– Her er havisen 40 centimeter tjukk! Vi kan jobbe på dette isflaket, seier havisforskar Dmitry Divine.

Divine fortøyer båten med isskruar til isflaket innafor Lovénøyane i Kongsfjorden.

Kvar vår sidan 2003 har Norsk Polarinstitutt overvakt havisen i fjorden på Svalbard.

– Havisen var tjukkare og tryggare før. Dei første åra køyrde vi med snøscooterar på isen, men med varmare klima er det umogleg no. Vi bruker for det meste småbåtar for å kome til dei stadene vi skal, seier Divine.

Saman med havisforskar Sebastian Gerland lastar han av forskingsinstrument. Gerland har vore med sidan byrjinga og er vitne til endringane i naturmiljøet.

Tynnare is, kortare sesong

Ny forsking viser at Arktis varmast opp omtrent fire gonger raskare enn resten av verda, og at temperaturane på Svalbard stig omtrent fire gonger raskare enn det globale gjennomsnittet.

Havisovervakinga i Kongsfjorden på Svalbard, som i år tikker inn på tjuande året, har blitt ein solid tidsserie som speglar klimaendringane.

– Tidsserien viser at dei ulike faktorane som bidrar til at havisen blir danna og at han veks, endrar seg. Til dømes kor kaldt det er i lufta, kor kaldt det er i havet og andre ting som spiller inn, som vêrperiodar og snødekke på isen, seier Gerland.

– Trendar som dette ser vi først når vi har observasjonar som strekker seg over sopass lang tid som to tiår. Om vi berre tar prøvar over to–tre år, så klarar vi ikkje å fanga opp endringane.

Den såkalla albedoen til havisen spiller ein avgjerande rolle i det globale klimasystemet.

Albedo er evna til overflater til å reflektere solstråling. Snødekt havis reflekterer om lag 80 prosent av strålinga, i motsetning til ope hav som absorberer meir enn 90 prosent og berre sendar 10 prosent tilbake til atmosfæren.

Havisen hindrar utveksling av stråling, varme og gassar frå atmosfæren som kan påverke vatnet. Men denne barrieren er i ferd med å forsvinne, visar resultat frå overvakinga.

Enkelte år innimellom kan det vere tjukkare havis eller veldig lite, men trenden over dei siste 20 åra er tydeleg.

– Havisdekket blir tynnare, og havissesongen har blitt kortare, seier Gerland.

Flyfoto frå Kongsfjorden før og no viser kva som skjer.

Først, i 2003: Tjukk fastis frå vest heilt ut til Storholmen (ved raudt merke), samt noko drivis utanfor Storholmen. Juttaholmen har svart merke. «Heile indre Kongsfjorden var dekt med solid fastis som vi kunne køyre snøscooter på», fortel Gerland.

Så, i 2023: Fastisen rekk berre til Lovénøyane lengst aust. Målingane frå i år viser at isen er betydeleg tynnare enn eksempelet frå 2003. Det var også lite snø på isen i 2023 samanlikna med 2003, som påverkar evne til å reflektere solstråling.

Sebastian Gerland har forska på havisen i Kongsfjorden sidan 1997.

Han borar igjennom isflaket fleire stader for å sjå kor mykje tjukkelsen varierer.

Tidsserien peiker på årsaker

Forskarane tar også isprøvar og undersøkjer snølaget på toppen. Dette gjer dei systematisk på fleire stader i fjorden kvar vår.

Driftsingeniørane frå Polarinstituttet bidrar også med observasjonar og teiknar iskart over fjorden gjennom issesongen. Dei gjer dette frå Zeppelinobservatoriet, som ligg i fjellet bak Ny-Ålesund forskingsstasjon, 472 meter over havet.

– Når vi tar dei same målingane i indre Kongsfjorden mange år på rad, finn vi det gjennomsnittlege isscenarioet i Kongsfjorden. Tilstanden brukar vi for å vurdere effekten av endringane som oppstår, seier Gerland.

Zeppelinobservatoriet ligg på fjellet, 472 meter over havet, bak Ny-Ålesund forskingsstasjon.

Sidan 2003 har ingeniørar ved Polarinstituttet her gjort observasjonar av is og teikna iskart.

Overvakinga i seg sjølv finn ikkje årsakene til klimaendringane, men kan vise kva for påverking som er sannsynleg og gje grunnlag for meir detaljerte studiar eller bli brukt inn i andre forskingsprosjekt.

– Kollegaer gjer eigne analysar av isprøvane for mellom anna å studere kva for rolle havisen spiller i utvekslinga av karbondioksid (CO2) mellom atmosfæren og havet. Når CO₂ blir løyst opp i havet, blir havet surare. Det har ei rekke konsekvensar for det marine økosystemet, seier Divine.

Målet er å gje styresmakter eit betre grunnlag for å forstå korleis og kvifor naturen endrar seg som følgje av naturleg eller menneskeskapt påverking.

Dmitry Divine med iskjerne som skal analyserast på laboratoriet ved Norsk Polarinstitutt i Tromsø.

Vendepunktet 2006

Polarinstituttet har tatt sporadiske målingar av havisen i Kongsfjorden sidan 1980, før det årlege overvakingsprogrammet begynte i 2003.

– Om du berre målar nokre år her og der, har vi færre år å samanlikne, og det er vanskeleg å sjå langtidsutviklinga. Med ein systematisk tidsserie kan vi lettare skilje ut enkelte år kor til dømes vêrsituasjonen var spesiell, seier Gerland.

Is og snø sender nesten 80 prosent av sollys tilbake til atmosfæren.
Evna til å reflektere lys er kalla «albedoeffekten».

Mindre havis kan ha stor betyding for klimaet.
Snø og is har høg albedo: Dei kastar tilbake mykje av sollyset som kjem inn mot jorda.
Det gjer at jorda blir kaldare.

Mørke overflater som hav har låg albedo og reflekterer lite lys.
Når meir sollys blir tatt opp, vil det bli varmare.

Året 2006 var eit uvanleg år i Kongsfjorden. Gerland opplevde høgare temperaturar enn han hadde opplevd på feltarbeid dei tidlegare åra.

Slike hendingar viser kvifor systematisk overvaking kvart einaste år er viktig. Hadde ikkje forskarane gjort feltarbeid dette året, ville dei ikkje fanga opp den her drastiske endringa.

– Eit anna viktig poeng er at dersom vi ikkje overvaker alle år, kan plutseleg eit avvikande år få ein sterkare representasjon enn det eigentleg burde ha.

Sebastian Gerland (til venstre) og Dmitry Divine har kort veg til havisen.
Her i arbeidsbåt ut frå Ny-Ålesund forskingsstasjon, som ligg ved Kongsfjorden.

Her er forskarane på isflaket med Ossian Sarsfjellet bak.

Målingane av snø og is blir seinare samanstilt med satellittbilete av andre forskarar.
Slik får dei meir oversikt over endringane i Polhavet.

Trappar opp arbeidet

Sjølv om tidsserien er blitt 20 år og har gitt mange resultat, ser Gerland ingen grunn til å gje seg. Snarare tvert imot.

Nye data på isutbreiing og iskart blir hyppig publisert og oppdatert på Norwegian Polar Data Centre. Desse dataa er opne og tilgjengelege for alle.

– For tida koplar vi Kongsfjorden-overvakinga til det tverrfaglege EU-prosjektet FACE-IT. Dette prosjektet samanliknar fjordar i Arktis kor havisen minkar og studerer konsekvensane for marine økosystem og lokalsamfunn i Arktis, forklarar Gerland.

Vitskapelege artiklar som er knytt til overvakinga, blir publisert i fagfellevurderte tidsskrifter.

Foto: Alle bileta av forskarane i felt er tatt av Trine Lise Sviggum Helgerud.

Referanser:

SA. Malin Johansson, Dmitry V. Divine mfl.: Consistent ice and open water classification combining historical synthetic aperture radar satellite images from ERS-1/2, Envisat ASAR, RADARSAT-2, and Sentinel-1A/B. Annals of Glaciology, 2020. Doi:10.1017/aog.2019.52

Olga Pavlova mfl.: Changes in sea-ice extent and thickness in Kongsfjorden, Svalbard (2003-2016). In Hop, H., Wiencke, C. (eds.): The ecosystem of Kongsfjorden, Svalbard. Advances in Polar Ecology, Vol. 2, 105-136, Springer Nature Switzerland AG, 2019. (Sammendrag) Doi.org/10.1007/978-3-319-46425-1_4

Ketil Isaksen mfl.: Exceptional warming over the Barents area. Sci Rep 12, 2022. Doi.org/10.1038/s41598-022-13568-5

Artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt

Norsk Polarinstitutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk Polarinsitutt?

• 

  Hvordan kan fugleunger hjelpe oss å kontrollere miljøpåvirkningen fra forskningsstasjonen Troll?

• 

  Hvor er hval, hvalross, sel og isbjørn på Svalbard?

• 

  Hvor lyst må det være før alger kan vokse?

• 

  Polhavet vil være ugjenkjennelig i år 2100

• 

  Forskninga i Polhavet har nådd en milepæl

• 

  Kikker inn i fuglelivet med spesialkamera

Les flere saker fra Norsk Polarinstitutt her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER