Spurver på solcellepanel.
Spurver på solcellepanel.

Liker fuglene moderne arkitektur?

Fugler trenger gjemmesteder, og noen liker å bygge rede i bygningene våre. Så hvordan går det med fuglene når flate tak og stramme linjer brer om seg?

Publisert

Verdens fuglearter er under press, og menneskenes intensive bruk av arealer får mye av skylda.

Gråspurven, menneskers følgesvenn gjennom flere tusen år, er en av artene som har gått kraftig tilbake i Europa de siste tiårene, ifølge en pressemelding fra Sveriges lantbruksuniversitet.

I en ny studie av ulike steder på den polske landsbygda, oppdaget forskere at det var færre hushekkende fugler, som gråspurven også er, hvis andelen nybygg og renoverte hus var høy.

Kanskje er mangel på bygninger med hull og sprekker nok en utfordring for fugler, tror forskerne, som har publisert studien i tidsskriftet Journal of Applied Ecology.

Men har norske fugler de samme problemene på hekkeboligmarkedet?

Professor Svein Dale, ved Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning ved NMBU, tror ikke det.

Men skal vi dele hus med fuglene også i fremtiden, må vi kanskje føye noen fuglevennlige detaljer til den rene og rette arkitekturen.

Bedre i gamle dager?

– Det vært diskutert om vi bør utforme bygninger så det er mulig for fugler å bygge reir i dem, forteller Dale.

Dale forsker spesielt på truede fuglearter og på fuglebestander i Norge – både i byer og naturområder.

I Norge har bygningsmassen allerede vært moderne en stund, så fuglene her til lands opplever antakelig ikke noen brå overgang nå, tror Dale.

– Det kan hende at det var mer fugler i norske hus og bygninger i gamle dager, men dette vet vi strengt tatt veldig lite om.

Maleren Wilhelm Krogh ser på småfuglene på Tullinløkka i Oslo i 1883.
Maleren Wilhelm Krogh ser på småfuglene på Tullinløkka i Oslo i 1883.

Og hvis vi går langt tilbake i tid, fantes det andre trusler som de menneskenære fuglene måtte hanskes med, tenker Dale seg.

– Da var det nok mye fugl som ble utnyttet til mat, og folk tok egg fra reirene deres. Sånn sett er det ikke helt sikkert at det var så mye fugl i norske tettsteder i gamle dager.

Skogsfugler har flyttet til byen

– I norske byer har vi dessuten fått noen nye tilskudd til fuglesamfunnene, som vi ikke hadde tidligere, sier Dale.

Aller best dokumentert er svarttrosten og ringdua, som ikke må forveksles med bydua.

– I gamle dager var ringdue og svarttrost rene skogsarter.

– Kanskje betyr det at folk i byer og tettsteder sluttet å ta egg fra reir, og det ble mer lønnsomt for fuglene å bo der, sier Dale.

Vi vet ikke spesifikt hvordan det går med fugler i mindre byer og tettsteder i Norge, forteller han.

Men i Oslo har Dale selv gjort en stor undersøkelse.

– Der vet vi ganske mye om hvilke arter som forekommer. Og norske tettsteder følger nok mye av de samme mønsteret. Det er en god del arter som kan bruke bebygde områder, sier Dale til forskning.no.

Oppadgående kurve for pilfinken

I undersøkelsen i Oslo var Dale innom 90 ulike grøntområder.

– Der fant vi 60 ulike arter av landfugler. I tillegg finnes det måker og ender og andre fugler som bruker dammer og lignende i bystrøk.

– En del er ganske vanlige, som kjøttmeis, blåmeis, kråke, skjære og linerle. Flere andre er også ganske vanlige, som gråspurv og pilfink. Det er ganske brukbar variasjon, sier Dale.

I den nye polske studien skiller forskerne mellom fugler som bygger reir i trær og fugler som bygger reir i bygninger.

Og det var de sistnevnte, fugler som gråspurv og pilfink, som syntes å være sårbare for modernisering og oppussing i bygdene, ifølge studien.

En pilfink i gang mer reirbygging på et tak?
En pilfink i gang mer reirbygging på et tak?

Men i Norge har det faktisk blitt flere pilfinker i nyere tid, forteller Dale.

Gråspurven derimot, kan være på tilbakemarsj.

– Antallet hekkeplasser er en mulig faktor, men ofte trekker man fram at det var mer gråspurv i gamledager på grunn av alle hestene, og at gråspurven fant mye mat i hestemøkka, sier Dale.

– Kanskje kan det også være snakk om en konkurransesituasjon med pilfinken, men det er få gode undersøkelser av det.

Hvor hekker fuglene blant oss?

De bygningshekkende fuglene finner antakelig hekkeplass i noens hus, tror Dale.

– Gråspurven foretrekker å hekke i bygninger, mens pilfinken gjerne hekker i fuglekasser. Jeg tror ikke det er så mange fuglekasser i byene, så begge finner nok hekkeplasser for eksempel under takstein.

Pilfinker kan godt bo i fuglekasser.
Pilfinker kan godt bo i fuglekasser.

Arkitektoniske detaljer som gir skjul, er gunstige for fuglene.

Hvis vi vil tilrettelegge for fuglene rundt oss, hvordan kan vi tilpasse arkitekturen?

Fuglevennlig arkitektur kan handle om å sette opp kasser integrere mulige boplasser til fugler i designen, som hulrom og sprekker, i design av nye og renoverte hus, ifølge pressemeldingen fra Sveriges lantbruksuniversitet, der en av forskerne også jobber.

Det kan også handle om å bevare strukturer når man pusser opp eldre bygninger, for eksempel utvendige tverrbjelker, mener forskerne.

Dale understreker at han ikke har bygningsmessig kompetanse, men også han foreslår å sørge for hulrom til hekkende fugler.

– Og takstein er noe som åpenbart kan fungere, så kanskje unngå altfor mye av andre typer tak kan være en strategi, sier Dale.

Kroker og hjørner under tak

På gårder er det mye fokus på at låvesvaler skal ha mulighet til å fly inn – at det er åpent for dem. Så det er en annen måte å hjelpe fugler på, ifølge Dale.

– Det har også vært snakk om at man kan lage takbjelker og utforme takskjegget slik at fugler kan slå seg til under det. Og det går an å lage bjelker som titter ut under takskjegget.

– Taksvaler og låvesvaler trenger hjørner og kroker oppunder taket, som de fester reiret sitt til.

Unge svaler i et reir oppunder taket.
Unge svaler i et reir oppunder taket.

Vi kan også tilrettelegge parker og hager enda bedre for fugler, mener Dale.

Og til glede for gressklipper-vegrerne der ute:

Nøkkelen er å etterligne vill natur så godt det går.

La hekksaks og gressklipper hvile

– I Oslo fant jeg at steder der det var naturlig vegetasjon i form av partier med skog, hadde en mye rikere fuglefauna, sier Dale.

Altfor velfriserte områder er derfor nok en trussel for fugler.

– De trenger busker, buskas og trær. Det er viktige hekkeplasser. Mange har veldig sterile gressplener og hager, og det er ikke så gunstig for fuglene. Hvis man vil hjelpe fuglene litt, kan man sørge for å ha buskas og hekker som det er mulig å ha reir i.

Som insektene, trives fuglene best hvis vi mennesker ikke friserer grøntområdene våre for mye.

– Dette er jo hovedforskjellen på grøntarealer i bebygde områder og natur – at mennesker har frisert dem. Men jo mer naturlig vi kan gjøre ting, jo mer det ligner natur, jo bedre er det for både insekter og fugler.

Og hvis du bor i minimalistisk arkitektur uten takstein og fuglevennlige detaljer, kan du i hvert fall sette opp noen fuglekasser, påpeker Dale.

Referanser:

Z. M. Rosin mfl: Reduced biodiversity in modernized villages: A conflict between sustainable development goals. Journal of Applied Ecology, 22. januar 2020.