Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt - les mer.

Ekspedisjonen til Nordøst-Grønland i 1939 var spesiell på flere måter, ikke minst fordi det for aller første gang var kvinner med. Her er Brit Hofseth og Ebbe Arneberg.
Ekspedisjonen til Nordøst-Grønland i 1939 var spesiell på flere måter, ikke minst fordi det for aller første gang var kvinner med. Her er Brit Hofseth og Ebbe Arneberg.

Studenten var eneste kvinne på polarekspedisjon, og ble ærekrenket i roman etter sin død

Brit Hofseth døde 24 år gammel på et forskningsoppdrag. – Hun kunne blitt en kvinnepioner i norsk polarforskning, sier forsker.

På Tromsø gravlund står en liten gravstøtte med en bronseplate som lyder påskriften: «Geolog Brit Hofseth 24 aar.» Graven bærer preg av å ikke være stelt.

Hvem var Brit Hofseth?

– Hun var en ung ambisiøs geologistudent og den første kvinnelige forskeren som deltok på en norsk ekspedisjon til Nordøst-Grønland, forteller professor i litteratur Anka Ryall ved UiT Norges arktiske universitet.

Eneste kvinne på kullet

Ung som Hofseth var da hun døde i 1941, etterlot hun seg lite skriftlig materiale. Men det finnes en del fotografier, blant annet fra Grønlandsreisen, fortsetter Ryall som er i ferd med å skrive en bok om polare kvinneskikkelser. Brit Hofseth er viet et kapittel i boka.

– Hvis Brit ikke hadde gått ut av tiden bare 24 år gammel, kunne hun ha blitt en kvinnepioner i norsk polarforskning. Som geologistudent ved Universitetet i Oslo var hun eneste kvinne på sitt kull. Hun brøt med datidens normative kvinnelighet og var åpenbart selvstendig, ambisiøs, egenrådig og eventyrlysten, sier Ryall.

Men sitt korte liv til tross, Hofseth ble trolig den første kvinnelige norske forskeren som var hovedfiguren i en roman.

Bildene av Brit Hofseth formidler en intenst tilstedeværende, vital og leken ung kvinne. Her med hotellbestyrer Laura Borgen på Nordpolhotellet på Svalbard hvor Hofseth hadde sommerjobb i 1937.
Bildene av Brit Hofseth formidler en intenst tilstedeværende, vital og leken ung kvinne. Her med hotellbestyrer Laura Borgen på Nordpolhotellet på Svalbard hvor Hofseth hadde sommerjobb i 1937.

Fra Finnmark til hovedstaden

Brit ble født i Finnmark i 1917, men flyttet som barn til Kristiania med sin mor og søster. Som ung startet hun å studere geologi ved universitetet, og som hovedfagsstudent fikk hun i 1939 være med på en forskningsekspedisjon til Grønland med skipet «Polarbjørn».

Geologistudent Brit Hofseth i bukser og med en sigarett i hånden.
Geologistudent Brit Hofseth i bukser og med en sigarett i hånden.

Ekspedisjonen var i regi Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser (NSIU), forløperen til Norsk Polarinstitutt. Målet til Brit var å gjøre geologiske undersøkelser på Claveringøya.

Ekspedisjonsleder var John Giæver. En gruppe forskere fra Norge og Sverige deltok, i tillegg til kapteinen og flere fangstmenn, tre kvinner som var i følge med hver sin ektemann om bord og journalist Nils Johan Rud.

Rud skrev senere en heftig kjærlighetsroman basert på turen: Drivende grenser. Mange i reisefølget på Polarbjørn kan gjenkjennes i boka, deriblant Brit Hofseth.

Fremstilles som forfører

I boka omtales Hofseth som botanikeren Norunn, men i romanen er hun mer opptatt av å forføre mannlige ekspedisjonsdeltakere enn å forske.

Forskningen, i Norunns tilfelle botanikken, vies lite oppmerksomhet.

Forfatteren omskaper Brit Hofseth til en amoralsk femme fatale som forfører eller prøver å forføre den ene etter den andre av de mannlige reisekameratene. Han byr også på en rekke intime og seksualiserte beskrivelser av Norunn sammen med hennes utvalgte.

– Når Rud lar Norunn dø på slutten av boken sammen med en av sine elskere, fungerer det som en symbolsk understrekning av at kvinner som henne overhodet ikke har noe på arktiske ekspedisjoner å gjøre. Derfor tror jeg romanen kan brukes som en nøkkel til å forstå noen av de holdningen som har vært førende overfor kvinner i polarforskningen til ganske nylig, sier Ryall.

I boka Drivende grenser omskaper forfatteren Hofseth til en femme fatale som forfører den ene etter den andre. Her er hun med studenten Oscar Bang (t.v) og kaptein Kristoffer Marø.
I boka Drivende grenser omskaper forfatteren Hofseth til en femme fatale som forfører den ene etter den andre. Her er hun med studenten Oscar Bang (t.v) og kaptein Kristoffer Marø.

Døde brått

Den 17. april 1941 dør Brit, brått og uventet, under et forskningstokt i Troms for Norges Geologiske Undersøkelse. Det fortelles at hun segnet om på dekk, og at hun rett før hadde virket glad og viste ingen tegn til smerte. Hva hun eksakt døde av er ikke kjent.

Romanen Drivende grenser kom ut høsten etter at Hofseth var død. Men bildet som skapes av den unge studenten i boka, møter motbør av noen av hennes støttespillere som forsøker å stoppe den, uten hell.

Brit Hofseth gikk i land på Claveringøya for å utrette geologisk feltarbeid. Et par uker levde hun alene der med geologhammeren, proviant, telt og våpen.
Brit Hofseth gikk i land på Claveringøya for å utrette geologisk feltarbeid. Et par uker levde hun alene der med geologhammeren, proviant, telt og våpen.

Kolleger hyller Brit Hofseth

Men hvem var den virkelige Brit Hofseth, før hun opptrådte forvrengt i en roman?

Hun ble omtalt i en serie nekrologer og minneartikler. Flere av dem ble samlet i et minneskrift som ble utgitt våren 1942, noen måneder etter Ruds roman.

– I minneskriftet hylles hun av mannlige kolleger, blant dem den kjente svenske glasiologen Hans Wilhelmsson Ahlmann som var med på ekspedisjonen til Grønland. Hofseth fremmes som en kvinnelig pioner i geologien, en talentfull ung forsker, en kjær venn, til og med som et forbilde, forteller Ryall.

– Det er sannsynlig at minneskriftet hadde som formål å gjenopprette hennes gode navn og rykte etter det som noen nok mente var Ruds infame karaktermord, for her legger de uten unntak vekt på hennes arbeidsglede, kollegialitet og entusiasme for faget.

Ingen av minneartiklene stiller spørsmål ved Hofseths evner som forsker.

Brit Hofseth sammen med fangstmennene Henry Rudi (t.v.) og Schjølberg Nilsen utenfor en fangsthytte på Revet på Grønland.
Brit Hofseth sammen med fangstmennene Henry Rudi (t.v.) og Schjølberg Nilsen utenfor en fangsthytte på Revet på Grønland.

Seksualitet og drama selger

NSIUs ekspedisjon til Nordøst-Grønland i 1939 var spesiell på flere måter, ikke minst fordi det for aller første gang var kvinner med.

Hofseth blir av flere beskrevet som vakker og livlig, noe også bildene av henne under feltarbeid kan gi inntrykk av.

Rud var en etablert forfatter da han skrev Drivende grenser, og det er lett å forestille seg at å krydre polarromanen med seksualitet og drama, muligens ville øke interessen for boka.

Minneskriftet fra kollegene gir et annet bilde av Brit Hofseth enn hva romanen <span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Drivende grenser</span> gjorde.
Minneskriftet fra kollegene gir et annet bilde av Brit Hofseth enn hva romanen Drivende grenser gjorde.

Utfordret normen for kvinnelighet?

Men hva var det som gjorde at forfatteren fremstilte Hofseth og ikke de mannlige ekspedisjonsdeltakerne, som en forfører heller enn en seriøs forsker?

– Jeg har lurt på om kombinasjonen skjønnhet og fysisk overskudd, i en tid da normen for borgerlig kvinnelighet var et kontrollert, hemmet og selvbeskyttende kroppsspråk – kan være én av grunnene til at Rud som romanforfatter ble inspirert til å forvandle henne til en femme fatale, svarer Ryall.

Men resultatet ble ensidig. Boka solgte ikke spesielt godt, men de som leste den, kan ha trodd på narrativet, tror Ryall.

– Romanen kan ha påvirket det bildet mange fremdeles har av Brit Hofseth. Det er uheldig, fordi det gir henne ikke det ettermælet hun fortjener, som en ung kvinnelig og ambisiøs forsker i et mannsdominert miljø.

«Geolog Brit Hofseth 24 aar» står skrevet på gravsteinen på Tromsø gravlund.
«Geolog Brit Hofseth 24 aar» står skrevet på gravsteinen på Tromsø gravlund.

Ung og på jakt etter kjærligheten

På returen fra Grønland skal det ha skjedd «noe» mellom Hofseth og en ung student om bord. Det fremkommer i en brevkorrespondanse som Anka Ryall har lest.

Romanforfatter Rud må ha observert, for i Drivende grenser blir romansen fritt gjenfortalt.

– Dette kunne selvsagt ha vært like oppdiktet som de andre seksuelle forholdene romanen skildrer, men korrespondansen vitner om at det kan ha hendt i virkeligheten, forteller Ryall.

– Og hva så? Brit var 22 år, og det er vel å forvente at unge flørter og kanskje får seg kjæreste?

– Ja, det er jo naturlig at unge prøver seg frem på jakt etter kjærligheten, og noen ganger lykkes de, andre ganger ikke. Men Brit ser ut til å bli iakttatt og tillagt hensikter hun nok ikke alltid har hatt. Og om hun innleder et forhold til studenten, så blir det tatt til inntekt for at han var en av mange hun forfører underveis.

Polarområdene – arena for mannlig heltedåd

Det var få kvinner som oppsøkte polarområdene på den tida Hofseth virket. Tradisjonelt har polarområdene vært forbeholdt skjeggete menn, om vi går tilbake til 1800-tallet og tidlig 1900-tallet, polarheltenes gullalder.

Polarhistorien handler i stor grad om menn, om hvem som kom først, hvem oppdaget hva og heltehistorier rundt disse mennenes overlevelse i strabasiøse naturforhold.

– Når kvinnene omsider inntok polarområdene, ikke først og fremst som oppdagere, men gjerne som forskere, slik Brit Hofseth gjorde, utfordret de da stereotypien om polarområdene som forbeholdt mannlig heltedåd?

– Vi ser en dobbelthet. Mens kvinnelige polarforskere var ute for å observere polarområdene, var de så uvanlige at de selv ble gjenstand for andres vurderende og kritiske blikk. Kvinners deltakelse har altså vært med på å underminere mytene om Arktis som arena for mannlig mot og heltedåd, sier Ryall.

Geolog Brit Hofseth (1917 - 1941)

  • Født i Finnmark, flyttet som femåring med familien til Oslo.
  • Tok artium ved katedralskolen i Oslo i 1935.
  • Senere startet hun sine matematisk-naturvitenskaplige studier ved Universitetet i Oslo, hvor geologi utgjorde hovedfeltet.
  • Tok sin embetseksamen fire år senere med hovedkarakter meget godt.
  • Som student gjorde hun geologiske undersøkelser på Svalbard og Grønland.
  • Sommeren 1937 fikk hun seg et opphold på Svalbard. På turen var hun innom både Isfjorden og Kongsfjorden.
  • To år senere reiste hun til Grønland, og ble med ”Polarbjørn” til Øst-Grønland for å gjøre geologiske undersøkelser på Claveringsøya.
  • Etter Grønlandsturen fikk hun tilbud om studietid i Lund. Etter det var det håp om et stipendium til USA.
  • Innimellom studiene foretok hun kartleggingsarbeide for Norges Geologiske Undersøkelser (NGU).
  • Hofseth døde bare 24 år gammel under en reise i Troms hvor hun skulle samle inn materiale for NGU.

Kilde: www.polarhistorie.no

Powered by Labrador CMS