I dag 13. mai 2020 er det 90 år siden polfarer Fridtjof Nansen døde. Hvordan kan vi ha nytte av hans arbeid i dag?

Fridtjof Nansen ble fascinert av det polare da han som student var på tokt med selfangstskuta Viking til Nordishavet og Grønland i 1882. Seks år senere krysset han Grønland på ski. Elleve år senere startet han sin treårige Fram-ekspedisjon.

Målet var å vise at havstrømmene kunne føre et skip tvers over Polhavet, og kanskje så langt at selve polpunktet kunne nås.

Ekspedisjonen nådde ikke fram til Nordpolen, men Nansen og Hjalmar Johansen nådde lenger nord enn noen andre før dem: 86 grader og 14 minutter nord.

Professor Nansen

Nansen fikk bevist teorien om havstrømmen over Polhavet. De vitenskapelige resultatene fra ekspedisjonen ble publisert i seks bind og gitt ut i 1900-1906.

Etter Fram-ekspedisjonen ble Nansen utnevnt til professor i zoologi ved Kongelige Frederiks Universitet - nå Universitetet i Oslo. Han brukte stadig mer tid på oseanografi, altså studiet av jordas hav og sjøer. I 1908 ble stillingen hans gjort om til et professorat i oseanografi.

Nansens arbeid, publisert i 1909 sammen med Bjørn Helland-Hansen, var viktig for forståelsen av havstrømmene i Norskehavet. Nansen koblet også havsirkulasjonen i Polhavet med havområdene i sør.

Gjennom dette arbeidet synliggjorde han også hvordan hav og havstrømmer påvirker klimaet.

Arven etter Nansen

I 2018 startet prosjektet Arven etter Nansen, et gigantisk forskningsprosjekt som over seks år skal kartlegge endringer i klima- og økosystemet i det nordlige Barentshavet og de tilgrensende deler av polbassenget.

Åtte statlige og to private forskningsinstitusjoner og nærmere 200 forskere samarbeider om prosjektet, som har en budsjettramme på 740 millioner kroner.

Aldri tidligere i Norge har så mange forskere jobbet sammen i ett og samme prosjekt.

Storsatsingen finansieres av forskningsinstitusjonene selv, Forskningsrådet og Kunnskapsdepartementet.

Mens Fridtjof Nansen hadde sitt Fram-skip, legger Arven etter Nansen ut på tokt med det isgående forskningsskipet Kronprins Haakon.

Prøver å forutse hva vi kan vente oss

De studerer blant annet havområdet og havbunnen fra det sentrale Barentshavet og nordover inn i Polhavet.

– Ved å kartlegge variasjonen i temperatur og isutbredelse de siste titusenårene og sammenligne den med variasjonene i dag, kan vi bedre forstå naturlig variasjon og forutse hva vi kan vente oss i fremtiden. Variasjonen i temperatur og isutbredelse kan anslås fra kjerneprøver av havbunnen, forteller prosjektleder Marit Reigstad ved UiT Norges arktiske universitet.

Hun leder prosjektet sammen med Tor Eldevik ved Universitetet i Bergen og Sebastian Gerland ved Norsk Polarinstitutt.

De lever langs iskanten

Så hvorfor er Arven etter Nansen-prosjektet så viktig? Mer åpent vann langt nord på kloden påvirker alt fra store vindsystemer til varmeutveksling mellom hav og atmosfære. Dette påvirker igjen værforholdene på sørligere breddegrader.

Mye av ekstremværet som oppstår andre steder i verden, kan spores tilbake til endringer som skjer i Arktis.

Iskanten i Barentshavet er et særlig verdifullt og sårbart område i den norske forvaltningsplanen. Og debatten går nå om hvor iskanten skal gå.

Langs iskanten lever en rekke arter - fra de aller minste plankton til sel og store hvaler. Noen arter lever ved isen eller i vannet under den, mens andre lever på havbunnen og nyter godt av restene som synker ned fra den intense algeoppblomstringen som følger iskanten.

Hva skjer med disse artene når iskanten trekker mot nord? De lokale artene i den nordlige og arktiske delen av Barentshavet vil få konkurranse fra mer sørlige fiske- og planktonarter.

Hvor fort smelter havisen?

Hva skjer med artene som lever på 200-300 meters dyp når de kommer over i det dype Polhavet hvor det er opptil 3000 meter ned til bunnen? Kan de overleve der? Dette er problemstillinger som forskerne i Arven etter Nansen er opptatt av.

Vil det få noen konsekvenser for de fysiske prosessene rundt is, havstrømmer og atmosfære når iskanten trekker seg nordover? Det har lenge vært kjent at isdekket i Arktis krymper, men hvor fort smelter havisen?

Arven etter Nansen skal bidra til datamodeller som kan gi mer presise prognoser for hvordan isdekke, havmiljø og atmosfære utvikler seg i kort og langt perspektiv.

Lite kartlagt del av verden

Den nordligste delen av Barentshavet og den tilgrensende delen av polbassenget er en del av verden som i liten grad er undersøkt. Her er mye i endring. Det haster derfor å finne ut hvordan klima og økosystem fungerer og hvordan det responderer på klimaendringer, før hav og havbunn blir utsatt industriell utvikling og påvirkning.

– Kunnskapen vi har fra det sørlige Barentshavet er ikke direkte overførbar og gyldig lenger nord, fordi dette er et helt annet økosystem i stor forandring.

– Arven etter Nansen skal bidra til å skape kunnskapsgrunnlaget for en helhetlig økosystembasert og bærekraftig forvaltning av det nordlige Barentshavet og Polhavet i fremtiden, forteller Reigstad.

Arven etter Nansen er altså inspirert av Fridtjof Nansen, som bidro til å legge grunnlaget for den moderne klimaforskningen gjennom sine målinger av vannlag, vanntemperaturer og saltholdighet i det sentrale Polhavet.

– Siden Nansen i utgangspunktet var biolog, studerte han også livet i og under havisen mens han driftet over Polhavet. Denne evnen til å kombinere biologi og fysikk er også noe vi inspireres av i Arven etter Nansen, sier Marit Reigstad.

En ny generasjon polarforskere

– Det å forstå helheten og samspillet mellom klima- og økosystem i de nordlige havområdene er en viktig arv etter Fridtjof Nansen, og dette er noe som vi i Arven etter Nansen setter fokus på, sier Marit Reigstad.

I tillegg til ny kunnskap og bedre samarbeid, vil dagens prosjekt gi en ny generasjon polarforskere.

I dag er over 50 unge forskere med i forskergruppen gjennom PhD- eller postdoktor-arbeid. Disse forskerne utdannes til å håndtere stadig mer komplekse forskningsutfordringer.

Forståelse av samspillet mellom klima - og økosystem krever kunnskap på tvers av tradisjonelle fagdisipliner; at prosesser i atmosfæren, havisen, vannet og på havbunnen kobles sammen og forstås.

Samarbeid er nødvendig for å koble observasjoner i felt og modeller. Teknologer kan hjelpe med å forbedre observasjonene, og data må gjøres tilgjengelig for samfunnet.

– Arven etter Nansen legger grunnlaget for at vår forståelse av de nordlige havområdene og vår forskningskompetanse kan ta viktige skritt framover. På denne måten kan Nansens banebrytende arbeid videreutvikles gjennom nye generasjoner, sier prosjektleder Marit Reigstad.

Arven etter Nansen er et samarbeid mellom UiT Norges arktiske universitet, Havforskningsinstituttet, Meteorologisk institutt, Norsk Polarinstitutt, Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetssenteret på Svalbard, Nansensenteret (NERSC) og Akvaplan-Niva.

Artikkelen er produsert og finansiert av Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Meteorologisk institutt?

Derfor blir værvarselet aldri perfekt

Ny metode for varsling av vær i Arktis

Nå kan du sjekke luftkvaliteten der du bor