Dette er noen av husene som har stått ved Gjellestadhaugen, og til høyre kan du se stolpehullene som ble registrert på radaren. H3-huset er altså nesten 40 meter langt.
Dette er noen av husene som har stått ved Gjellestadhaugen, og til høyre kan du se stolpehullene som ble registrert på radaren. H3-huset er altså nesten 40 meter langt.

Hva var det i det store huset ved vikinggraven på Gjellestad?

Den nesten 40 meter lange bygningen kan ha vært en plass for religiøse seremonier eller et digert samlingshus.

Da arkeologene undersøkte Gjellestad i det tidligere Østfold i 2018, hadde de først en dårlig dag på jobb, forteller Lars Gustavsen, som er arkeolog ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).

Arkeologene undersøkte funnstedet med georadar, et instrument som tegner opp konturer under bakken. Du kan lese mer om denne teknologien på forskning.no. Instrumentet sitter på en liten traktor eller en ATV.

– Det var så vått den dagen at vi kjørte oss fast, så vi måtte få hjelp til å trekke oss løs, sier Gustavsen til forskning.no.

Men da de fikk lastet over målingene, begynte verden under bakken og vise seg. Mange gravhauger og en stor skipsgrav kom ut av målingene. Det viste seg at de hadde funnet et sted som sannsynligvis var svært viktig en gang i Norges historie.

– Da gikk det fort til å bli en veldig bra dag.

Mest kjent er skipsgraven som inneholder Gjellestadskipet. Dette er under utgravning, og arkeologene som vurderte funnet mente at det måtte graves opp, blant annet på grunn av bevaringsforholdene.

Men skipsgraven er noe av det aller siste som ble laget på Gjellestad. Det har vært et stort kompleks her, med flere bygninger.

Nå er det bare den store Jellhaugen som er igjen, men det har ligget tett med gamle gravhauger på denne plassen - en plass som kanskje spilte en viktig rolle for samfunnet rundt i flere hundre år.

Nå er gravhaugene borte, og de ble jevnet med jorden for flere tiår siden på grunn av moderne landbruk.

Betydningen av plassen på Gjellestad diskuteres i en ny forskningsartikkel i tidsskriftet Antiquity, og forskning.no har snakket med Lars Gustavsen, som har ledet arbeidet med den nye studien.

Hva var i det store bygget?

Fra radarbildene kunne arkeologene se at det var fire bygninger som lå tett ved gravhaugene. De kan du se på illustrasjonen i toppen av saken.

Dette er ikke gravd opp ennå, så forskerne kan bare tolke hva bygningene var ut fra bildene som har kommet fra radarmålingene. Det er ikke mye som er igjen av byggene, men du kan se rekker med hull. Dette er stolpehull, og i disse hullene sto solide stolper som holdt hele taket på bygget oppe, forteller Gustavsen.

Et av disse byggene, kalt H3, blir trukket fram som noe spesielt. Det er svært stort sammenlignet med andre hus som er funnet fra den samme tidsperioden i området, rundt 38 meter langt og syv meter bredt. Plasseringen av stolpehullene tyder også på at bygget bulet ut på sidene, i en slags skipsform.

Stolpehullene er såpass store at det sannsynligvis var et stort og høyt bygg som lå her. Det lå også på et sted som var synlig for folk rundt, så det kan ha fungert som et landemerke.

Det er heller ingen vanlige tegn på at dette var et hus som noen bodde i, de har for eksempel ikke funnet noe ildsted. I forskningsartikkelen argumenterer forskerne for at dette kan ha vært en hallbygning.

– Det kan ha vært som et høvdingsete, hvor det kanskje var alt fra nettverksbygging til religiøse ritualer. Det kan også ha vært fyll og spetakkel, sier Gustavsen til forskning.no.

– De andre bygningene som ligger rundt er også snodige, som gjør at tolkningen dras mot et rituelt hus.

I forskningsartikkelen argumenterer arkeologene for at Gjellestad kan ha vært et såkalt sentralsted i jernalderen i denne delen av Norge. Men hva betyr det?

Til venstre ser du et diagram over alle gravhaugene på Gjellestad. Til høyre er målingene som ble gjort med radar under bakken. Skipsgraven sees tydelig nederst i feltet.
Til venstre ser du et diagram over alle gravhaugene på Gjellestad. Til høyre er målingene som ble gjort med radar under bakken. Skipsgraven sees tydelig nederst i feltet.

Rike folk?

Som navnet tilsier, kan dette altså ha vært et viktig sted.

Det typiske for slike steder er at det vanligvis er rike gravhauger, mulige rituelle bygninger og også handel og produksjon av varer, forteller Gustavsen. Det er ikke sikkert det foregikk handel og produksjon i nærheten, men Gustavsen mener det er gode sjanser for det.

– Dette er et sted som uttrykker en maktposisjon i landskapet, sier han.

Den familien eller disse folkene som sto bak byggene, vedlikeholder den maktiposisjonen ved å vise seg fram med disse byggene og gravhaugene, forteller Gustavsen.

Flere andre ting tyder også på at dette var et sted for eliten. I Gjellestadhaugen, hvor skipet lå begravd, var det brukt torv fra et annet sted, noe som tyder på at det ble brukt store ressurser på dette stedet. Du kan lese mer om dette i denne saken fra NIKU på forskning.no.

Men tidslinjen for stedet er fortsatt uklar.

Skipsgraven var sist

Flere spor tyder på at de første gravhaugene stammer fra rundt 500 e.Kr. Dette kalles folkevandringstiden i Norge, og er en del av den norske jernalderen.

Men det er få gode dateringer fra stedet. Arkeologene kan ikke datere stedet basert på bildene fra georadar. Du trenger biologisk materiale som ikke er forurenset, som for eksempel kull fra ildsteder, for å få en god radiokarbon-datering. Du kan lese mer om hvordan dette fungerer, og hvorfor det er så viktig at prøven ikke blir forstyrret på forskning.no.

Og vikingskipet er foreløpig datert til å ha blitt bygget en gang mellom sent på 700-tallet og tidlig på 900-tallet, altså i tidlig vikingtid.

– Vi kan med sikkerhet si at skipsgraven er noe av de aller siste som skjer der.

Gustavsen forteller at dette kan tolkes på forskjellige måter. Enten så er det en dominerende familie som befester sin posisjon ved å plassere en stor og iøynefallende skipsgrav på stedet.

– Eller så kan det være en annen familie som kommer inn og tar over. De demonstrerer det ved å legge skipsgraven på en allerede eksisterende maktplass.

– Det er kanskje umulig å få svar på, sier Gustavsen.

Hvis dette området skal graves ut i framtiden, mener han det hadde vært nyttig å få gode dateringer fra de forskjellige byggene og gravhaugene. Da kan man se om for eksempel byggene ble satt opp på samme tid, eller om dette var et sted som bygget seg opp over flere århundrer.

– Vi vet heller ikke hvorfor dette stedet var viktig. Hadde de kontroll med skipsleden, eller kontroll på veiene?

Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål om Gjellestad.

Referanse:

Gustavsen mfl: Gjellestad: a newly discovered ‘central place’ in south-east Norway. Antiquity, 2020. DOI: 10.15184/aqy.2020.39. Sammendrag

------

Read the English version of this article on Sciencenorway.no

Powered by Labrador CMS