En internasjonal studie viser at plastforurensningen har nådd alle områder i Arktis.

Det flyter store mengder plastavfall i Polhavet som er transportert dit av store elver, gjennom lufta og med skip og fiskefartøy. Høye konsentrasjoner av mikroplast finnes i havet, på havbunnen, på ubebodde strender, i elver og til og med i is og snø.

Plast er ikke bare et problem for økosystemet, det kan også fremme klimaendringer.

Studien er ledet av det tyske Alfred Wegener Institute (AWI) og publisert i det vitenskapelige magasinet Nature Reviews Earth & Environment.

Fra makro til nanoplast

Tallenes tale er tydelig. Hvert år ender mellom 19 og 23 millioner tonn plastavfall opp i verdens vannveier – tilsvarende to lastebil-lass per minutt.

Plast er svært holdbart og det hoper seg opp i havene. Den blir brutt ned til stadig mindre biter, fra makroplast til mikroplast og nanoplast.

Plasten kan også trenge inn i menneskers blodstrøm. Forskerne anslår at plastberget vil vokse. De forventer at det blir dobbelt så stor global produksjon av plast fram til år 2045.

Konsekvensene er alvorlige. Praktisk talt alle levende organismer i havet, enten de er bitte små plankton eller store spermhval, er allerede i kontakt med plastavfall og mikroplast. Dette gjelder for alle hav og alle kyster, fra tropiske strender til de dypeste havgropene.

Den ferske studien fra AWI viser at Arktis er intet unntak.

– Arktis er fortsatt oppfattet som uberørt villmark, sier AWI-ekspert Melanie Bergmann som ledet studien.

– I vår oversiktsstudie, som vi har utført sammen med forskere fra Norge, Canada og Nederland, viser vi at dette bildet ikke lenger gjenspeiler virkeligheten. Våre nordligste økosystemer er allerede spesielt utsatt for klimaendringer, og nå har også plastforurensningen for lengst nådd Arktis. Vår forskning viser til og med at forurensningen fortsetter å øke.

– Finnes plast der det er mennesker

Forskerne tegner et dystert bilde i artikkelen. Selv om Høy-Arktis er tynt befolket, er det plast i praktisk talt alle områder der det finnes liv.

Strender, vannmassene og havbunnen viser lignende nivåer av plastavfall som i verdens tett befolkede områder.

Forurensingen kommer både fra lokale og fjerne kilder. Særlig bidrar havstrømmer fra Atlanterhavet og Nordsjøen og fra det nordlige Stillehavet over Beringstredet til plastspredningen. Ørsmå partikler av mikroplast blir også båret nordover med vindene.

I tillegg kommer elvenes bidrag. Selv om Polhavet bare utgjør én prosent av verdenshavene i volum, får det mer enn ti prosent av vanntilførselen fra elver som kan føre plast til havet, for eksempel fra Sibir.

Når sjøvann fryser langs kysten av Sibir om høsten, blir mikroplast fanget i isen. Isen beveger seg så til Framstredet mellom Island og Grønland, hvor den smelter om sommeren og slipper løs plasten.

Fiskegarn og tauverk

Noen av de viktigste lokale kildene er husholdningsavfall, utslipp fra arktiske bosettinger og plastavfall fra skip, særlig fra fiskefartøy.

Spesielt er fiskegarn og tauverk, som enten dumpes i havet med hensikt eller går tapt, et stort problem. Denne type plast står for en stor del av avfallet i den europeiske delen av Arktis. På en eneste strand på Svalbard stammet nesten 100 prosent av plastmassen som nådde stranden, fra fiskerier.

– Vi har studert effektene av plast i Arktis, sier forsker Geir Wing Gabrielsen fra Norsk Polarinstitutt.

– Dyr berøres på to måter. Det er kjent at dyr som reinsdyr, isbjørn og fugler går seg fast i plastavfallet med de fatale følger det kan få, men de påvirkes også negativt av miljøgifter i plasten som de får i seg når de spiser. I tillegg kommer problemet med negative konsekvenser for klimaet grunnet utslipp av klimagasser når plasten produseres og ved at plastpartikler bidrar til økt smelting av isen, sier han.

Havhester tror plast er mat

Forskere ved Norsk Polarinstitutt har spesielt studert hvordan plasten påvirker fuglearten havhester. Det finnes nå plast i alle som blir undersøkt, både unger og voksne fugler.

Forskerne har gjort studier for å se hvordan plasten i magen overfører miljøgifter til vevet i fuglene. Disse studiene viser at enkelte miljøgifter, som brukes i plastproduksjonen, overføres til kroppsorganer hos havhestene.

– Det er dessverre gjort veldig få studier på effektene av plast på marine organismer i Arktis. Men vi vet at konsekvensene her er de samme som de vi har sett ander steder i verden.

Han forteller at når dyrene spiser plast fordi de tror det er mat, hindrer det opptak av næring. Det fører til redusert vekst og reproduksjon, mentalt stress og betennelser i vevet.

Plast og klimaendringer

I pressemeldingen som ble sendt ut fra AWI i forbindelse med den internasjonale studien, understreker Melanie Bergmann at konsekvensene kan bli enda verre.

Det er fordi innkapslet mikroplast kan endre egenskapene til havis og snø. Mørke partikler i isen kan føre til at mer sol varmer de mørke flatene, som igjen fører til raskere smelting.

Dessuten kan plastpartikler i atmosfæren endre forholdene for skyer og regn, noe som kan påvirke været og på lang sikt klimaet, forklarer Bergmann.

– Arktis varmes opp tre ganger raskere enn resten av verden, og plastforurensingen forsterker problemene for Arktis. I februar i år ble det vedtatt en global plastavtale på FNs miljøkonferanse. Dette er et viktig første steg mot å redusere forurensningen og få på plass juridisk bindene tiltak som forplikter statene til å redusere sine utslipp. Det er også viktig å bedre regulere og kontrollere fiskeriene og internasjonal shipping, sier hun.

Referanse:

Melanie Bergmann mfl.: Plastic pollution in the Arctic. Nature Reviews Earth & Environment, 2022. Doi.org/10.1038/s43017-022-00279-8

Artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt

Norsk Polarinstitutt er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk Polarinsitutt?

• 

  Lomviungens farlige ferd

• 

  Antarktis: – Nå er vi faktisk her alene

• 

  Møt fem av polarinstituttets kvinner: – Mangfold er nøkkelen til suksess

• 

  Ekspedisjonen som satte fart i den vitenskapelige utforskningen av Antarktis

• 

  Fimbulisen i Antarktis smelter fra undersida

• 

  Spektakulære historiar frå isøydet er no berre nokon tastetrykk unna

Les flere saker fra Norsk Polarinstitutt her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER