Dette er et rekonstruert ildsted fra yngre steinalder. Ildstedet ga varm mat - men også mye røyk.
Dette er et rekonstruert ildsted fra yngre steinalder. Ildstedet ga varm mat - men også mye røyk.

Folk i steinalderen fikk dårligere helse av bålene

Bål på gulvet var en sikker oppskrift på hosting og harking - og helseproblemer.

Vi skal tilbake til den yngre steinalderen. I Midtøsten begynte den perioden omtrent 8000-8500 år f. kr.

Omtrent 2000 år tidligere begynte mennesker å bosette seg på faste plasser, og jordbruket oppstod.

Et forskerteam fra Storbritannia og Danmark ville finne ut mer om hvordan inneklimaet var i denne perioden. Dette var før folk fikk peis og pipe, og lenge før byråkrati og krav om ventilasjonsanlegg.

Studien er publisert i tidsskriftet Environmental Geochemistry and Health.

Forskerne tok turen til Catalhöyük i Tyrkia. Der ligger nemlig en eldgammel sivilisasjon, som ble bosatt rundt rundt år 7100 f. kr. - og forlatt omtrent 5700 f. kr.

Brant bål i steinalderhus

Forskerne gikk svært så praktisk til verks. Skulle de først finne ut luftkvaliteten i et steinalderhus, ja, da måtte det gjøres i et steinalderhus.

Det er bare ruiner igjen av steinaldersamfunnet Catalhöyük. Men på 1990-tallet ble det bygget en kopi av et hus for å vise turister hvordan det kan ha sett ut da folk levde der.

Huskopien har to typer ildsteder: ett bål på gulvet og en slags ovn. Det er ingen pipe, men et hull i taket.

I ildstedet og i ovnen brant forskerne materialer som treverk og tørket møkk - og en miks av disse.

Mye sot i lufta

Partikkelforurensningen i innelufta ble ekstremt høy, rapporterer forskerne. Og det vedvarte i 40 minutter etter at flammene var slukket.

- I Catalhöyük manglet de en ordentlig pipe. Bygningen består bare av ett lite rom med ildsted. Alle i dette huset ville blitt eksponert for utrygge nivåer av partikler, sier forsker Lisa-Marie Shillito fra Newcastle University i en pressemelding.

Forskerne er sikre på at innemiljøet må ha hatt negativ påvirkning på helsa til de som bodde i slike hus. Partiklene er nemlig små nok til å trekkes dypt ned i lungene.

Røyk var med på å utrydde neandertalerne

Forskerne bak en annen studie fra i 2017 gikk langt i å antyde at røyk kunne være én av grunnene til at neandertalerne døde ut.

De skal nemlig ha tålt røyk mye dårligere enn Homo sapiens, men satt likevel inne i grottene sine og pustet inn røyk fra bålet.

Vi har imidlertid vært så heldige å få et gen som gjør oss mer tolerante mot røykens giftstoffer. Helt tolerante er vi likevel ikke.

Bål i hus også i gamle Norge

Forskere behøver ikke dra til Tyrkia eller steinalderen for å finne eksempler på dårlig inneluft.

I vikingtiden og i middelalderen var åren hovedkilden til varme og lys. Det skriver Ragnhild Hutchinson og Nora Rodin på Norgeshistorien.no.

Bål i stua ser ganske hyggelig ut, men var nok ikke særlig sunt.
Bål i stua ser ganske hyggelig ut, men var nok ikke særlig sunt.

Åren var et åpent bål, gjerne litt opphøyet fra gulvet.

Dette var ikke en god varmekilde. Det ble aldri særlig varmt i rommet. Dessuten ble det ekstremt mye røyk. Ventilasjonen var ikke funnet opp, og de hadde ikke vinduer.

Først mellom 1500 og 1700-tallet skal peis og pipe blitt tatt i bruk.

På 1700-tallet fikk flere også jernovn og vinduer. Ifølge forfatterne av artikkelen på Norgeshistorie.no bidro varme, lyse og mer hygieniske hjem til at dødeligheten sank.

Fortsatt aktuelt

Forskerne bak den nye studien skriver at man vet mye om hva folk fyrte med, men lite om hvilke konsekvenser det hadde.

De understreker at spørsmålet er relevant for mennesker som lever i dag, og målet med studien var å sette fokus på det.

Ifølge Verdens helseorganisasjon WHO er det tre milliarder mennesker på verdensbasis som bruker brensel for å lage mat enten over åpen flamme eller i dårlige ovner. 3,8 millioner dør hvert år på grunn av luftforurensning hjemme.

Referanse:

Shillito, Lisa-Marie, m.fl.: Analysis of fine particulates from fuel burning in a reconstructed building at atalhöyük World Heritage Site, Turkey: assessing air pollution in prehistoric settled communities. Environmental Geochemistry and Health, 2021.

Artikkelen ble oppdatert 10. juli 2021 kl. 21.24. Vi skrev at den yngre steinalder varte fra år 4000 til år 1800 f.Kr. Det gjelder i Skandinavia, ikke i Midtøsten. Der varte den yngre steinalder fra år ca. 8000 f. kr.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS