Molekylene som gir DNA-et vår koding, er også funnet i meteoritter, bekrefter ny forskning.
(Illustrasjon: Shutterstock/NTB)
Kom livet fra verdensrommet?
Forskere har nå funnet flere av livets byggesteiner gjemt inne i meteoritter.
Det er et stort spørsmål: Hvordan oppsto livet på jorden.
En ny studie, publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Communications, er kanskje et lite skritt på veien mot et svar.
Japanske forskere har funnet noen av de mest fundamentale ingredienser til DNA og RNA – livets byggesteiner – i meteoritter.
Nærmere bestemt har de funnet to ulike typer baser.
Alle baser nå funnet på meteoritter
DNA er i bunn og grunn satt sammen av tre ingredienser: fosfat, sukker og baser.
Mens de to førstnevnte gir struktur til DNA-et, står basene for informasjonen. Det er de som utgjør den genetiske kodingen ved alt kjent liv.
Basen kan enten bestå av purin, som det er to varianter av eller pyrimidin, som det er tre av.
Purin er funnet på meteoritter før, men det er første gang pyridin er funnet.
Basene i meteoritter kan ha bidratt til genetiske funksjoner før livets opphav, forteller astrokjemiker Yasuhiro Oba ved Universitetet i Hokkaido i Japan.
Hva er purin og pyrimidin?
DNA er laget av fire hovedbyggesteiner – baser som kalles adenin (A), tymin (T), cytosin (C) og guanin (G).
DNAs søstermolekyl, RNA, bruker også A, C og G, men bytter ut tymin med uracil (U).
Mens A og G er purin, er T, C og U pyrimidin.
Basene, som tidligere er sett i meteoritter, er begge purin, som er laget av et sekskantet molekyl fusjonert med et femkantet molekyl.
Det som så langt har manglet i romsteinene, er pyramidin, som er mindre strukturer som hver er laget av bare et sekskantet molekyl.
Kilde: space.com
Forsker: For små mengder
Det er imidlertid ikke realistisk at livet skulle ha oppstått fra det materialet fra meteoritter, mener forsker Tue Hassenkam ved Københavns Universitet.
– Det er så lite at det er vanskelig å se for seg at det blir noe av. Det er ikke nok til å starte liv. Dessuten mangler det både fosfat og sukker, sier Hassenkam.
Han legger til at det ikke er uvanlig å finne slike baser utenfor levende organismer.
– Det mest interessante er at teknologien nå har blitt så følsom at man nå kan bekrefte dette, forteller Hassenkam.
I studien brukte forskerne høyteknologi som opprinnelig var designet til bruk i farmasøytisk forskning til å finne baser i konsentrasjoner helt ned til en del per billion.
Disse nye teknikkene er minst 10 til 100 ganger mer følsomme enn tidligere metoder, skriver space.com.
Meteoride, meteor eller meteoritt?
En meteor har tre ulike faser:
- Når steinene glir rundt i verdensrommet, kalles de meteorider
- Er de på kollisjonskurs med jorden, får de en lang, brennende hale og heter meteorer
- Når objektet treffer jorden, kalles de meteoritter.
Diskusjon om livets opphav
Tue Hassenkam forteller imidlertid at studien fortsatt er spennende på grunn av en annen teori om hvordan livet oppsto.
– Siden 1970-årene har det vært akseptert at livet først oppsto rundt såkalte hydrotermiske skorsteiner på bunnen av Atlanterhavet, forklarer han.
Det er en struktur på havbunnen der oppvarmet vann strømmer ut og ofte inneholder en rekke ulike partikler.
– Men de siste årene har en annen teori fått innpass, fortsetter Hassenkam.
Han forteller at i denne teorien er det mer plass til meteoritter og refererer til teorien om at livet oppsto i pytter på land.
Denne «nye» teorien går ut på at livet oppsto rundt geysirer hvor bakken gjentatte ganger ble våt for så å tørke igjen. Det kan ha gitt gunstige forhold for kjemiske forbindelser som er nødvendige for liv, forteller Hassenkam, som selv har forsket på denne teorien.
– Denne teorien har blitt mer og mer anerkjent for det viser seg at disse pyttene kunne ha lagd det livet er laget av. Pyttene kunne også ha fått ingredienser fra verdensrommet, sier han.
Diskusjonen om livets opphav er fortsatt pågående, men slike studier hjelper oss med små skritt videre.
– Det er jo spennende. Det er skapelsesberetningen vår vi snakker om. Det er forklaringen på at vi står her i dag og kan snakke sammen. Det er interessant naturvitenskapelig, men også rent filosofisk, sier Hassenkam.
Referanser:
Yasuhiro Oba mfl.: Identifying the wide diversity of extraterrestrial purine and pyrimidine nucleobases in carbonaceous meteorites. Nature Communications, 2022. DOI: 10.1038/s41467-022-29612-x
Bruce Damer og David Deamer: The Hot Spring Hypothesis for an Origin of Life. Atsrobiology, 2020. DOI: 10.1089/ast.2019.2045
Tue Hassenkam mfl.: AFM Images of Viroid-Sized Rings That Self-Assemble from Mononucleotides through Wet–Dry Cycling: Implications for the Origin of Life. Life, 2020. DOI: 10.3390/life10120321
Hvordan havnet basene på meteorittene?
Det finnes to sannsynlige teorier, ifølge Tue Hassekam:
1. Støvpartikler:
– Det finnes en Nasa-studie fra 2015 som eksperimenterte med ideen om at materialer som utgjør basene, ble samlet sammen på små støvkorn som svevde rundt i rommet. Materialene og støvet ble deretter dekket av is, og gjennom mange år, med solens UV-stråling som katalysator, oppsto basene, forteller Hassenkam.
2. Smeltet is inne i meteorittene:
– I asteroider som opprinnelig har bestått av stein og is, er isen smeltet og blitt fanget inne i asteroidene. Det har gitt mulighet for kjemiske reaksjoner. Også her kunne de rette materialer kanskje ha funnet sammen.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
