Den bestod i tre–fire tusen år, fram til omkring år null – oldtidssivilisasjonen langs Nilens bredder. Gjennom årtusener var Egypt verdens suverene kulturelle og økonomiske midtpunkt.

– Tidsspennet er kolossalt. Da Keops bygde den store pyramiden, tasset mammuten ennå omkring i Sibir, og vi befant oss i steinalderen. Kleopatra er faktisk nærmere oss i tid enn hun er de egyptiske pyramidebyggerne, minner Anders Bettum om.

Han er religionshistoriker og egyptolog med doktorgrad fra Universitetet i Oslo. I dag er han førstekonservator ved Oslo Museum og aktuell med boka «Nytt blikk på Det gamle Egypt».

Hvorfor så lenge?

At den gammelegyptiske sivilisasjonen varte så lenge og angivelig var så enhetlig, er blitt forklart med at landet nærmest var som en øde øy å regne, omgitt av ørken og hav, isolert fra andre folk.

Bettum ser helt annerledes på det.

– Tvert imot fantes det mange forbindelser mellom de gamle egypterne og nabolandene: utstrakt handelsvirksomhet, idéutveksling, migrasjon og krig. I Egypt smeltet kulturimpulser fra Afrika og Midtøsten-området sammen. Derfor gir det ingen mening å snakke om et rent kulturelt eller etnisk opphav, understreker han.

Bettum viser til at gammelegyptisk kultur, teknologi, språk og religion gikk igjennom fryktelig mange utviklingsstadier og trinn.

– Språket, for eksempel, endret seg kontinuerlig. Kleopatra ville ikke skjønt et fnugg av det Keops sa. Han levde og regjerte to og et halvt tusen år før henne.

Enormt kildetilfang

Den store fascinasjonen mange av oss har for Egypt, mener Bettum har å gjøre med det utrolige materialet som er bevart.

Det tørre ørkenklimaet i Nildalen har gjort at selv fem tusen år gammelt organisk materiale fortsatt er intakt.

– Skriftruller av papyrus, tre og lær, tekstiler – ja, til og med matvarer og blomsterkranser, som ikke hadde hatt nubbsjans til å overleve her nord, har klart seg godt. Fargene på veggmalerier og statuer og annen kunst er like friske som de skulle vært malt i går.

– Gravfunnene er spesielt rike. Alt ble pakket inn og magasinert i underjordiske kamre, der temperaturen har holdt seg stabil. Dermed kan vi flere tusen år seinere finne mumier, balsamerte menneskekropper, med hud, hår, muskulatur og annet vev bevart, påpeker forskeren.

Hvorfor Egypt?

At Anders Bettum ble egyptolog, er kanskje litt tilfeldig. Da han som ung kom til Universitetet i Oslo, var det egentlig for å skaffe seg oversikt over hele historien, fra de tidligste tider og fram til i dag.

– Jeg startet på historie grunnfag. For historikerne begynner historien med antikkens Hellas. Men er dette begynnelsen? Religionshistorie viste seg å være det eneste historiefaget på UiO hvor jeg kunne gå tilbake til de første sivilisasjoner – i Mesopotamia og Det gamle Egypt. Så jeg skiftet fag og startet litt tilfeldig på et kurs som ikke ga poeng, men som skulle gi meg en innføring i gamle egyptiske skrifter. Oversatte myter, tenkte jeg.

– Først langt inne i grammatikken gikk det opp for meg at det var et språkkurs jeg gikk på – og jeg som bare skulle fylle et hull i historiekunnskapen! Jeg kom meg aldri ut igjen av Egypt, erkjenner Bettum.

– Det åpnet en hel verden.

Lag på lag med kister

På UiO skrev han doktoravhandling om egypternes praksis med å bruke flere kister til mumiene sine, stablet inni hverandre som russiske matryoshka-dukker.

Ingen hadde studert denne praksisen tidligere. Bettum hevdet at settene med kister er en forlengelse av strukturen i selve mumien, der lag på lag med linbandasjer ble surret tett rundt kroppen.

Måtte ut

Bettum har mange år bak seg på universitetet og skulle gjerne ha holdt fram der.

– Men da det begynte å bli alvor, måtte jeg ut. Egyptologi finnes nemlig ikke som fag på UiO. At jeg som student hadde kunnet fordype meg i egyptiske gravskikker, skyldtes en tilfeldighet. Jeg fant nemlig fram til en professor med kompetansen jeg trengte, Saphinaz Amal Naguib. Hun har vært min veileder og mentor siden. Nå er hun pensjonist, forteller han.

Når det ikke ble Blindern, ble det isteden British Museum i London og Metropolitan Museum of Art i New York, hvor han har hatt lengre forskningsopphold.

– Det er trist

Bettum er bekymret. Egyptologien er i ferd med å forsvinne helt i Norge, sammen med mange av de klassiske språkfagene – som sanskrit, sumerisk og klassisk arabisk.

– Det er trist at ingen på universitetet har kontakt med et stort og levende forskningsfelt som egyptologien, sier han.

Selv er Bettum en del av det internasjonale fagmiljøet og deltar i utgravningene i Tell el-Amarna i Egypt – hvor han har ansvar for en studie av de enestående mumiekistene som er funnet der.

Vi er alle påvirket

I boka han har skrevet, understreker Anders Bettum at den gammelegyptiske kulturarven tilhører oss alle.

Han tror historien om egypterne kan styrke en fellesmenneskelig identitetsfølelse – som kanskje trengs mer enn noen gang:

– Det var i dette området at menneskeheten tok spranget fra jeger- og sankersamfunnet og startet sivilisasjonen: utviklet jordbruk, metallteknologi, arkitektur og legekunst, anla byer, fant opp skriftspråk, statsadministrasjon og måter å måle og dele inn tid på.

Denne saken ble først publisert i Apollon.

Referanse:

Anders Bettum: Nytt blikk på det gamle Egypt. Bok på Pax forlag, 2021. Sammendrag på forlagets nettsider.