tida det tar å oppdage hva om er galt. Vi kan raskt identifisere dersom det er romvær som er årsaken til at noe går galt, forklarer Gullikststad Johnsen.

Fortsatt i tidlig fase

– Hva skjer om forskerne oppdager at en stor solstorm er på vei?

– Som regel kan vi oppdage at en større solstorm er på vei to–tre dager før den treffer jorda. Vi kan også se fenomener som kan gi opphav til stormer i god tid, slik at de ikke kommer overraskende over oss.

– Da varsler vi våre kontakter i oljeindustrien, Statnett, Norsk Romsenter og flere andre kanaler, forklarer Johnsen.

Selv om romværvarsling har røtter tilbake flere hundre år, er utviklingen av den fortsatt i en tidlig fase.

– Vi pleier å si at vi er nå der værvarslinga var for hundre år siden. Vi har ikke forsket like lenge på romvær som på annet vær, sier han og legger til:

– Derfor er det så viktig med grunnforskning på dette. Jo mer vi forstår, jo mer kan vi utvikle varsling og forutsigbarhet av romvær, mener Magnar Gullikstad Johnsen.

Artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet

UiT er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra UiT Norges arktiske universitet?

• 

  Antibiotikaresistens er uunngåeleg. Så kva kan vi gjere?

• 

  – Trump fremmer anti-kvinnehelse, anti-migranter og anti-klimaendringspolitikk

• 

  – Russiske myndigheter utnytter vår felles krigshistorie og sympati

• 

  Hva skjer om du drikker for mye energidrikk?

• 

  Jordas fortid: Smeltende sjøis førte trolig til en betydelig avkjøling i Nord-Europa

• 

  Med dette superinstrumentet kan forskarane forstå større og meir komplekse molekyl

Les flere saker fra UiT Norges arktiske universitet her.