Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
Kadaveret av en 17 meter lang finnhval (Balaenoptera physalus) ligger på Bridlington-stranden i East Yorkshire i England 4. mai i år. Det er ikke kjent hva som drepte dyret på 30 tonn, men andre finnhvaldødsfall i Storbritannia har vært forårsaket av skipskollisjoner.
(Foto: Danny Lawson / NTB Scanpix)
Nå klarer forskerne å følge hvaler i Arktis ved å avlytte de fiberoptiske kablene i havet
For første gang har forskere greid å følge finnhvaler i nær sanntid ved hjelp av kabelnettverket.
Åtte finnhvaler svømte rundt i Arktis mens forskerne fulgte hvalene i fem timer, mer eller mindre i sanntid, ved hjelp av fiberoptiske kabler.
Dette gjennombruddet viser at det fiberoptiske kabelnettverket kan hjelpe oss med å unngå at hvaler blir påkjørt av skip.
Fiberoptiske kabler går på kryss og tvers og langs kysten av kontinentene.
De er egentlig utviklet for å overføre signalene som er selve ryggraden i kommunikasjonen i den moderne verden. Nå utforsker forskere andre muligheter for å bruke dette gigantiske nettverket. En slik mulighet er å tjuvlytte på alt fra stormer til jordskjelv og hvaler.
Fant posisjonene
Ved å bruke to nesten parallelle kabler mellom Longyearbyen og Ny-Ålesund på Svalbard greide forskerne å anslå posisjonene og følge de åtte finnhvalene. Disse hvalene er de nest største i verden, bare slått av blåhval.
– Vi kunne både lokalisere og følge disse hvalene over et 1.800 kvadratkilometer stort område med relativt små investeringer i infrastruktur, sier Martin Landrø. Han er leder for NTNUs Senter for geofysisk overvåking og varsling (CGF).
Kablene blir undervannsmikrofoner
Distribuert akustisk sansing, eller DAS, er et system som sender laserpulser inn i en fiberoptisk kabel og tar opp lyspulsene som kommer tilbake. Kablene virker da som en rekke undervannsmikrofoner.
Landrø og kollegene begynte første å utforske teknologiens muligheter for å ta opp undervannsvibrasjoner og lyd utenfor Svalbard i juni 2020. Dette var midt under koronapandemien.
De tok opp 40 dager med lyd og rundt 250 terabyte med data. Fra disse dataene kunne forskerne identifisere mer enn 800 hvalsanger og hvalrop.
Effektiv overvåking av hval
Forskerne har bygd videre på dette tidlige arbeidet for å utvide mulighetene for å identifisere ulike hvalarter og gjøre opptak i sanntid ved hjelp av de fiberoptiske kablene på Svalbard.
De siste funnene er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Frontiers of Marine Science. Til dette arbeidet brukte forskerne de to nesten parallelle kablene som strekker seg 250 kilometer fra Longyearbyen til Ny-Ålesund.
De to kablene gjorde at forskerne kunne lokalisere hvalene med rundt 100 meters nøyaktighet innenfor området på omkring 1.800 kvadratkilometer.
– Dette viser at de to kablene er svært effektive hjelpemidler for å overvåke hvaler i Arktis, sier Landrø.
Skipstrafikken i et smeltende Arktis
Svalbard er en viktig base for forskerne som studerer et økosystem i endring, og som mener at Arktis kan være isfritt om sommeren så tidlig som i 2035. Dette kan øke både skipstransport og cruisetrafikken på toppen av kloden.
Allerede i år vil rundt 35 cruiseskip og flere mindre ekspedisjonsskip frakte opptil 75.000 mennesker til Longyearbyen og områdene rundt, ifølge Visit Svalbard.
Hvaler bruker allerede Arktis og Antarktis som beiteområder annerledes enn de gjorde før. Finnhvaler har begynt å oppholde seg i Arktis hele året.
Dette betyr at økende skipstrafikk i disse områdene også øker risikoen for kollisjoner med skip. DAS-systemet og kablene kan hjelpe til med å redusere risikoen, mener forskerne.
– Mulighetene vi har demonstrert her, viser potensialet for å følge hvalene i nesten sanntid. Dette kan brukes hvor som helst i verden hvor det finnes både hvaler og fiberoptiske kabler, mener forskerne.
Ved å oppdage skip og hvaler ved hjelp av de samme kablene, så mener forskerne at det vil være mulig å utvikle et system som kan redusere antallet kollisjoner.
Referanse:
Robin André Rørstadbotnen, Martin Landrø mfl.: Simultaneous tracking of multiple whales using two fiber-optic cables in the Arctic. Frontiers in Marine Science, 2023. DOI=10.3389/fmars.2023.1130898
Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
