Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.

Hoppekreps fra Barentshavet er mat for fisk.
Hoppekreps fra Barentshavet er mat for fisk.

– Hvorfor er det så lite hoppekreps her?

Forskere finner få av de små krepsdyrene sør for polarfronten om våren, men mange nord for den. Nå leter de etter svar.

Forskningsprosjektet PolarFront skal kartlegge hvordan økosystemet ved polarfronten i Barentshavet fungerer. Forskerne undersøker alt fra små bakterier til store hvaler.

– Vi vet at området her er følsomt for endringer, men vi vet ikke på hvilke måter eller hvor mye det tåler, sier forsker Malin Daase.

Forskerne lurer på om vannskillet i den polare fronten fungerer som en vegg som skiller livet på hver side av fronten fra hverandre. Polarfronten er skillet i Barentshavet mellom relativt varme og salte vannmasser som opprinnelig kommer fra Atlanterhavet, og kaldere og ferskere arktisk vann

Malin Daase med en planktonhåv som fanger dyreplankton på ulike dybder i havet.
Malin Daase med en planktonhåv som fanger dyreplankton på ulike dybder i havet.

Hverken forskerne eller lodda finner hoppekrepsen

Dyreplankton som hoppekreps og krill er mat for fisk som lodde, sild og polartorsk, og er derfor en viktig del av økosystemet ved polarfronten. Forskerne undersøker mengden dyreplankton ved å bruke ulike planktonhåver og ekkolodd.

– Vi finner veldig få hoppekreps sør for polarfronten, sier Daase.

Hoppekreps er små krepsdyr som forekommer i enorme mengder. De er vanligvis 1–5 millimeter lange og lever både i hav og i ferskvann.

Daase og kollegaene har vært ved den polare fronten med forskningsfartøyet Helmer Hanssen. De er overrasket over hvor lite hoppekreps de finner sør for den polare fronten. Årsaken er ikke at hoppekrepsen har for lite tilgang på mat, her er det nemlig rikelig av alger som hoppekrepsen kan leve av.

Spesielt om våren er det viktig at hoppekreps utnytter algeblomstringen. Vekstsesongen for algene er kort så langt nord, og hoppekrepsen trenger all maten den kan få for å lage egg og utvikle seg.

Må legge egg om våren

Forskerne i PolarFront har også trålet for å undersøke hvor mye fisk det er i området. De får mye lodde med tomme mager.

– Enten har loddene spist opp hoppekrepsene for en stund siden, eller så har ikke eggene til hoppekrepsen klekket enda, sier Daase.

Daase forklarer at selv om de ikke blir spist, så vil få hoppekreps overleve vinteren på grunn av mat- og energimangel. Det er derfor viktig at hoppekrepsen legger egg om våren.

Torkel Granaas sjekker om hoppekrepsen har lagt egg på laben ombord forskningsfartøyet.
Torkel Granaas sjekker om hoppekrepsen har lagt egg på laben ombord forskningsfartøyet.

Har neppe klekket ennå

Studenten Torkel Granaas har gjort eksperimenter med hoppekreps for å se om de legger egg. Han teller hvor mange egg en hunn har lagt på 24 timer.

– Mange av hoppekrepsene har full produksjon av egg nå. Så grunnen til at det er få hoppekreps nå er sannsynligvis at de ikke har klekket ennå, sier Granaas.

Hoppekrepsen har en litt morsom måte å reprodusere seg på. På vinteren gir hannen sæden over til hunnen som bærer den i kroppen i lang tid. Rett før eggene legges i havet passerer de sæden og blir befruktet. Eggene flyter så rundt i havet til de klekkes og blir nye hoppekreps.

Påfyll fra sør

Det er også viktig med «påfyll» av hoppekreps som blir transportert med vannstrømmene fra Norskehavet til polarfronten.

– En ting vi prøver å finne ut er om dyreplankton vi finner langs fronten ble produsert her, eller om økosystemet er avhengig av at dyrene transporteres opp hit fra sør, sier Daase.

Hun sier at en av grunnene til at de finner så lite dyreplankton rett etter vinteren kan være at det ennå ikke har kommet påfyll fra lengre sør.

Det er stor forskjell i størrelse på de ulike typene hoppekreps i Barentshavet.
Det er stor forskjell i størrelse på de ulike typene hoppekreps i Barentshavet.

Hoppekrepsen nord for polarfronten er bedre tilpasset sen vår

– Vi finner mange flere og større typer hoppekreps nord for polarfronten, sier Daase.

Det er mange typer hoppekreps. Rundt den polare fronten er det tre: raudåte som er tilpasset forholdene i Atlantiske vann, og to typer ishavsåte som lever nord for den polare fronten. Ishavsåtene er bedre tilpasset til forholdene i det polare vannet.

– De typene hoppekreps vi finner i det polare vannet er mye større enn de vi finner i det atlantiske vannet, sier Daase.

Størrelsen gir dem bedre mulighet til å overleve. De må lagre mer fett i kroppen for å tåle at det blir lite algevekst i lang tid, for eksempel fordi isen smelter senere om våren.

Daase sier at grunnen til at de finner langt mer hoppekreps nord for polarfronten kan være at de arktiske artene er bedre tilpasset en lang vinter og klarer seg bedre enn raudåte sør for polarfronten.

Nå på våren har forskerne funnet ut at hoppekrepsen har nok mat på begge sider av polarfronten. De spiser alger som er rik på omega-3 fettsyrer. Hoppekrepsen lagrer fettreserver i en fett-sekk inni seg.

– Se så feit og fin den er, sier Daase.

Den øverste hoppekrepsen er feit og fin fordi den har en stor fettsekk. Den nederste er tynn med en liten fettsekk.
Den øverste hoppekrepsen er feit og fin fordi den har en stor fettsekk. Den nederste er tynn med en liten fettsekk.

Om PolarFront

  • Finansiert av Forskningsrådet.
  • Skal vare til 2024.
  • Samarbeidsprosjekt mellom Akvaplan-niva, som leder prosjektet, UiT Norges arktiske universitet, Norsk Polarinstitutt, The Scottish Association for Marine Science, Institute of Oceanology of the Polish Academy of Sciences og Memorial University of Newfoundland.
  • Energiselskapene Equinor og ConocoPhillips er partnere.
Powered by Labrador CMS