Metylkvikksølv er en giftig form av kvikksølv som lett absorberes fra mage- og tarmkanalen og kan forårsake en rekke helseproblemer. Metylkvikksølv utgjør en betydelig trussel mot marine dyr på toppen av næringskjeden.

En ny studie bekrefter at arktiske arter av disse dyrene har høyere konsentrasjoner av metylkvikksølv i vevet sammenlignet med dyr lavere i næringskjeden.

– Konsentrasjonene av metylkvikksølv øker brattere gjennom næringskjeden i Arktis, enn det som er observert i flere tidligere studier, spesielt på lavere breddegrader, sier Anders Ruus. 

Han er én av forskerne bak studien. 

Avtale om reduksjon

Kvikksølv er utbredt over hele verden og flytter seg over lange avstander fra utslippskildene. Det registreres større mengder kvikksølv i Arktis om våren enn andre årstider.

– Selv om det internasjonale samfunnet fikk en global avtale om reduksjon av kvikksølv på plass i 2013, så er miljøgiften fortsatt et problem i Arktis. En av de viktigste kildene til kvikksølvutslipp er utslipp fra gullgruver og kullforbrenning, sier forskningsdirektør Eldbjørg Heimstad ved NILU-Framsenteret.

• Les også: Bakterier beskytter isbjørnen mot kvikksølv

Som med metylkvikksølv, ser forskerne den samme trenden i målinger av stoffet selen – lave nivåer i zooplankton, høyere i fisk og fugl. Selen kan bidra til å spille en beskyttende rolle mot giftige effekter av kvikksølv.

– Mekanismene for dette er ikke helt kjent, men involverer sannsynligvis dannelse av metallbindende proteiner eller binding av kvikksølv i uløselige selen-forbindelser, sier Ruus.

Selen er et ikke-metallisk grunnstoff som er kjemisk beslektet med svovel og tellur. Det er sjeldnere enn sølv og er giftig i store mengder (over fem milligram daglig), men livsnødvendig som sporstoff. Sporstoffer er grunnstoffer som finnes i svært små mengder levende organismer, og som er nødvendige for livsprosessene hos planter, dyr og mennesker.

Mer hos krykkje enn hos alkekonge

Arbeidet inngår i Framsenterets forskningsprogram på konsekvenser av miljøgifter i nordområdene, der forskere fra åtte forskningsinstitusjoner har deltatt.

Forskerne gjorde målinger på zooplankton, fisk og fugl i og rundt Kongsfjorden på Svalbard gjennom tre perioder. Analysene er gjort ved en rekke norske laboratorier. 

Alkekongene, som spiser zooplankton, har lavere nivå av metylkvikksølv enn krykkjene, som spiser fisk og krepsdyr.

– Kvikksølvnivået var høyest om våren når metylkvikksølv også deponeres til is og land. Høye nivåer av selen om våren hos sjøfuglene indikerer at selen er viktig i avgiftingen av kvikksølv, sier forsker Geir Wing Gabrielsen ved Norsk Polarinstitutt.

– Funnene bekrefter tidligere forskning som viser at miljøgifter i større grad kan hope seg opp i det arktiske næringsnettet enn i systemer lenger sør, sier Ruus.

Referanse:

Ruus mfl: Methylmercury biomagnification in an arctic pelagic food web. Environmental Toxicology and Chemistry, august 2015, doi: 10.1002/etc.3143. Sammendrag