Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt - les mer.

Prøver fra havbunnen nordøst for Svalbard gav forskerne innsyn i hvordan havisen i området var for flere tusen år siden.

Flere tusen år gammel gjørme viste hvordan havisen smeltet i fortida

Dagens havis krymper i et høyt tempo, mens fortidas is fikk smelte og vokse uforstyrret.

– Våre resultater styrker klimarapportenes konklusjoner om at menneskeskapt oppvarming påvirker smelting av havisen i Arktis, sier havforsker Katrine Husum fra Norsk Polarinstitutt.

Havisen i Arktis smelter mye mer hver sommer enn den legger på seg vinterstid. En ubalanse, som går i minus for havisen.

Siden 1979, da havismålingene startet i Polhavet, er sommerisen redusert med hele to tredeler.

Fremtidsprognosene er heller ikke spesielt lystige. Forskere anslår at sommerhavisen i Arktis kan forsvinne innen 2030.

Vinterisen, som normalt vil vokse i utbredelse og tykkelse når det går mot høst og kaldere dager, vokser heller ikke som den gjorde tidligere.

I den gråbrune gjørmen fra havbunnen finnes rester etter fordums alger og plankton. Disse små organismene har forskerne undersøkt.

Klimaendringene skaper nye livsbetingelser

Årsaken til smeltingen er den globale oppvarmingen som skjer omtrent dobbelt så raskt i Arktis som andre steder på kloden. Dette er bredt dokumentert via forskning og fortalt om av FNs klimarapporter.

Disse endringene skaper nye livsbetingelser for natur og mennesker og skjer så raskt at flere dyr ikke har muligheten til å tilpasse seg, som isalger, ismåke og isbjørn.

Men hvordan så havisen ut i Arktis om vi går flere tusen år tilbake i tid? Og kan dagens klimaforskere dra nytte av kunnskap om fortidens isforhold?

Ismåken er avhengig av drivisen for å finne mat. Men når havisen krymper, forsvinner også noe av livsgrunnlaget til fuglen.

Tilbake til siste istid

Sammen med forskerkolleger ved en rekke norske institusjoner har havforsker Katrine Husum undersøkt marine sedimentkjerner, hentet opp fra havbunnen i det nordlige Barentshavet.

De tar oss flere tusen år tilbake i tid.

I denne gråbrune gjørmen finnes rester etter ørsmå alger og plankton som gjør det mulig for forskerne å rekonstruere fordums havisutbredelse.

Forskerne fant tydelige spor av sesonghavis helt tilbake til siste istid.

– Analysene våre viser at det kontinuerlig har vært sesonghavis nordøst for Svalbard siden siste istid, sier Husum.

Undersøkelsene ble gjort nordøst for Svalbard i årene 2015–2018 og er den første studien som baserer seg på analyser av marine sedimentprøver fra denne delen av Barentshavet.

Havforsker Katrine Husum har sammen med kolleger rekonstruert havisutbredelsen slik den så ut helt tilbake til siste istid.

Fantes ikke menneskeskapte faktorer

Den siste istid startet i Nordvest-Europa for godt og vel 100.000 år siden og varte frem til for cirka 12.000 år siden. Da gikk vi inn i den mellomistiden som vi lever i nå.

Men selv om det har vært kontinuerlig med sesonghavis siden fjern fortid, mener forskerne det er store avvik mellom betingelsene som havisen eksisterte under da, kontra de siste tiårene.

Under siste istid fantes ikke menneskeskapte faktorer som trigget smelting av havisen. Industrialiseringen og klimagassene (CO2) som fulgte med den, tilhører den moderne tid.

Prøvene ble hentet opp i det nordlige Barentshavet. Her forskningsskipet «Kronprins Haakon» på tokt vinteren 2021.

Havisen fikk vokse og smelte – uforstyrret

I fortida fikk havisen utvikle seg i en naturlig rytme. Den smeltet om sommeren og la på seg igjen om vinteren, uten å gå i minus.

Fortsatt eksisterer havisen i en naturlig syklus med smelting og vekst, men nå utsettes den også for et ytre press på grunn av global oppvarming.

– Undersøkelsene våre tyder på at dagens havis-situasjon ligner på isforholdene rett etter siste istid. Forskjellen er at havisens utvikling nå ikke kan forklares utelukkende med naturlige drivkrefter fra atmosfære eller hav, sier Husum.

Havisen smelter så raskt at flere dyr ikke har muligheten til å tilpasse seg.

Styrker klimarapportenes konklusjoner

Oppvarmingen av kloden har en forsterkende effekt på smeltingen av havisen. Når isen smelter, blir havet mørkere, som betyr mindre tilbakestråling av varme i atmosfæren. I stedet varmes havet ytterligere opp.

– For å forstå dagens havissituasjon er kunnskap om fortidsklima nødvendig. Slik kan vi sammenligne funn over tid, som i neste runde gir oss økt forståelse av prosesser som påvirker havisen, svarer Husum.

Referanse:

Anna J. Pieńkowski mfl.: Seasonal sea ice persisted through the Holocene Thermal Maximum at 80°N. Communications Earth & Environment, 2021. Doi.org/10.1038/s43247-021-00191-x

Arven etter Nansen

  • Forskningen er i regi av det nasjonale programmet Arven etter Nansen, i samarbeid med Framsenteret.
  • Arven etter Nansen er et arktisk forskningsprosjekt som skal gi kunnskap om et havklima og økosystem i rask endring.
  • Forskningsgruppen består av rundt 210 forskere fra ti norske forskningsinstitusjoner og har arktisk kompetanse innen fysisk, kjemisk og biologisk oseanografi.
  • Prosjektet varer i seks år (2018–2023) og finansieres av Norges forskningsråd og Kunnskapsdepartementet, i tillegg til institusjonenes egeninnsats.
Powered by Labrador CMS