Stadig flere skip bruker Nordøst-passasjennå som klimaendringer smelter isdekket i Arktis. De store tankskipene som seiler denne ruten, står bak en økende del av CO2-utslippene i hav- og landområdene omkring Nordpolen.

– Selv om det finnes langt flere fiskefartøyer enn tankskip som frakter naturgass, står disse tankskipene for nesten 30 prosent av alle CO2-utslippene fra skipstrafikk i Arktis, sier Ekaterina Kim, førsteamanuensis ved Institutt for marin teknikk ved NTNU.

Antall tankskip, såkalte LNG-tankere som frakter gass, har økt i fra fire til 26 bare siden 2017. Samtidig var det 600 fiskerfartøyer i dette området.

Mindre is og flere skip

For å finne ut mer om skipstrafikken i Arktis har forskeren analysert data fra Arctis Ship Traffic Data, som viser både type fartøy, oppførsel og trafikktall. Dette har hun sett i sammenheng med utslippsdata av CO₂, nitrogenoksider (NOx), svoveloksider (SOx) og svevestøv.

Klimaendringene krymper isdekket i Arktis, noe som igjen gjør det enklere for skip å ferdes langs nordkysten av Russland, den såkalte Nordsjøruten.

De siste estimatene fra overvåkingsorganet Esa, som fører tilsyn med EØS/Efta-landene, anslår at det meste av Nordishavet er isfritt om sommeren så tidlig som i 2050.

Enhver økning i skipstrafikken, av fiskebåter, tankskip, lastebåter og også cruiseskip, fører til mer forurensing i Arktis.

- Samtidig som isdekket i Arktis krymper både på vinteren og sommeren finner stadig flere skip og båter veien nord. Trafikkøkningen langs nordsjøruten fører til at det slippes ut større mengder med CO₂ og annen luftforurensning, sier Kim.

Skipstrafikk og andre utslippsdata

Arctic Ship Traffic Data (ASTD) som Kim har brukt, er samlet inn av Protection of the Arctic Marine Environment (PAME), en av seks grupper i Arktisk råd.

PAME er et mellomstatlig organ som jobber med saker som angår de åtte landene i Arktis og urbefolkningen i nord. Gruppen rapporterer at det var 25 prosent flere fraktskip i Arktis i 2019 sammenlignet med 2013.

I den samme perioden økte det samlede antallet nautiske mil som fartøyene sto for med hele 75 prosent, til 10,7 millioner nautiske mil. Forskerne håper deres innsats kan bidra til bedre overvåking av risiko og mindre utslipp, til det beste for det marine miljøet.

– Vi bidrar med ny kunnskap som vi trenger for å øke sikkerheten rundt maritim aktivitet i Arktis, sier Kim.

Større tall og store tankskip betyr mer forurensning

Data viser at store gasstankere opererer langs nordsjøruten mellom juli til november. Men denne perioden har økt. I 2021 kunne gasstankerne også reise langs ruten i januar, februar og desember.

Nye reguleringer vil blant annet redusere mengden av svovel i tungoljen som skipene bruker som drivstoff. Likevel finner noen stater smutthull for unngå reguleringer som skal redusere utslipp.

– Vi vet ikke hvordan dette vil utvikle seg, sier Kim.

Unødvendig lange ruter

Nordsjøruten som går langs kysten av Russland gir skip fra Europa til Asia en snarvei som kan være opptil 40 prosent kortere enn for eksempel vanlige ruter gjennom Suez-kanalen.

Transporttiden kan reduseres med så mye som 10 til 15 dager.

Likevel byr ruten fortsatt på utfordringer. Isforholdene kan være uforutsigbare, og noen ganger kan skip trenge assistanse fra en isbryter eller en los.

Dette kan øke kostnadene og tida transporten tar. Om skipet bruker fossilt brennstoff, betyr økt transporttid også økte utslipp.

Rederiene vil som regel alltid forsøke å kutte kostnader. Men seilingsdata viser at skipene ikke alltid bruker de mest logiske rutene, ifølge Kim.

– Du skulle tro at frakteskip beveger seg fra A til B ved å bruke den korteste eller tryggeste ruten. En detaljert studie av oppførselen viser at skip i Arktis av og til beveger seg på underlige måter uten noen åpenbar grunn, sier hun.

Kim sier at disse mønstrene viser at transporten kan optimaliseres for å minimere forbruket av drivstoff, og dermed av utslipp.

– Kapteiner kan få insentiver som motiverer dem til å operere på grønnere måter, som ved å unngå unødvendige manøvrer, sier hun.

Fiskefartøyer bidrar også

De rundt 600 fiskefartøyene i det arktiske området slapp ut mest CO₂ før 2017, rundt den tida da antallet tankskip virkelig begynte å stige.

CO2-utslippene fra fiskefartøyene var på sitt høyeste i 2019, med utslipp på over 470.000 tonn, viser Kims analyser. Det samme året lå utslippene fra tankskip på 790.000 tonn, fra bare 24 skip.

Da Kim så på utslipp i Barentshavet, fant hun ut at fiskefartøyene og tankskipene hadde lignende utslipp i 2019, henholdsvis 557.000 tonn og 704.000 tonn. Barentshavet hadde også de aller høyeste utslippene i hele polarområdet.

Fiskefartøy er også rundt Svalbard. Kim fant at mens antallet fiskefartøyer går ned, har forurensningsnivåene her vært stabile, fordi størrelsen på hvert fartøy øker.

Verre i Østersjøen

De totale utslippene i Arktis er mye lavere enn i tett befolkede områder i sør.

– I den økonomiske sonen rundt Finland og Sverige, bidro passasjerskip med mellom 600.000 og 700.000 tonn CO₂ hvert år mellom 2012 og 2019. Det er nesten like mye som gasstankerne i Arktis, men konsentrert på et mye mindre område, sier hun.

Kim fastslår at det er viktig å huske at Arktis bør forbli forholdsvis uberørt sammenlignet med tettere befolkede områder i sør. Hun ser at skipstrafikken og forurensningen stadig øker. Arktis smelter raskt og hun er undrer på om reguleringene kan holde tritt med endringene.

– Skipstransport i Arktis bringer med seg lysforurensning, bråk, marint søppel og mer. Bare null aktivitet gir null forurensing, sier hun.

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Slik kan du redusere strømregningen

• 

  1.000 dager med krig i Ukraina – hva nå?

• 

  – Kvinner som har mistet et barn, fortsetter å få reklame og påminnelser om barnet som skulle vært der

• 

  Frivillige bør ikke bli venn med pasienten: – Kan havne i en følelses­messig skvis

• 

  Masterstudent fant klimatall som forskerne trenger

• 

  Neppe flere kriser enn før – men flere kriseoppslag

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER