– Vi er på vei mot helt ukjente tilstander for dyr og planter på tundraen, sier forsker Åshild Ønvik Pedersen ved Norsk Polarinstitutt.

Hun har ledet arbeidet bak rapporten som gjør opp status for økosystemene på den arktiske tundraen i Norge. Rapporten ble nylig overlevert til oppdragsgiveren Miljødirektoratet.

Livsvilkårene endres

Den arktiske tundraen strekker seg rundt den nordlige halvkulen. I Norge finner vi den på Svalbard og i Finnmark. I dette landskapet vokser ingen trær på grunn av lave temperaturer. Tundraen har færre arter enn på de sørlige og mer frodige breddegrader.

Og det er nettopp i all sin tilsynelatende nøkternhet at samspillet mellom artene er ekstra sårbare for klimaendringene, som pågår med full styrke i Arktis. Oppvarmingen skjer nå mer enn dobbelt så fort her, sammenliknet med det globale gjennomsnittet. Det skaper omveltninger i naturen.

– Endringene fører til økte temperaturer, lengre vekstsesong for planter og kortere sesong med snø. Permafrosten varmes opp og tiner. Alt dette påvirker dyr og vegetasjon på tundraen, sier Ønvik Pedersen.

Varsler om en ny tid

Konsekvensene av klimaendringene er allerede merkbare, spesielt i Finnmark, men foreløpig begrenset fordi det tar tid før de blir synlige.

– Temperaturøkningen bør likevel betraktes som et varsel om at større endringer er under utvikling.

– Eksempler er nye insektangrep som gjør store skader på vegetasjonen og lemenårene som blir sjeldnere. Dessuten er noen dyr, som fjellrev og snøugle, utrydningstruet, sier Rolf A. Ims. Han er professor ved UiT Norges arktiske universitet og medforfatter av rapporten.

Over 50 år med data på tundraen

Forskerne bygger vurderingene i rapporten på 15-20 år lange tidsserier for ulike arter. Klimadataene, som temperatur, nedbør, snødekke og permafrost, strekker seg helt tilbake til 1960-tallet.

På Svalbard har forskerne undersøkt rype, gjess, rein, fjellrev og vegetasjon. I Finnmark har de sett på reinsdyr, fjellrev, snøugle og lemen. De har også sett på viktige vekster både på tundraen og i grensesonen mot den sub-arktiske skogen.

Underveis har forskerne samarbeidet med havforskere i utviklingen av metodene. En tilsvarende vurdering gjøres nemlig nå for den arktiske delen av Barentshavet.

– Det var utfordrende å utvikle en metode, som på basis av mange ulike typer datakilder, skulle ende opp med en robust konklusjon om økosystemene. Men jeg tror vi landet en solid fremgangsmåte, sier seniorforsker Jane Uhd Jepsen ved NINA.

Islagte beiter tar dyreliv

Forskernes konklusjoner levner liten tvil om at klimaendringene påvirker økosystemene på tundraen. De har fått en bred oversikt over hvilke arter som klarer seg godt, og hvilke som er i endring og må følges nøye.

Utviklingen i det biologiske mangfoldet viser seg å være sammensatt. Økning av svalbardrein kan i teorien være gode nyheter, men studier viser at reinen er følsom for klimaendringer. Det er også forskjeller på hvordan de reagerer rundt på øygruppa.

Siden overvåkningen av svalbardreinen startet for fire tiår siden, har temperaturen på øyriket akselerert. Fra slutten av 1990-tallet har milde og regnfulle vintrer med islagte beiteområder blitt normalen, snarere enn unntaket.

– I løpet av disse årene har reinen opplevd et klimaskifte til mildere, mer regnfulle vintrer med hyppige isdekte beiter. Matplantene kapsles ofte helt eller delvis igjen av et panser av is. Dyrene sulter og dødeligheten øker, sier Ønvik Pedersen.

Problemene med ising oppstår mer eller mindre hver vinter. I tillegg kan varmeperiodene og regnværet være så kraftige at snøen faktisk smelter bort fra bakken.

Noen kommer, noen går

Varmere vintrer er også et problem på tundraen lenger sør. Beitemarkene i Finnmark kapsles igjen av is og det hindrer både lemen og reinsdyr i å grave frem mat. Den lemenspisende fjellreven er mer eller mindre forsvunnet. Snøugla, som også spiser lemen, hekker nå bare svært sporadisk på tundraen.

Trenden går mot at arter fra sør, som rødreven, trekker inn i lav-arktiske områder og fortrenger de lokale artene.

– Rødreven konkurrerer med fjellreven i jakten om de beste hiområdene. Og de vinner som regel kappløpet i matfatet. I tillegg er rødreven mindre avhengig av lemen, enn fjellreven, sier Ims.

Reinsdyrkadaver er viktig føde for rødreven i vintre med lite smågnagere. Ims tror at vi fremover vil se økt dødelighet hos reinsdyr, om beitene fortsetter å være islagte på vinteren.

Men også fuglelivet er i endring. Lirypa viser langsiktig nedgang, sammen med flere andre fuglearter.

– Vi ser blant annet at et økende antall rødrev og kråkefugl røver fuglereirene. Utbruddene av lauvmakk i overgangen mellom tundra og skog er kraftigere og varer lengre.

Vil ha tettere overvåkning

Forskerne er opptatt av at endringene på tundraen stiller nye krav til overvåkning og forvaltning, både i Norge og i andre arktiske land.

– Vurderingene våre forteller hvilke endringer som er i emning og hvilken betydning de kan ha i nær fremtid, men vi er ikke stand til å forutsi hva som vil være det langsiktige endepunktet for utviklingen. Vi anbefaler derfor forvaltningen å utvikle strategier over hva som er mulige og ønskede endringer. Slik kan de i neste steg bestemme konkrete mål og tiltak for å vedlikeholde naturlige funksjoner og biologisk mangfold i disse økosystemene, sier Jane Uhd Jepsen.

Om forskningen

Tilstandsvurderingen for arktisk tundra er ledet av Norsk Polarinstitutt, og utført av et bredt vitenskapelig fagpanel med 20 forskere (økologer og klimatologer) fra ulike institusjoner ved Framsenteret og COAT (Klimaøkologisk observasjonssystem for arktisk tundra).

– Slike strategier krever intensivert overvåkning av større deler av økosystemet enn det som overvåkes i dag, og bør kombineres med løpende vurderinger og utprøvinger, sier Rolf A. Ims.

Referanser:

Åshild Ønvik Pedersen: Norwegian Arctic Tundra; a Panel-based Assessment of Ecosystem Condition. Rapport 153, Norsk Polarinstitutt, 2021.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt

Norsk Polarinstitutt er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk Polarinsitutt?

• 

  Hvordan kan fugleunger hjelpe oss å kontrollere miljøpåvirkningen fra forskningsstasjonen Troll?

• 

  Hvor er hval, hvalross, sel og isbjørn på Svalbard?

• 

  Hvor lyst må det være før alger kan vokse?

• 

  Polhavet vil være ugjenkjennelig i år 2100

• 

  Forskninga i Polhavet har nådd en milepæl

• 

  Kikker inn i fuglelivet med spesialkamera

Les flere saker fra Norsk Polarinstitutt her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Åshild Ønvik Pedersen mfl.: Panel-based assessment of ecosystem condition (PAEC) as a knowledge platform for ecosystem-based management of Norwegian Arctic tundra. Kortrapport 56, Norsk Polarinstitutt, 2021.