– Våre resultater styrker klimarapportenes konklusjoner om at menneskeskapt oppvarming påvirker smelting av havisen i Arktis, sier havforsker Katrine Husum fra Norsk Polarinstitutt.

Havisen i Arktis smelter mye mer hver sommer enn den legger på seg vinterstid. En ubalanse, som går i minus for havisen.

Siden 1979, da havismålingene startet i Polhavet, er sommerisen redusert med hele to tredeler.

Fremtidsprognosene er heller ikke spesielt lystige. Forskere anslår at sommerhavisen i Arktis kan forsvinne innen 2030.

Vinterisen, som normalt vil vokse i utbredelse og tykkelse når det går mot høst og kaldere dager, vokser heller ikke som den gjorde tidligere.

Klimaendringene skaper nye livsbetingelser

Årsaken til smeltingen er den globale oppvarmingen som skjer omtrent dobbelt så raskt i Arktis som andre steder på kloden. Dette er bredt dokumentert via forskning og fortalt om av FNs klimarapporter.

Disse endringene skaper nye livsbetingelser for natur og mennesker og skjer så raskt at flere dyr ikke har muligheten til å tilpasse seg, som isalger, ismåke og isbjørn.

Men hvordan så havisen ut i Arktis om vi går flere tusen år tilbake i tid? Og kan dagens klimaforskere dra nytte av kunnskap om fortidens isforhold?

Tilbake til siste istid

Sammen med forskerkolleger ved en rekke norske institusjoner har havforsker Katrine Husum undersøkt marine sedimentkjerner, hentet opp fra havbunnen i det nordlige Barentshavet.

De tar oss flere tusen år tilbake i tid.

I denne gråbrune gjørmen finnes rester etter ørsmå alger og plankton som gjør det mulig for forskerne å rekonstruere fordums havisutbredelse.

Forskerne fant tydelige spor av sesonghavis helt tilbake til siste istid.

– Analysene våre viser at det kontinuerlig har vært sesonghavis nordøst for Svalbard siden siste istid, sier Husum.

Undersøkelsene ble gjort nordøst for Svalbard i årene 2015–2018 og er den første studien som baserer seg på analyser av marine sedimentprøver fra denne delen av Barentshavet.

Fantes ikke menneskeskapte faktorer

Den siste istid startet i Nordvest-Europa for godt og vel 100.000 år siden og varte frem til for cirka 12.000 år siden. Da gikk vi inn i den mellomistiden som vi lever i nå.

Men selv om det har vært kontinuerlig med sesonghavis siden fjern fortid, mener forskerne det er store avvik mellom betingelsene som havisen eksisterte under da, kontra de siste tiårene.

Under siste istid fantes ikke menneskeskapte faktorer som trigget smelting av havisen. Industrialiseringen og klimagassene (CO2) som fulgte med den, tilhører den moderne tid.

Havisen fikk vokse og smelte – uforstyrret

I fortida fikk havisen utvikle seg i en naturlig rytme. Den smeltet om sommeren og la på seg igjen om vinteren, uten å gå i minus.

Fortsatt eksisterer havisen i en naturlig syklus med smelting og vekst, men nå utsettes den også for et ytre press på grunn av global oppvarming.

– Undersøkelsene våre tyder på at dagens havis-situasjon ligner på isforholdene rett etter siste istid. Forskjellen er at havisens utvikling nå ikke kan forklares utelukkende med naturlige drivkrefter fra atmosfære eller hav, sier Husum.

Styrker klimarapportenes konklusjoner

Oppvarmingen av kloden har en forsterkende effekt på smeltingen av havisen. Når isen smelter, blir havet mørkere, som betyr mindre tilbakestråling av varme i atmosfæren. I stedet varmes havet ytterligere opp.

– For å forstå dagens havissituasjon er kunnskap om fortidsklima nødvendig. Slik kan vi sammenligne funn over tid, som i neste runde gir oss økt forståelse av prosesser som påvirker havisen, svarer Husum.

Referanse:

Anna J. Pieńkowski mfl.: Seasonal sea ice persisted through the Holocene Thermal Maximum at 80°N. Communications Earth & Environment, 2021. Doi.org/10.1038/s43247-021-00191-x

Artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt

Norsk Polarinstitutt er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk Polarinsitutt?

• 

  Hvordan kan fugleunger hjelpe oss å kontrollere miljøpåvirkningen fra forskningsstasjonen Troll?

• 

  Hvor er hval, hvalross, sel og isbjørn på Svalbard?

• 

  Hvor lyst må det være før alger kan vokse?

• 

  Polhavet vil være ugjenkjennelig i år 2100

• 

  Forskninga i Polhavet har nådd en milepæl

• 

  Kikker inn i fuglelivet med spesialkamera

Les flere saker fra Norsk Polarinstitutt her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER