Forskerne vet ikke nøyaktig hvor lenge polhavet har vært islagt. Men isen har ligget der så lenge at artene som lever under den, har utviklet helt spesielle tilpasninger.
Dette er arter som går en usikker tid i møte etter hvert som isen i Arktis smelter.
Det siste året har det imidlertid vært mye is rundt Svalbard, men det skaper liten eller ingen bedring for dyrene.
– Man skulle kanskje tro at det siste året med mye is rundt Svalbard ga et lite pusterom for dyrene som lever der. Slik er det dessverre ikke, sier professor i arktisk og marin biologi ved UiT, Jørgen Berge.
Yrende liv av tanglopper
Siden 2006 har Berge og hans forskerkolleger brukt Rijpfjorden på Nordaustlandet nordøst på Svalbard som et klimalaboratorium.
Fjorden er et motstykke til den relativt varme Kongsfjorden på vestsiden. Rijpfjorden har et årlig isdekke, og det er få spor av atlantiske vannmasser og organismer.
Men også i denne fjorden skjer det endringer.
– Rijpfjorden er polartorskens rike. For bare noen få år siden hadde fjorden også et yrende liv av tanglopper som vi ellers finner ved isen i polhavet, forteller Berge.
På sine årlige ekspedisjoner til Rijpfjorden i årene 2007–2011 satte han ut og hentet inn havobservatorier. Det er stasjoner med sensorer som gir informasjon dyrelivet og forholdene i havet. I disse fant han massevis av tanglopper.
– På den store kula som holder observatoriet oppe, kunne vi ofte finne flere hundre slike tanglopper, forteller Berge.
De siste årene har tangloppene vært borte.
Temperatur i Rijpfjorden fra september 2018 til september 2020. Sommeren og høsten 2019 var betydelig kaldere enn 2018.(Figur: Estelle Dumont / SAMS, data: UiT og SAMS)
Bor i smeltekanalene
Tanglopper lever vanligvis inne i smeltekanalene i isen i polhavet. Kanalene oppstår når sjøvannet fryser og skiller ut salt. Da dannes det en slags høykonsentrert saltlake som smelter seg gjennom isen og drypper ned i havet under.
– Nettverket av kanaler som dannes inne i isen, fungerer som et ypperlig bosted for tangloppene som lever hele eller deler av livet i isen, forteller Berge.
Sist sommer og høst var et år med mye is rundt Svalbard, og forskerne kom seg derfor aldri inn i Rijpfjorden.
– Det førte til at observatoriet som vi satte ut høsten 2018 måtte bli stående i to år frem til vi kom opp i september i år for å hente det, forteller Berge.
Jørgen Berge er professor ved Institutt for arktisk og marin biologi på UiT.(Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT)
Bare ny is
Annonse
Observatoriet hadde da stått i en fjord som hadde vært dekket av is nesten sammenhengende i omtrent 18 måneder frem til den smeltet og trakk seg tilbake sensommeren i år.
Ville det bety at forskerne på nytt ville finne tanglopper fra den nylig smeltede isen som klamret seg fast til observatoriet?
– Dessverre var det ikke slik. Årsaken er at det spiller en rolle hva slags is det er snakk om. Selv om det var mye is i polhavet og nord for Svalbard forrige høst, var det svært lite flerårsis nord for Svalbard. Nesten all isen var førsteårsis, svarer Berge.
Flerårsis er is som har ligget i minimum én sommersesong.
Det drev nesten ikke gammel is inn i Rijpfjorden, til tross for svært lave temperaturer gjennom sommeren og høsten 2019. Dermed kom også svært få av dyrene som lever på undersiden av isen, inn i fjorden.
– Det er med andre ord ikke gjort på én kald sommer å endre systemet tilbake til den tilstanden det hadde for 10–15 år tilbake, konkluderer Berge.
FF Helmer Hanssen i Rijpfjorden september 2020 for å hente opp havobservatoriet som da hadde stått ute i to år.(Foto: Kunuk Lennert / UiT)
