Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.

Stadig oftere låser hard snø og is beitene til planteetere. Lemen ser ut til å rammes spesielt hardt.
Stadig oftere låser hard snø og is beitene til planteetere. Lemen ser ut til å rammes spesielt hardt.

Få lyspunkter for natur og dyr i Arktis

Klimaendring i Arktis er mer ekstrem enn forventet. I Finnmark er nå nesten hver eneste vinter dårlig. Fremtidens Arktis vil ikke være det Arktis vi kjenner i dag, sier norske forskere.

Rolf Ims og Nigel Yoccoz, som er økologiprofessorer ved UiT, har forsket i en årrekke på hvilken effekt klimaendring har på økosystemene i Arktis.

Det de ser ute i naturen nå, er mer ekstremt enn de hadde forventet å oppleve.

– Jeg har akkurat kommet hjem fra feltarbeid i Valdres, der jeg har vært hvert år i 24 år. Der har det vært en rar vinter med mildvær som har smeltet bort nesten all snø. Det har vært lite snø og streng kulde, noe som har gjort stor skade på lyngvegetasjonen, sier professor Rolf Ims.

Han forteller at dette er noe de ser stadig mer både i fjellområder og i den nordlige barskogen.

Varmere klima gjør ikke alt grønnere. Det kan også bli brunere, forklarer biologiprofessorene Rolf Ims (til venstre) og Nigel Yoccoz.
Varmere klima gjør ikke alt grønnere. Det kan også bli brunere, forklarer biologiprofessorene Rolf Ims (til venstre) og Nigel Yoccoz.

Arktis blir tørrere og brunere

Ims forklarer at når det blir mildvær, så våkner eviggrønne planter fra dvalen. De mister kuldetoleransen de har. Så fryser de i stykker når det blir kaldt igjen.

– Dette ser vi mange steder, også i Arktis. Så alt blir ikke grønnere ved at klimaet blir varmere. Det kan også bli brunere, sier Ims.

Det som også skjer etter hvert som klimaet blir varmere, er at permafrosten smelter. Dette fører til at det kan bli tørke.

– Tørke og brann har vi sett mer av de siste årene. Vi har blant annet hatt store branner på tundraen både i Alaska og på Grønland. Dette er ikke noe man assosierer med tundra, forklarer professor Nigel Yoccoz.

Nordlige kontinentale skoger og Arktis er i utgangspunktet kjent for å være nedbørsfattige områder. Når i tillegg vannet forsvinner fra jorda, ved at permafrosten smelter på tundraen samtidig som fordampningen øker, da kan områder bli til ørken.

Yoccoz forteller at nedbørsprognosene for klimaendring er mer usikre enn temperaturprognosene. For eksempel vet vi ikke helt hvor mye nedbør det blir.

Ims og Yoccoz forteller om vanskelige forhold om vinteren når is dekker beitet og dyrene ikke finner mat. Her ser vi isdekket tundra på Varangerhalvøya.
Ims og Yoccoz forteller om vanskelige forhold om vinteren når is dekker beitet og dyrene ikke finner mat. Her ser vi isdekket tundra på Varangerhalvøya.

Økologisk og økonomisk krise

Mye av forskningen til Ims og Yoccoz foregår i Finnmark.

Der driver de prosjektet COAT – Klimaøkologisk Observasjonssystem for Arktisk Tundra. Målet med forskningen er å gi sikker dokumentasjon og tidlig varsling om effekter av klimaendringene på biomangfold, naturressurser og økosystemprosesser i norsk Arktis.

Dette skal gi grunnlag for god forvaltning og tilpasninger til klimaendring.

– Ettersom havisen i Arktis trekker seg tilbake, så havner økosystemet som er knyttet til havis, i trøbbel. På land ser vi at dyr som er avhengige av å grave seg gjennom snø, som for eksempel smågnagere, er i trøbbel. Det er selvsagt reindrifta, også, sier han.

Ekstreme vintre

Ims og Yoccoz forteller om ekstreme vintre med hard snø og vanskelige beiteforhold.

– Vinteren som har vært, var veldig vanskelig for reindrifta. Det var krise allerede i november i Finnmark, med mye is og hard snø. Det er uvanlig at en dårlig vinter begynner så tidlig. Det er en økonomisk krise og en krise for dyrene. De må fôres hele vinteren, sier Ims.

Dette skjer mye oftere enn før. Nå er det en dårlig vinter nesten hvert år.

– Også mindre planteetere påvirkes negativt av at beitene deres stadig hyppigere låses av hard snø og is. Spesielt ser dette ut å gjelde lemen, som er en nøkkelart i mange arktiske næringskjeder, sier Rolf Ims.

Når de typiske lemenårene faller bort, har det negative effekter både for arktiske rovdyr som spiser lemen og for plantene som nyter godt av at lemenene beiter og gjødsler dem.

Dårlige vintre også i Sibir

– Vår del av Arktis er relativt mild, og der skjer slike smelte-fryse-vintre av og til. Men i Sibir skjedde dette aldri tidligere. Nå ser vi det også der, sier Yoccoz.

Dette bekrefter at det atlantiske klimaet i Nord-Norge nå også sprer seg østover og nordover.

Forskerne forteller at det vinteren 2013 var krise på Jamal-halvøya i Sibir, der urbefolkningen driver med reindrift. Det fins nærmere 700.000 tamrein på halvøya.

– For første gang kom det kom kraftig regn på snøen midt på vinteren, etterfulgt av svært kalde temperaturer. Dette skjedde over store områder – flere titusenvis av kvadratkilometer. Det var omtrent som om hele Nord-Skandinavia skulle vært dekket av is, forteller Rolf Ims.

Titusener av rein døde

Innbyggerne som bor på Jamal, har liten kapasitet til å fôre reinsdyrene, og det er vanskelig å skaffe fôr.

– Det hele endte med at flere titusener av rein døde.

Ims forklarer at dette med fôring av rein er noe som reindrifta sliter med også i Norge. Det har fram til nå vært dårlig beredskap på dette i Norge, og det er ikke helt enkelt å fôre rein rent logistisk sett. Du kan ikke heller fôre rein med hva som helst.

– Disse tingene har vært varslet, men det har ikke blitt bygget opp noen beredskap. Forskere kan varsle om klimaendring, pandemier og andre ting i årevis. Men det er først når ting skjer, at man gjør tiltak, sier Ims.

Et reinsdyr har sultet ihjel i Finnmark fordi det ikke får tilgang på beitet gjennom hard snø og is.
Et reinsdyr har sultet ihjel i Finnmark fordi det ikke får tilgang på beitet gjennom hard snø og is.

Svalbard slår alle rekorder

– Nigel, jeg og mange andre forskere har varslet om dette i flere tiår, sier Rolf Ims.

– Men det som skjer nå, er mer ekstremt enn forventet. Svalbard har slått alle rekorder for mai måned. Og det kan slå i alle retninger: Varme, kulde, nedbør, og så videre. Variasjonen er større enn forventet. Og klimaforskerne er overrasket over at disse ekstremene kommer så tidlig, sier han.

Reindrifta sliter allerede.
Reindrifta sliter allerede.

Klimaendring måles jo mest i global gjennomsnittstemperatur. For alle klimamål gjelder slike gjennomsnitt. Men variasjon og ekstremer er også viktig.

Rolf Ims forteller at det nylig kom en stor ny rapport om effekter av klimaendringer på skogen i Norge. Her konkluderer forskerne med at nye ekstremer i form av tørke, stormer og store temperatursvingninger gjennom året vil ha større negative effekter enn endring i gjennomsnittstemperaturen på skogens evne til å lagre karbon, produsere treverk og huse biologisk mangfold.

– I verste fall kan én enkelt ekstremhendelse tippe hele økosystemet til en vesentlig dårligere tilstand, sier Ims.

Få lyspunkter

Det kan se mørkt ut for arktiske arter og økosystemer.

– At man ser på noen endringer som negative, er ofte avhengig av verdier. Vi kan miste arktiske arter som vi er glade i, men vi får i stedet andre arter, såkalte boreale arter, sier Nigel Yoccoz.

Han sier likevel at det er liten tvil om at det som skjer nå, er negativt for reindrift og samisk kultur.

– Hvis man er glad i dype skoger, kan klimaendringene muligens være bra. På lang sikt vil det nemlig bli flere trær og busker her i nord, sier Yoccoz.

– Jeg må si det er vanskelig å finne lyspunkter for arktiske arter og økosystemer. De kommer gradvis til å bli fortrengt over store områder - selv med de mest moderate klimaprognosene, sier Rolf Ims.

Han understreker at det fortsatt vil finnes dyr og planter. På lang sikt kommer det økosystemer som kanskje er noenlunde funksjonelle i et nytt klima.

– Men hvordan økosystemene kommer til å se ut – annet enn at de vil være svært annerledes enn det vi ser nå – er svært usikkert, sier Rolf Ims.

Powered by Labrador CMS