Pilspissene av muslingskall er funnet sammen med skaft og surringer. Skalaen i den nederste billedkanten er millimeter.(Foto: Kulturhistorisk museum)
Pilspisser av skjell smeltet ut av isen i Jotunheimen
Pilspisser av muslingskall har kommet ut av isen i Jotunheimen. Snart skal arkeologene prøveskyte med skjellpiler for å finne ut hvor gode de var å jakte med.
De var i bruk i bare et par hundre år, og ingen vet hvorfor. – Hvorfor de har valgt å bruke skjellpilspisser, kan vi lure på.
De hadde tilgang til stein som de kunne lage pilspisser av, og de lagde også av bein og gevirer, sier Lars Pilø.
Smeltet ut
Han er arkeolog i Innlandet fylkeskommune. Der leder han det brearkeologiske sikringsprogrammet, som har samlet inn flere tusen funn fra isbreer og snøfonner i høyfjellet.
– Brearkeologene våre ble veldig overrasket da den første pilspissen laget av muslingskall smeltet ut av isen. Nå har de funnet tre, forteller han.
I tillegg er det funnet noen få slike piler i Trøndelag og Møre og Romsdal.
– Vi har også funnet pilskaft med samme type innfesting. De har sikkert også hatt skjellspisser, sier Pilø.
Surringer til å feste spissene med har arkeologene også funnet, og bakerst har skaftene vært utstyrt med styrefjær.
Spissene er sannsynligvis laget av en ferskvannsmusling: Elvemusling – Margaritifera margaritifera.
Kort tid
En verdensnyhet, ifølge brearkeologene. Lars Pilø får ny kunnskap fra funn som smelter ut av isen.(Foto: Secrets of the Ice)
Funnene stammer ikke bare fra et relativt lite område, men også fra en kort tidsperiode. – Dette har vært en kort tradisjon fra eldre bronsealder for 3.700 til 3.500 år siden, forteller Lars Pilø.
Sannsynligvis har det ikke eksistert ferskvannsmusling i de områdene hvor pilspissene er funnet. Pilene er tydeligvis laget i lavlandet, og så har jegerne tatt dem med opp i høyfjellet for å gå på jakt.
Det er når flere tusen år gammel is smelter, at arkeologene finner svært godt bevarte gjenstander. – Ting som ligger i isen, blir på en måte fryst i tiden. De blir ikke gamle. Dermed bevares også det organiske materialet, forklarer Pilø.
Mykere
Det samme peker arkeologiprofessor Christopher Prescott ved Universitetet i Oslo på:
– Fjellarkeologi har en lang historie i Norge, Det interessante er at de får disse organiske komponentene, sier han. Vanligvis, når arkeologene graver ut en åpen boplass, finner de bare de hardeste materialene.
– Vi vet at menneskets kultur består av mye annet. Jeg har selv funnet perler laget av perlemor som var mer enn 4.000 år gamle. Skjell er en del av det, men meg bekjent er dette en av de få, eller den aller første, gangen man har funnet slike spisser av skjell, sier Prescott.
Skal på jakt
Annonse
Lars Pilø omtaler da også funnene som en verdensnyhet.
– Pilspisser av musling var helt ukjente i Norge før smeltingen startet, og de har heller ikke blitt funnet noe annet sted i verden, sier han.
Det arkeologene ikke vet ennå, er hvordan det var å jakte med piler med skjellspisser.
Christopher Prescott kjenner ikke til andre tilfeller av at jegere har brukt pilspisser av skjell.(Foto: Universitetet i Oslo)
– Den eneste måten å finne ut det på er å gjøre eksperimentell arkeologi. Det vil si at vi prøver å skyte på noe med forskjellige typer spisser, sier han.
– For jegeren handlet det om at spissen måtte trenge inn i dyret og lage et ordentlig sår. Jeg vil tro at skarpe muslinger egner seg godt til det, sier Lars Pilø.
