Mesopotamia er mest kjent for noen av de tidligste bystatene og imperiene i menneskehetens historie.
For mer enn 5.000 til 6.000 år siden vokste de aller første store byene fram i området mellom elvene Eufrat og Tigris i blant annet dagens Iran og Irak. Byen Uruk var blant de aller første og kan ha hatt mer 60.000 innbyggere på denne tiden, ifølge New Scientist.
Men grunnlaget for utviklingen av matematikk, teknologi, politikk og andre kjennetegn ved sivilisasjon ble lagt mange tusen år før dette igjen.
For rundt 10.000 år siden skjedde overgangen fra jegere og samlere til jordbrukssamfunnet i området kalt Den fruktbare halvmåne i nærheten av disse to elvene.
Her finnes også noen av de aller tidligste, kjente landsbyene. En av dem kalles Cayönü Tepesi og ligger i dagens Tyrkia, rett ved elva Tigris.
Flere store framskritt innenfor jordbruk og dyrehold kan spores til dette området, blant annet dyrking av hvete og domestisering av sauer, geiter og griser, ifølge en ny forskningsartikkel i tidsskriftet Science Advances.
Ikke langt herfra finnes anlegget Göbekli Tepe, som kan være et av verdens tidligste templer, ifølge The Smithsonian. Disse bebyggelsene og bosetningene er blant de eldste permanente bosetningene som finnes.
Ved Cayönü Tepesi bodde det folk for rundt 10.000 år siden, og det har blitt funnet menneskelevninger i flere av bygningene her. Et nytt forskningsprosjekt har prøvd å trekke ut DNA fra disse levningene for å si noe om hvem disse menneskene var og for å se om forskerne kunne avdekke noe mer om hvordan disse menneskene levde.
Göbekli Tepe i dagens Tyrkia. Det er ingen som helt vet hva det ble brukt til, men det er en stor steinkonstruksjon som sannsynligvis var i bruk for rundt 12.000 til 10.000 år siden. Dette er overgangstiden mellom jeger-og sankersamfunn og jordbrukssamfunnet.(Bilde: Teomancimit/CC BY-SA 3.0)
En smeltedigel?
Forskerne har analysert DNA fra flere titalls forskjellige mennesker som har blitt funnet her. De var hovedsakelig begravd under gulvet i flere forskjellige bygg i landsbyen.
Disse menneskene levde her for rundt 10.000 år siden, og forskerne tror det kan være snakk om flere som er i slekt. Forskerne mener de har funnet både foreldre og barn og muligens søskenpar.
Dette kan bety at folkene som levde her i hvert fall delvis levde sammen med sin biologiske familie. Men genene kan ikke fortelle noe mer om det sosiale og kulturelle livet.
Mange delte også mye av det samme genetiske materialet, og at dette var en blanding fra både øst og vest i Den fruktbare halvmåne. Dette betyr at folk hadde blandet seg i migrasjonsbølger over lang tid.
Forskerne fant også et individ som skilte seg tydelig fra de andre. Det er snakk om et lite jentebarn på mellom halvannet og to år.
Skallen etter jentebarnet som skilte seg ut genetisk, og som kanskje ble bundet med bandasjer. Noe av forsenkningen etter teknikken kan sees på bilde B.(Bilde: Altınışık et al., Sci. Adv. 8, eabo3609 (2022)
Hun var mye tydeligere i slekt med folk som levde i nærheten av Zagros-fjellene i dagens Iran, mange hundre kilometer unna. Flere forskningsprosjekter har kartlagt gener fra folk som levde her for rundt 10.000 år siden, ifølge denne studien i Nature.
Dette betyr at hun kanskje ble tatt imot som immigrant i dette området.
Hodeskallen viste også tegn på å ha blitt endret med vilje. Den har kanskje blitt bundet for å gi den et spesielt utseende. Hodeformen skal ha blitt endret med to bandasjer. Dette er en kjent teknikk fra andre steder i Asia, ifølge forskerne.
Likevel er dette det aller tidligste, kjente eksempelet mener forskerne.
Annonse
De argumenterer for at menneskene som levde her, var et resultat av koblinger mellom folk fra flere forskjellige steder, samtidig som at folk kom til langveisfra.
Referanse:
Ezgi Altınışık mfl: A genomic snapshot of demographic and cultural dynamism in Upper Mesopotamia during the Neolithic Transition. Sci Adv, 2022. DOI: 10.1126/sciadv.abo3609. Sammendrag
