Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.
Smelting av is på land får havet til å stige. Reduserte CO2-utslipp kan halvere vannmengden.
(Illustrasjonsfoto: Maria-José Viñas / NASA Earth Science News Team)
Havet stiger, men smeltevann fra is på land kan bli halvert
Det kan skje om global oppvarming blir begrenset til 1,5 grader.
Forskere har undersøkt hvordan is på land bidrar til havnivåstigning i det 21. århundre. De har nylig publisert en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Nature.
De har tatt med smelting fra verdens breer og innlandsisene på Grønland og i Antarktis.
Den internasjonale forskergruppen har beregnet at havnivåstigningen fra issmelting kan halveres i dette århundret. De skriver at det er mulig hvis vi oppfyller Parisavtalens mål om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.
Til sammenligning vil utslippene landene har forpliktet seg til nå, kunne gi en oppvarming på 2,8 grader.
– Vi har samlet kunnskap om smeltingen fra breer og innlandsis i ulike deler av verden, sier Heiko Goelzer, forsker ved Bjerknessenteret og forskningsinstituttet NORCE.
Tidligere er disse kildene studert hver for seg.
Heiko Goelzer har hatt ansvar for framskrivningene av smeltevann fra Grønlandsisen i tidligere studier og i denne. Arbeidet ble ledet av Tamsin Edwards ved King’s College i London.
Forskerne har brukt statistiske teknikker for å sammenligne en rekke simuleringer av issmelting i ulike scenarioer for fremtiden. Dette er de samme scenarioene som senere i år vil bli brukt i FNs klimapanels sjette hovedrapport.
Reduserer istap alle steder
Forskningen tilsier at å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, vil redusere istapet fra Grønlandsisen med 70 prosent og fra verdens breer med 50 prosent, sammenlignet med de utslippsreduksjonene verdens land har forpliktet seg til så langt.
Forskjellen tilsvarer en reduksjon i havnivåstigning fra 25 til 13 centimeter.
For Antarktis tilsvarer beregningene av smeltet is en global stigning i havnivå på fire centimeter, uavhengig av utslippsscenario. Det skyldes at det foreløpig er uklart om mer snø i det kalde innlandet vil veie opp for mer smelting ved kysten.
I et pessimistisk scenario med mer smelting enn snø, vil istapet i Antarktis kunne bli fem ganger så stort.
Krever ambisiøse forpliktelser
I en pressemelding fra King’s College sier Tamsin Edwards:
«Foran COP26 i november vil mange land oppdatere sine løfter om å redusere drivhusgassutslipp under Parisavtalen. Det globale havnivået vil fortsette å stige, selv om vi skulle stoppe alle utslipp nå, men vår forskning indikerer at vi kan begrense skaden. Hvis løftene var langt mer ambisiøse, kunne prediksjonene for havnivåstigning fra smeltende is reduseres fra 25 til 13 centimeter i 2100, med 95 prosent sjanse for å være mindre enn 28 centimeter, heller enn den nåværende øvre grensen på 40 centimeter. Det ville bety en mindre alvorlig økning i kystoversvømmelser.»
Breer og innlandsis står nå for omtrent halvparten av den globale havnivåstigningen. Resten skyldes i hovedsak at vannet utvider seg når det blir varmere.
Tamsin Edwards fortsetter:
«Vi brukte et større og mer sofistikert sett av klima- og ismodeller enn tidligere. Ved hjelp av statistiske teknikker kombinerte vi 900 simuleringer fra 38 internasjonale grupper for å forbedre vår forståelse av usikkerheten knyttet til fremtidsscenarioene. Antarktis er jokeren: uforutsigbar og kritisk for den øvre grensen av fremskrivningene. I et pessimistisk scenario finner vi at det er fem prosent sannsynlig at landisens bidrag til havnivået overskrider 56 centimeter i 2100, selv om vi begrenser oppvarmingen til 1,5 grader. Derfor må beredskapen overfor kystoversvømmelser være fleksibel nok til å kunne fungere for et større spenn i fremtidig havnivåstigning, til nye observasjoner og modeller kan gjøre Antarktis’ fremtid klarere.»
Referanse:
Tamsin L. Edwards mfl.: Projected land ice contributions to twenty-first-century sea level rise. Nature, 2021. (Sammendrag). Doi.org/10.1038/s41586-021-03302-y
Les også disse sakene fra UiB:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
