Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse - les mer.

Fra fly kartlegger forskere Framstredet og samler inn magnetiske data. Dataene avslører historien om havbunnens spredning og omfanget av havskorpen i Framstredet.
Fra fly kartlegger forskere Framstredet og samler inn magnetiske data. Dataene avslører historien om havbunnens spredning og omfanget av havskorpen i Framstredet.

Havområde sprer seg saktere enn antatt

Spredningen av havbunnen i Framstredet mellom Svalbard og Grønland er mindre enn tidligere antatt.

Forskere har i flere år studert den 500 kilometer lange Knipovichryggen på havbunnen for å forstå den geologiske utviklingen i dette området.

Knipovichryggen er en undersjøisk fjellkjede i Framstredet

– Vi har tidligere avdekket at åpningen av Knipovichryggen mellom Grønlandshavet i sør og Polhavet i nord skjedde for 20 millioner år siden. Det er rundt 20 millioner år senere enn vi en gang trodde. Nå viser en forbedret skorpemodell at spredningen av havbunnen også er mindre enn forventet, forteller forsker Marie-Andrée Dumais ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Samtidig er grensen for den norske kontinentalskorpen i den nye studien blitt forskjøvet om lag 150 kilometer vestover sammenlignet med tidligere modeller.

Framstredet er havområdet mellom Grønland og Svalbard, oppkalt etter Fridtjof Nansens polarskute «Fram».
Framstredet er havområdet mellom Grønland og Svalbard, oppkalt etter Fridtjof Nansens polarskute «Fram».

Isfri dypvannsforbindelse

– Det er de globale platebevegelsene som påvirker spredningshastigheten og orienteringen. Mer og mer oppdager vi at de geologiske strukturene før åpningen indirekte også påvirket åpningen og havbunnsspredningen, sier Dumais.

Framstredet er den eneste dypvannsforbindelsen mellom Polhavet og resten av verdenshavene. Året rundt er dette stredet isfritt.

Terskelen mellom Polhavet og Framstredet er hele 2.545 meter dyp. Den nordligste delen av den midtatlantiske ryggen strekker seg gjennom stredet.

Havbunnsspredningen har dannet en riftdal som løper langs midthavsryggen. Fra havoverflaten er det over fem kilometer ned til det dypeste punktet.

Havbunnsspredning

Havbunnsspredning er dannelse av marin jordskorpe på jordplategrenser. Jordskorpe under verdenshavene dannes av vulkansk materiale som strømmer opp fra mantelen gjennom sprekker langs midthavsrygger.
Kilde: Store norske leksikon

Tidligere tiders klima

– Selv om vi har gjort mye arbeid, er åpningen av Framstredet fortsatt dårlig forstått. Men ny kunnskap om dette viktige området har stor betydning, blant annet ved framtidig utforskning av mineralressursene på havbunnen og eventuell leting etter olje- og gassressurser. Det er også nødvendig å forstå den platetektoniske rekonstruksjonen av Arktis for å kunne studere tidligere tiders klima i området, påpeker Marie-Andrée Dumais.

Det er nye, høyoppløselige magnetiske data fra flymålinger som avslører den komplekse historien rundt havbunnsspredningen i området.

Magnetiske metoder er de beste verktøyene for å undersøke geologien på havbunnen og bergartenes sammensetning.

Beskrevet og modellert utviklingen

Knipovichryggen begynte opprinnelig som en transformforkastning, en sidelengs forkastning som stoppet opp og senere utviklet seg til en spredningsrygg.

Den store forhøyningen utgjør grensen mellom de eurasiske og nord-amerikanske jordskorpeplatene.

Ved hjelp av de nye dataene har forskerne beskrevet og modellert utviklingen av jordskorpen, både i Framstredet og på kontinentalsoklene mot Svalbard og Grønland.

Resultatene av arbeidet er publisert i det åpne vitenskapelige tidsskriftet Tectonics.

Referanse:

Marie-Andrée Dumais mfl.: Crustal and Thermal Heterogeneities Across the Fram Strait and the Svalbard Margin. Tectonics, AGU - Advancing Earth and Space Science, 2022. Doi.org/10.1029/2022TC007302

Powered by Labrador CMS