Klimakrisen og tapet av natur henger tett sammen. Ny forskning viser at klimaendringene påvirker økosystemene så mye at det vil få store konsekvenser også for arter vi fisker og jakter på her i Norge.

Det som hittil har vært bærekraftig høsting og kunnskapsbasert forvaltning, er ikke nødvendigvis det når økosystemene endres.

Ser på stressfaktorer

Forskningsprosjektet SUSTAIN har samlet økologer i Oslo, Tromsø og Trondheim for å studere hvordan vi kan drive biologisk forsvarlig høsting i et endret klima.

– Økosystemer påvirkes av menneskeskapte stressfaktorer, som klimaendringer og høsting. Interaksjoner mellom disse stressfaktorene kan føre til uventede endringer. Disse sammenhengene har hittil vært dårlig forstått, siden stressfaktorene vanligvis studeres hver for seg, forklarer Nils Chr. Stenseth som sammen med Bernt-Erik Sæther og Rolf Anker Ims har ledet prosjektet.

For å løse dette gikk forskerne i gang med de generelle spørsmålene om hvordan samspillet mellom klimaendringer og høsting påvirker økosystemer og hvordan forvaltningsstrategier i disse systemene på en bedre måte kan sikre bærekraftig utnyttelse av naturen.

Forskerne har studert arter som fiskes eller jaktes på i følgende økosystemer: tamrein i fjelløkosystem, rein, fjellrype og fjellrev på Svalbard, lirype i Finnmark, rødrevbestander i nordområdene, elg og småvilt i skog, og fiskebestander i Mjøsa og Barentshavet.

Brukere med viktig rolle i forskningen

Prosjektet er utviklet i samarbeid med næringer, forvaltning og frivillige organisasjoner. Resultatene kan derfor lett tas i bruk av forvaltningen og andre som bruker og forvalter naturen i disse områdene.

Denne kunnskapen er viktig for å kunne utøve bærekraftig forvaltning for jakt og fangst samtidig som klimaet og naturen er i endring. Brukerne har også deltatt aktivt på flere stadier i forskningen.

– Samarbeidet med sluttbrukere har vært spesielt viktig i dette prosjektet. De sitter på kunnskap og erfaringer som er viktige for oss forskere, og de får lett tilgang til resultater som er viktige for å utvikle bærekraftige strategier for forvaltning av økosystemer som utsettes for raske klimaendringer, sier Stenseth.

Sårbare økosystem på Svalbard

I prosjektet har forskerne sett spesielt nøye på økosystemene på Svalbard.

– Det er flere gode grunner til å studere Svalbard. Først og fremst er det her klimaendringene skjer raskest. Økosystemet på Svalbard har allerede temperaturer langt over det som har vært normalt, sier Stenseth.

– Økosystemet på Svalbard er relativt enkelt og datagrunnlaget godt, ikke minst på grunn av den langsiktige overvåkingen av de høstbare artene svalbardrein, svalbardrype og fjellrev som skjer i regi av Norsk Polarinstitutt. Svalbard har også et godt organisert system av kompetente forvaltere og jegere som har deltatt i forskningen, forklarer Stenseth.

Så langt synes bestandene av de høstbare artene på Svalbard å takle klimaendringene relativt godt.

For eksempel har bestanden av svalbardrype økt de siste årene i takt med stadig mildere vintre. Dette til forskjell fra lirypebestanden i Finnmark, der prosjektet har avdekket flere sider ved klimaendringene som virker negativt på bestanden.

Økte kjønnsforskjeller hos svalbardrein

Forskerne har også sett på hvordan villrein på Svalbard påvirkes av klimaendringene. Svalbardreinen lever i et høyarktisk naturmiljø som er preget av store endringer i vinterværet.

Klimascenarier for Svalbard tyder på at perioder med mildvær og regn om vinteren vil skje oftere i fremtiden. Regnvær om vinteren kan føre til at det dannes is på bakken som kapsler inn reinens beiteplanter.

Milde vintre kan føre til høy dødelighet hos de aller yngste og eldste dyra. Påfølgende sommers kalveproduksjon kan også bli sterkt redusert. Studier viser også at dødeligheten påvirkes mer hos bukker enn simler.

– I dag gis deler av jaktkvotene i form av «fritt dyr» som innebærer at du kan velge om du vil skyte bukk, simle eller kalv. Ofte er bukker mest attraktive for jegerne. På grunn av dette og den generelt lave presisjonen i kvotesettingen skjer det en overbeskatning av bukker og dermed potensielt en ytterligere forskyvning av kjønnsforholdet etter en regnfull vinter. For svalbardreinen kan disse funnene være viktige når årlige jaktkvoter skal settes, understreker Stenseth.

Føre var for Mjøsa

Forskerne har også sett på effekten av klimaendringer, vannkvalitet og menneskeskapte påvirkninger for ulike deler av Mjøsas økosystem.

De har studert den ikoniske ørreten som gyter i Gudbrandsdalslågen – hunderørreten.

Mjøsa var lenge sterkt forurenset både fra industri, landbruk og husholdninger. En rapport med dystre konklusjoner om Mjøsas tilstand sparket i gang Mjøsaksjonen i årene 1973–1982. Denne aksjonen var viktig for å snu utviklingen og bidro blant annet til at det ble bygget kommunale renseanlegg som erstattet eldre og defekte kloakkrørsystemer.

Vannforskere vurderer nå tilstanden i Mjøsa som økologisk god.

Forskerne har sett på hvordan ørretbestanden har endret seg over tid og spesielt på effektene av bygging og drift av kraftverk og dammer. De har også vurdert effektene av ulike igangsatte og planlagte forvaltningstiltak i området.

Den lange dataserien som er blitt gjort tilgjengelig gjennom SUSTAIN-prosjektet, gir et verdifullt grunnlag for kunnskap om og fornuftig bruk av Mjøsa i framtida.

Erfaringer fra vårt største matfat

Barentshavet er svært rikt på fiskeressurser og var gjenstand for mye forskingsaktivitet i SUSTAIN. Et viktig spørsmål innen all forvaltning er hvordan ressursene varierer i tid og rom fordi det vil påvirke faren for lokal overbeskatning.

Mens noen arter varierte i antall over store områder samtidig, viste andre langt større geografisk variasjon i svingningene i bestandsstørrelse.

Et viktig budskap fra prosjektet var at samvirket mellom høsting og endringer i klima kan endre hvor artene befinner seg i havet og også hvordan de påvirker hverandre. En bærekraftig beskatningsstrategi i et endret klima må derfor inkludere vurderinger av disse sammenhengene.

Les mer om forskningsprosjektet Sustainable management of renewable resources in a changing environment: an integrated approach across ecosystems (SUSTAIN)

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges forskningsråd

Norges forskningsråd er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norges forskningsråd?

• 

  Hvem er Norges beste forskningsformidler 2024? Se Forsker Grand Prix på forskning.no her!

• 

  Sirkulær økonomi er like viktig som fornybar energi

• 

  Giftforskeren vil sandblåse Bergen

• 

  Hvordan kan naturen måles i penger?

• 

  Er det mulig å feire jul uten å overdrive?

• 

  Naturen er en buffer mot klima­endringene

Les flere saker fra Norges forskningsråd her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER