Historien starter i september 1991, da et par tyske turister oppdaget kroppen til en mann frosset fast i isen i Ötztaler-alpene på grensen mellom Østerrike og Italia.
Mannen skulle vise seg å være rundt 5.300 år gammel. Liket hans var eksepsjonelt vel bevart.
Blod på skulderen
Funn av en pilspiss og blod på venstre skulder, og et dypt kutt i håndflaten, tydet på at han som etter hvert ble kjent under navnet Ötzi, eller ismannen, hadde blitt myrdet. Utstyret hans hadde også blitt skadet som resultat av kampen, ifølge arkeologer.
Den østeriske arkeologen Konrad Spindlers teori om Ötzi var at han døde her, om høsten, i en forsenkning av landskapet i Tisenjoch-passet. Kroppen ble så frysetørret før den ble dekket av is – visstnok som følge av en plutselig rask nedkjøling av klimaet på akkurat denne tiden. Her lå kroppen urørt, som i en slags tidskapsel i over 5.000 år. Fordi Ötzi lå i en forsenkning, ble ikke kroppen forstyrret av isbreen over, som var i stadig bevegelse. Hele prosessen var et slags under.
Helt til en veldig varm sommer i 1991 altså gjorde at han smeltet frem, for første gang, og ble en verdenssensasjon.
Om ikke historien er spektakulær nok allerede, har det også festet seg en fortelling om en forbannelse til Ötzi, da en rekke personer med nær befatning av mumien døde i løpet av en 15-års periode, også arkeolog Spindler.
Slik så det ut da ekteparet Simon fant overkroppen til Ötzi smeltet ut av isen i Tisenjoch-passet 19. september 1991(Foto: Helmut Simon. Bruk etter tillatelse av Erika Simon.)
Den erfarne brearkeologen Lars Pilø er en av forskerne bak en ny gjennomgang av Ötzi-funnet. Han er også en av hovedpersonene bak det velkjente norske brearkeologiske sikringsprogrammet Secrets of the Ice.
Jo mer bevandret Pilø selv ble i dette feltet, jo mer var det som ikke stemte. Under verdenskongressen for frossen arkeologi i Innsbruck i 2016 fikk han besøke Ötzi-museet ved South Tyrol Museum of Archaeology i Bolsano i Italia.
– Vi fikk en omvisning med en guide som fortalte historien om hvordan Ötzi hadde blitt bevart, han beskrev en serie av mirakler, forteller Pilø.
Det stemte ikke med det Pilø hadde erfart som arkeolog på isen.
– Den store lakmustesten er at hvis vi tenker oss at Ötzi hadde blitt funnet i dag – med alt det vi nå vet om brearkeologi – hadde noen da landet på Spindlers forklaringer? Svaret på det er nei, sier Pilø til forskning.no.
– Det er ikke nødvendig med alle disse miraklene. Ötzi ble bevart av helt vanlige prosesser.
Sammen med kollegaer har Pilø gått gjennom all forskningen på Ötzi frem til i dag. Det er ikke første gang noen har stusset ved Spindlers konklusjoner. Studier av alt fra hva Ötzi hadde i magen til hva han hadde på seg, har blant annet slått fast at han ikke døde på høsten – han døde om våren eller sommeren.
Den nye studien har også gått gjennom hele funnet, med dagens kunnskap og metoder innen brearkeologi. Så har eksperter på is og isbreer sammenlignet gamle og nyere kart og høydekurver for å se hvor tjukk isen over Ötzi faktisk var.
Annonse
Forskerne konkluderer at Ötzi ikke lå i en tidskapsel.
– Vår grundige gjennomgang viser at han har smeltet ut av isen i perioder, i hvert fall i løpet av de første 1.500 årene han lå der, sier Pilø.
I perioder har kroppen vært helt dekket av vann.
At gjenstander smelter ut av isen, for så å bli innlemmet i den igjen, er godt kjent fra de norske fjellene der Pilø til vanlig er ute og sikrer gjenstander.
Dette forklarer også hvorfor redskapene til ismannen var skadet.
– Pilkoggen og sekken og den ene pilen ble ikke skadet i en konflikt. De ble skadet av naturlige prosesser på stedet, sier Pilø.
Dette betyr ikke at Ötzi ikke døde på grunn av en konflikt.
– Den teorien er nok riktig, han hadde pilspissen i skulderen, det har åpenbart vært kamp. Men gjenstandene kan ikke brukes som bevis for dette, presiserer Pilø.
Verken Ötzi eller gjenstandene lå opprinnelig i forsenkningen i landskapet, ifølge den nye studien. De har havnet der når isen har smeltet.
Det er særlig funn fra isfonnene i Lendbreen i Breheimen og Langfonne i Jotunheimen som har gitt kunnskapen. Gjenstander som folk har mistet i løpet av tusenvis av år, har blitt forflyttet og skadet av naturlige prosesser rundt isen.
Ved Lendbreen har arkeologene funnet tekstiler, sko, rester av sleder og hester og ski fra bronsealderen. Jo dypere ned i forsenkningen, jo bedre bevart er tingene. Her har arkeologene til og med funnet hestemøkk fra vikingtiden. I områdene rundt forsenkningen, derimot, er det ikke så mye å finne.
Annonse
Men selv om de er godt bevart, er gjenstandene ofte ødelagte, og biter av samme gjenstand kan ligge langt unna hverandre. Dette er resultatet av at isen i løpet av en sesong og i løpet av årene trekker seg tilbake og vokser seg større. Gjenstander smelter ut, skades, forflyttes og fryses igjen.
Arkeolog Lars Pilø fotografert ved Lendbreen. Fjellpasset her var i bruk i mer enn 1200 år, og arkeologene har funnet over 800 gjenstander.(Foto: Secrets of the Ice)
Bør være flere ismumier på lur
Og til slutt: Det var ingen isbre som beveget seg over Ötzi. Det var heller ingen plutselig kald periode som gjorde at han så raskt frøs til is.
Store isbreer som beveger seg, befinner seg lenger ned i fjellet, forklarer Pilø. I bunnen av slike isbreer er temperaturen ved frysepunktet. Der danner det seg vann, og breen sklir nedover. Syklusen for en slik bre er cirka 500 år, slik at funn derfra ikke kan være eldre enn 500 år.
Høyere opp i fjellet ligger isen frosset fast på permafrost. Den må bli veldig tykk for at den skal begynne å skli. Så tykk har ikke isen over Ötzi vært. Andrea Fischer, glasiolog og fjellforsker ved Austrian Academy of Sciences, står for undersøkelsene av is i den nye studien. Analysene konkluderer med at isen ikke var så tykk at den ville skli nedover – og at tykkelsen ikke har endret seg så mye over tid.
Ötzi har ligget i det isforskerne kaller cold ice – kald is, som gjerne er flere tusen år gammel – akkurat som de små breene og isfonnene Secrets of the Ice stadig vekk undersøker i de norske fjellene.
– Man har lenge sett på Ötzi som et eksepsjonelt funn, og det er han for så vidt, sier Pilø.
– Men bevaringsforholdene der i fjellet er ikke eksepsjonelle. Så hvis vi har rett, bør det være en viss sjanse for å finne flere slike ismumier i fjellet fremover.
– Det som er med Konrad Spindlers teori som kom i 1993, er jo at det er en så god historie. Det vi kommer med, er til sammenligning ganske rotete. Masse prosesser og styr, ingen isbre i bevegelse, ikke kan han si noe om klima. Vår historie er mye mer uklar og vanskelig, sier den erfarne brearkeologen.
Arkeolog Martin Callanan ved NTNU har også lang fartstid innen brearkeologi. Han har lest den nye studien om Ötzi-funnet.
– Det er nye data her som det var veldig interessant å lese, særlig karakteriseringen av isen på funnstedet, sier Callanan til forskning.no.
Annonse
– På 90-tallet var liksom alt en isbre, nå forstår vi mer om ting som er i isen og isfonner enn vi gjorde da.
Etter flere tiår med mye kunnskap og observasjoner i norske fjell er det naturlig at man begynner å se på funn andre steder og vurdere dem i nytt lys, mener Callanan.
– Folk som Lars Pilø og meg, vi jobber med steder som produserer funn hele tiden, og vi holder på med de samme stedene i ti år fremover. Ismannen ble funnet som en engangshendelse i 1991, de hadde liksom tømt det vitenskapelige gullet allerede et par år etter, sier han.
Det kan skje når som helst
Selv om detaljer som hvorvidt Ötzi smeltet frem flere ganger eller ikke, er interessante, så rokker de ikke ved historien om Ötzi, ifølge NTNU-arkeologen.
– Ismannen er helt unik og vil alltid være unik i arkeologien og kunnskapens historie, sier Callanan.
Han mener Konrad Spindler var en ekstremt kunnskapsrik og dyktig arkeolog.
– Han tolket dette ut ifra den beste kunnskapen man hadde på den tida. Han har også mye av æren for at Ötzi ble formidlet, og det i en tid uten Facebook og Twitter. Han kjørte på kryss og tvers i Europa og holdt foredrag, sier Callanan.
– Jeg tror han ville gledet seg over alle nye glasiale arkeologiske funn og nye perspektiver.
Callanen er helt enig i at flere ismumier kan dukke opp i isen fremover.
– Ötzi er unik, men det betyr ikke at det ikke kan komme en ny en. Her i Skandinavia har vi høye alpinfjell, gammel is og kulturer som har vært knyttet til disse områdene. Det er ikke sånn at jeg har en bag stående, men jeg har en ide om hva vi gjør hvis det skjer. Jeg er litt spent hver høst, kanskje det kommer en telefon om at det stikker en finger ut av isen!
