Bosetningen Catalhöyük i dagens Tyrkia har ligget under jord og sand i mange tusen år. Fortsatt aner ingen hvorfor menneskene forlot dette stedet for over 7.000 år siden.

Det vi derimot vet, er at det levde folk her allerede for 9.000 år siden. Mange folk.

Catalhöyük er regnet som en av de tidligste byene som er oppdaget. Den består av massevis av små hus som ligger vegg i vegg.

Byen hadde ingen gater, så folk måtte gå over takene for å komme dit de bodde. De aller fleste husene har inngang på taket, der beboerne trolig klatret ned på stiger.

• Les også denne saken fra NTNU: Dette tøystykket er blant de eldste i verden

Forskere regner med at det bodde rundt 8.000 mennesker i byen.

I tillegg inneholdt den en hel masse døde.

Begravd under gulvet

Innbyggerne i Catalhöyük begravde nemlig sine døde inne. I de fleste husene som er undersøkt, ligger det levninger i fosterstilling under gulvet, under ildstedet eller under opphøyde plattformer.

• Les også: Folk i steinalderen fikk dårligere helse av bålene

Ett av husene inneholdt hele 64 døde.

Nå har et team av forskere undersøkt hvordan innbyggerne i Catalhöyük brukte farger både for å male de døde og husene når noen falt fra.

Farget vegger og avdøde

Veggene inni husene hadde murpuss, men tidligere studier har også vist at folkene i byen kunne male både vegger, bjelker, platåer, nisjer og benker i farger.

Oftest ble de malt med rød oker, en type leire med høyt innhold av det jernholdige mineralet hematitt. Noen steder fantes det også mønster.

Men det var altså ikke bare veggene som ble malt.

Forsker Eline Schotsmans fra Universitetet i Bordeaux og hennes kollegaer har nå undersøkt sammenhengen mellom farge på veggene og maling som fortsatt farger skjelettene til begravde borgere.

Skarlagensrødt til menn og blått og grønt til kvinner

Undersøkelsene viser at et mindre utvalg av innbyggerne fikk fargestoffer med seg i grava. Enten som farger på gjenstander, eller maling på selve kroppen.

Mange av dem ble malt med rød oker, men også andre farger dukker opp. Det ser ut til at det skarlagensrøde fargestoffet sinober bare ble brukt på menn, mens blå og grønne mineraler var forbehold kvinner og barn.

Noen få av de døde ble også gravd fram igjen. Knoklene sirkulerte blant innbyggerne en stund, før de ble gravlagt på nytt.

Forskerne vet ikke hvorfor noen individer fikk spesiell maling eller behandling, men det er ingen tegn til at kjønn eller alder spilte noen rolle. Genetisk slektskap ser heller ikke ut til å ha vært viktig.

Like mange begravelser og lag av maling

Det har vært kjent at innbyggerne i Catalhöyük brukte farger på interiør og på de døde. Men Schotsmans og kollegaene har nå funnet en sammenheng mellom de to.

Det ser nemlig ut til at hver av begravelsene sammenfalt med at veggene i huset ble malt.

Forskerne har avdekket mange lag av farget maling i husene i Catalhöyük. Og antallet malingslag henger sammen med tallet på døde som er begravet der.

Kanskje var malingen av veggene en del av begravelsesritualene og en måte å bevare minnene om den som døde?

Det er vanskelig å få sikker informasjon om livet og kulturen til for lengst forsvunne folkeslag, bare ut fra stein, støv og flekker av pigment.

Men det er gode grunner til å tro at fargestoffene på hus og skjeletter er spor av ritualer, symboler og tradisjoner som holdt seg igjennom generasjoner i befolkningen som en gang bodde i Catalhöyük, mener forskerne.

Referanse:

E. M. J. Schotsmans, m. fl., New insights on commemoration of the dead through mortuary and architectural use of pigments at Neolithic Catalhöyük, Turkey, Scientific Reports, mars 2022.