Innerst i Kongsfjorden på Svalbard reiser Kronebreen seg som en stupbratt fjellvegg. Den mektige isbreen strekker seg ut i sjøen. Der fjordvann og is møtes, yrer det av sel, fugler og andre dyr på sommerstid når breen smelter.

I det brunfargede smeltevannet som stiger opp foran brefronten, finnes dyreplankton og andre næringsstoffer. Dette gjør området til et eldorado for dyr på jakt etter føde.

Men hva foregår ved de dynamiske brefrontene av betydning for klima?

Det vet forskerne for lite om i dag.

Supplerer klimamodellene

En viktig årsak til at vi vet lite om livet ved brefrontene, er at området er utilgjengelig for menneskelig ferdsel, selv om man sitter om bord i et større skip.

På kort varsel kan isbreer kalve og store isblokker dundre ned i havet.

Når isen treffer vannet, blir det bølger så store at de kan velte selv store båter.

Det er altså hensynet til menneskers liv og helse som gjør at klimatiske prosesser foran isbreer er lite utforsket. Det har etterlatt et kunnskapshull i forskningen.

– Samspillet mellom fjorder og isbreer har ikke vært grundig undersøkt. Derfor er ikke denne koblingen godt nok representert i hav- og klimamodeller, sier havforsker Arild Sundfjord ved Norsk Polarinstitutt.

Isbreene smelter

Vi trenger kunnskap om brefrontene. De anses som viktige for dyr på leit etter mat, på samme tid som det er bredt dokumentert at klodens isbreer smelter i et høyt tempo.

Isbrefronter er med andre ord svært aktuelle leveområder under press.

FNs sjette klimarapport, som nylig ble lagt frem, underbygger alvoret. Den slår fast at den globale oppvarmingen fører til urovekkende raske endringer i atmosfæren, i havet, på landjorda og på isdekte områder på land og til havs over hele kloden.

Nesten ti prosent av jorda er dekket av isbreer og iskapper. Den landbaserte isen har en betydelig rolle i det globale klimasystemet. Spesielt viktig er isbreer for regulering av havnivået.

Isbreer og iskapper i både Antarktis og Arktis har minket i størrelse de siste hundre år.

For Svalbard hvor om lag 60 prosent av landarealet er dekket av breer, er fremtidsprognosene for breene dystre.

– Forskning viser at smelting på isbreer på Svalbard vil øke mot år 2100 med økt oppvarming. I tidsrommet 2071–2100 vil breisen smelte mer enn fem ganger så raskt sammenlignet med perioden 1971–2000. Det vil si fra cirka 40 centimeter til 2,4 meter per år, opplyser isbreforsker Jack Kohler ved Polarinstituttet.

Inn i rød sone

Men kan ny anvendt teknologi bringe frem den manglende kunnskapen om samspillet mellom fjorder og isbreer?

Det håper forskerne. Denne sommeren har de gjort målinger i vannmassene utenfor brefronten til Kronebreen med hjelp av flere autonome fartøy eller roboter, som sendes inn foran breene.

Disse farkostene kan bevege seg både i luften, på havoverflaten og under vann mens de samler data.

Kronebreen er ideell til formålet. Det er en tidevannsbre. Det betyr at den har betydelig innflytelse på sirkulasjonen i fjorden.

I smeltesesongen om sommeren vil elvene som dannes under tidevannsbreene, renne ut under havoverflaten og danne en såkalt smeltevannssøyle.

Forskningen er i regi av Framsenteret-prosjektet Fjordic Freshwater Fluxes der flere institusjoner deltar. Målet er å finne ut hvor raskt isbreene smelter og hvordan smeltevannet fra breene endrer havet.

To grader varmere

Forskerteamet har spesielt undersøkt hvordan smeltevannet ved brefrontene påvirker tilstrømning av varmt havvann som kommer inn i fjorden fra Nord-Atlanteren, som har økt i omfang de siste 10–15 årene.

Vinterisen har som oftest uteblitt i Kongsfjorden, og stadig varmere atlantisk vann har trengt inn i fjorden. Fjordvannet er hele to grader varmere nå enn for få år siden, noe som også påvirker økosystemene og endrer biomassen i fjorden.

Atlantisk dyreplankton strømmet inn i Kongsfjorden fra sør og etablerte seg på bekostning av mer energirike arktiske dyreplanktonarter som trives best i kaldere vann.

Det kan skape ubalanse og mangel på mat i økosystemet, blant annet for planktonspisende sjøfugler, som alkekongen.

Foran brefrontene innerst i Kongsfjorden strømmer store mengder smeltevann med finkornede sedimenter opp og påvirker smeltingen, forteller Arild Sundfjord.

– Smeltevannet blandes sammen med varmere vann fra fjorden. Slik forsterkes smeltingen av brefrontene.

Håper nye verktøy gir svar

Under sommerens arbeid ble det gjort en rekke målinger både like foran brefronten og lenger ute i fjorden for å forstå samspillet mellom isbre, smeltevann og resten av fjordsystemet.

I tillegg til at dataene som samles inn brukes som rådata i forskningen, bidrar observasjonene til å utvikle modellverktøy som kan brukes til å forstå dynamikken i andre bre-fjord-systemer på Svalbard og andre steder i Arktis.

Det ble også filmet med drone når smeltevannet kom opp foran brefronten.

Når datamaterialet er analysert, vil vi endelig få vite mer om prosessene som foregår mellom isbreene og fjordvannet.

Referanse:

FNs klimapanel: Alvorlige klimaendringer er i full gang. Artikkel på Miljødirektoratets nettside, 2021.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt

Norsk Polarinstitutt er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk Polarinsitutt?

• 

  Hvordan kan fugleunger hjelpe oss å kontrollere miljøpåvirkningen fra forskningsstasjonen Troll?

• 

  Hvor er hval, hvalross, sel og isbjørn på Svalbard?

• 

  Hvor lyst må det være før alger kan vokse?

• 

  Polhavet vil være ugjenkjennelig i år 2100

• 

  Forskninga i Polhavet har nådd en milepæl

• 

  Kikker inn i fuglelivet med spesialkamera

Les flere saker fra Norsk Polarinstitutt her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER