Har du et øye jeg kan få? Kan jeg få de parasittene? Kan jeg ta ut noen hjerneprøver? Se så mye fett dyrene har!
Det summer av liv og travle forskere fra mange ulike institusjoner samler inn prøver fra nylig felte svalbardrein i flerbrukshallen på Forskningsparken i Longyearbyen.
Språket veksler mellom norsk og engelsk – her er det forskere fra mange nasjoner.
Noen kutter dyr i to, andre studerer vom og innhold, og noen tar ut prøver fra organer. Kontrasten fra vakre snøkledde fjell og storslått natur er stor.
For en stakkars utenforstående er det litt overveldede å ta innover seg de mange synsinntrykkene fra hallen. Likevel, vissheten om at det som foregår i hallen, er viktig for forskningen, gjør at fokuset er på kunnskapen, som kommer ut av dette.
Forsyner prøver til 13 forskningsprosjekter
Flere jaktlag har vært ute og felt rein på Svalbard. Nå står forskere fra NINA, NMBU, Norsk Polarinstitutt, NTNU, UNIS, Nord universitet, Veterinærinstituttet og flere utenlandske institusjoner side om side for å samle inn prøver og data til sine respektive forskningsprosjekt.
Det er omfattende og inkluderer datainnsamling for 13 forskningsprosjekter.
– Jevnt over blir det samlet mellom 50 til 65 prøver fra alle dyr som har blitt felt. I tillegg utnyttes alle restene fra slaktene av forskere som studerer kadaverøkologi. Dette opplever vi som en særdeles god vitenskapelig utnyttelse av dyrene, sier forsker Vebjørn Veiberg ved NINA.
– Jevnt over blir det samlet mellom 50-65 prøver fra alle dyr som har blitt felt, sier forsker Vebjørn Veiberg.(Foto: Malin Andersson-Stavridis)
Skal studere innvollsorm, rein og klimaendringer
Hovedårsaken til at det er søkt om og organisert vitenskapelig felling av svalbardrein, er behovet knyttet til det treårige forskningsprosjektet «Understanding climate change impacts in an Arctic ecosystem: an integrated approach through the prism of Svalbard reindeer (PRISM)».
Prosjektet ledes av professor Leif Egil Loe ved NMBU og er et samarbeid med UiT, NINA, UiO og UNIS samt en rekke utenlandske samarbeidsparter.
Hovedproblemstillingene kretser rundt samspillet mellom innvollsormer (nematodiske parasitter), svalbardreinen som vertsart og hvordan klimaendringene påvirker dette samspillet.
En del av prosjektet skal se nærmere på hvordan de store klimaendringene har påvirket samspillet mellom svalbardreinen og noen av dens parasitter.
I tillegg skal forskerne studere reinens diett og mikroorganismer i mage-tarm og hvordan individuell tilpasninger og forskjeller påvirker mulighetene til å takle de miljømessige forholdene.
Flere kan få studere dyrene
– Fellingen av disse dyrene åpner derimot for at også andre prosjekter kan nyttiggjøre seg de samme individene. Derfor har vi prøvd å ha en åpen dialog mot andre prosjekter, forteller Vebjørn Veiberg.
Han er ansvarlig for planleggingen og gjennomføringen av aktiviteten knyttet til dette uttaket.
Annonse
– Noen har kommet til oss på eget initiativ. Andre har vi tatt kontakt med selv. En av disse er Veterinærinstituttet. Det har vært et stort puslespill rundt fellingene i fjor og i år, men vi har lykkes å gjennomføre dette på en måte som jeg oppfatter har vært fruktbar og tilfredsstillende for alle involverte, sier han.
Vilthelseansvarlig ved Veterinærinstituttet Knut Madslien (til venstre) sammen med forskerkollega Jørn Våge tar en kjapp undersøkelse av en reinbukk som nettopp er felt.(Foto: Mari M. Press/Veterinærinstituttet)
Overvåker helsa til reinen
For Veterinærinstituttet er det svalbardreinens helsestatus som er primærfokus.
Helsen til mennesker, dyr og miljø er knyttet sammen – det som ofte omtales med begrepet én helse.
For Veterinærinstituttet er økt helseovervåking av vilt på Svalbard viktig for å opprettholde en god og forutseende beredskap.
Vilthelseansvarlig på Veterinærinstituttet, Knut Madslien, forteller at de er her for å ta ut prøver for å studere forekomsten av blant annet sykdommen CWD, rabies og ulike parasitter.
Også en nesesvaber for å sjekke for korona blir gjort.
– Materialet vi samler inn her sendes til Veterinærinstituttets biobank og vil være viktig for forskningen og overvåkning i årene som kommer. Prøvene til biobanken på Ås vil også være viktig for andre fagområder og institusjoner, sier Madslien.
Han sier videre at prøver vil i fremtiden kunne gjøres tilgjengelig for eksterne veterinærmedisinske prosjekter etter en individuell vurdering av nytteverdi.
