For over 4000 år siden risset noen inn merkelige tegn i siden på en liten sfinx.
For over 4000 år siden risset noen inn merkelige tegn i siden på en liten sfinx.

En gruvearbeider kan ha funnet opp bokstavene våre og alfabetet

Den lille sfinksen funnet i Sinai-ørkenen forteller oss hvorfor du nå kan lese disse bokstavene, mener en israelsk egyptolog.

– For meg er denne lille sfinksen like mye verd som alt gullet hele i Egypt, sier egyptologen Orly Goldwasser til Smithsonian Magazine.

Hun har de siste årene jobbet med å utvikle en helt ny hypotese om alfabetets opprinnelse.

Mye av hypotesen er basert på den 23 centimeter lange sfinxen som ble funnet for 116 år siden og som nå ligger hos British Museum i London.

Faraoenes gruver

Mange har gjort seg tanker om hvordan de første bokstavene og alfabetet de danner, kan ha blitt til for flere tusen år siden.

Stort sett alle forskere og andre har sett for seg at noen av datidens intellektuelle må ha stått bak. Kanskje noen smartinger som jobbet ved den egyptiske faraoens hoff i Egypt.

Orly Goldwassers hypotese er helt annerledes.

Hun mener at de første bokstavene og det første alfabetet, tvert imot kan ha blitt oppfunnet av en person eller en gruppe arbeidsfolk som slet i faraoens smykkestein-gruve i Sinai for godt og vel 4000 år siden.

Den bitte lille sfinksen kan være det avgjørende beviset.

Guden for turkis

Turiststedet Sharm el-Sheik ligger på sørspissen av Sinai-halvøya. Nå og da tar beduiner med seg turister herfra til en øde plass i ørkenen som heter Serabit el-Khadim.

Der viser de fram restene etter et tempel. Det er tilegnet den egyptiske gudinnen Hathor.

Men hvorfor ligger det et Hathor-tempel her langt ute i ørkenen?

Jo, fordi en drøy kilometer unna finnes noe som var svært viktig i den gamle egyptiske kulturen: En gruve der det ble hentet ut biter av den verdifulle smykkesteinen turkis.

Hathor er guden for smykkesteinen turkis. Hun er også beskytter for mennesker som må oppholde seg ute i ørkenen.

Serabit el-Khadim er et avsidesliggende sted, selv etter Sinai-standard. Likevel ligger det et tempel her, tilegnet Hathor.
Serabit el-Khadim er et avsidesliggende sted, selv etter Sinai-standard. Likevel ligger det et tempel her, tilegnet Hathor.

Turkis var for egypterne et symbol på gjenfødelse. Smykkesteinen ble mye brukt i faraoenes gravkamre.

I mer enn tusen år slet det folk fra hele Sørvest-Asia i faraoenes turkisgruve ute i Sinai-ørkenen. Mange av dem kan ha vært kanaanitter, som senere skulle bli til folkeslagene fønikere og hebreere.

Slik ble Serabit el-Khadim et møtested for kulturer.

Merkelige tegn

I 1905 ble Serabit el-Khadim undersøkt av det britiske arkeolog-ekteparet Hilda og William Flinders Petrie.

En dag la Hilda Petrie merke til noen små tegn som dukket opp flere steder på veggene inne i turkisgruvene. Noen få av dem fantes også langs veien som gikk fra Hathor-tempelet og til gruvene.

I Serabit el-Khadim er det mengder av hieroglyfer, slik du ser risset inn på steinene på bildet under. Men Hilda forsto at det hun hadde oppdaget ikke var hieroglyfer.

Det gamle egyptiske skriftspråket har innpå tusen ulike figurer.

Dette var noe mye enklere.

Hilda så samtidig umiddelbart at tegnene imiterte hieroglyfer.

I tillegg la hun merke til at det var det samme lille antallet tegn som gikk igjen alle stedene.

Hun og ektemannen fikk faktisk ideen om at dette kunne være et veldig enkelt alfabet, helt forskjellig fra det kompliserte systemet med mengder av hieroglyfer.

Hilda Petrie og ektemannen William var de første som forsto at tegnene i Serabit el-Khadim kan ha vært utgangspunktet for bokstavene våre.
Hilda Petrie og ektemannen William var de første som forsto at tegnene i Serabit el-Khadim kan ha vært utgangspunktet for bokstavene våre.

Senere dukket de samme tegnene opp på til sammen 30 ulike steder i Serabit el-Khadim.

Så fant noen i følget den lille sfinksen.

Den hadde hieroglyfer på den ene siden og de nye tegnene på den andre siden.

Klarte å tyde tegnene på sfinxen

Den britiske egyptologen Alan Gardiner fikk oppgaven med å tyde de ukjente bokstavene på den lille sfinksen.

Hieroglyfene på den ene siden kunne han lese. Der sto det «Den elskede Hathor, Fruen av turkisene».

Slik forsto han at det på den andre sto skrevet med lydskrift (ikke bildeskrift, som hieroglyfene): «Elskede Baal». Bokstavene kan også lese som «Elskede (kvinnelige) Herre».

Baal var et navn semittiske folk brukte på ulike guder (blant annet Hathor) og som best kan oversettes med «Herre». I Bibelen er Baal synonymt med falske guder.

Sfinksen ble nøkkelen til å forstå Serabit-alfabetet. På den ene siden av sfinksen står det skrevet med hieroglyfer <span class="italic" data-lab-italic_desktop="italic">«Den elskede Hathor, Fruen av turkisene».</span> Slik ble det mulig å forstå at det på den andre siden av sfinksen sto <span class="italic" data-lab-italic_desktop="italic">«Elskede Baal» </span>(«Elskede Baalat») skrevet med de nye bokstavene.
Sfinksen ble nøkkelen til å forstå Serabit-alfabetet. På den ene siden av sfinksen står det skrevet med hieroglyfer «Den elskede Hathor, Fruen av turkisene». Slik ble det mulig å forstå at det på den andre siden av sfinksen sto «Elskede Baal» («Elskede Baalat») skrevet med de nye bokstavene.

Egypt var datidens Amerika

Orly Goldwasser forteller i intervjuet med Smithsonian Magazine at oldtidens Egypt for rundt 4000 år siden var et slags Amerika.

Det var et sted folk strømmet til fra «hele verden» med en drøm om å bli rik. De kom fra Kanaans land (dagens Israel, Palestina og Libanon) og fra flere andre steder.

Mange av lykkejegerne kan ha endt opp som arbeidere i faraoenes gruver, på jakt etter gull eller sjeldne smykkesteiner som turkiser.

Det egyptiske samfunnet på denne tiden var antakelig relativt tolerant.

Fremmede ble akseptert og trolig raskt inkludert i det egyptiske samfunnet, iallfall så lenge de ikke var fiender av staten.

Orly Goldwasser peker på at det ikke noe sted i Serabit el-Khadim finnes inskripsjoner som tyder på at noen av arbeiderne der var slaver.

Orly Goldwasser er professor i egyptologi ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem.
Orly Goldwasser er professor i egyptologi ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem.

Lagde sine egne «naive» bokstaver

Når de fremmede arbeiderne besøkte egypternes Hathor-tempel i Serabit el-Khadim, så de hvordan de egyptiske prestene brukte bildeskriften hieroglyfer i sin hyllest av gudinnen.

Det er fullt av hieroglyfer i Serabit el-Khadim.

Skulle du mestre hieroglyf-skriftspråket som ble brukt i Egypt fra om lag 5000 år tilbake og helt fram til noen hundreår før begynnelsen av vår tidsregning, så måtte du mestre innpå tusen bilder og tegn. Den tilsvarende kileskriften i Mesopotamia (Irak) besto av bortimot 600 tegn.

Hieroglyfene og kileskriften viser leseren både bilder, abstrakte begreper og lyder.

En tekst skrevet med hieroglyfer.
En tekst skrevet med hieroglyfer.

De få personene i Egypt som mestret dette var trolig alle nært knyttet til datidens religiøse og politiske makthavere. De var utdannet på egne institutter for skriving.

Gruvearbeiderne i Serabit el-Khadim forsto ganske sikkert lite av hieroglyfene.

I stedet begynte en enkelt av dem eller noen av dem å eksperimentere med sine egne «naive» bokstaver, mener Goldwasser. Slik satte de sammen et veldig mye enklere alfabet enn egypterne hadde.

En superenkel lydskrift som brukte under 30 tegn, var en revolusjon.

I dag har det vanlige alfabetet i Europa 26 tegn. I Norge har vi lagt til Æ, Ø og Å og har fått ett alfabet med 29 tegn.

Serabit-skrifttegnene, slik det britiske arkeolog-ekteparet Hilda og William Flinders Petrie fant dem i 1905.
Serabit-skrifttegnene, slik det britiske arkeolog-ekteparet Hilda og William Flinders Petrie fant dem i 1905.

Den smarteste oppfinnelsen

Forskeren ved Det hebraiske universitetet i Tel Aviv er opptatt av hvordan nettopp mennesker med lite formell kunnskap, noen ganger er i stand til å gjøre de aller smarteste oppfinnelsene.

Kanskje er det enklere for slike «naive» mennesker å tenke helt nytt?

Orly Goldwasser peker også på at forholdene disse menneskene levde under på et isolert og øde sted i Sinai-ørkenen – ganske sikkert var utfordrende. Arbeidet var hardt og farlig.

Kanskje skapte oppholdet i denne «kulturelle periferien» de helt ideelle forholdene for å få mennesker til å finne på noe helt nytt?

De fant rett og slett på noe som var veldig mye smartere enn den oppfinnelsen de egyptiske herskerne deres måtte bruke, om de ville uttrykke seg med skrift.

Skrev ikke på egyptisk

Men hva var hensikten med de nye bokstavene og et enkelt alfabet?

Jo et enkelt skriftspråk kan ha gjort det mulig for arbeiderne som kom til Egypt fra mange ulike land, å selv uttrykke gudstro.

Akkurat slik egypterne gjorde med hieroglyfene sine.

Når de skrev «Elskede Baal» var det på et semittisk språk. Språket de skrev på var ikke gammel-egyptisk.

Bokstavene A og B

I 1916 klarte altså egyptologen Sir Alan Gardiner å tolke de ukjente tegnene på den ene siden av sfinksen som ikke er hieroglyfer.

Han forstår at dette ikke er bilder som hieroglyfene. Det er lyder.

Tegnene er et hus (B), et øye, en kjepp (L) og et kors (T). Det leste Gardiner som Baalat. Guden vi kjenner som Baal.

Den første lyden i <span class="italic" data-lab-italic_desktop="italic">Aleph </span>(okse) er utgangspunktet for bokstaven A. Snu oksehodet opp ned, så ser du A-en. <span class="italic" data-lab-italic_desktop="italic">Beth</span> (huset) er utgangspunktet for bokstaven B. Det tegnet gruvearbeiderne i Serabit el-Khadim som en firkant. Den første lyden i det bølgende vannet (<span class="italic" data-lab-italic_desktop="italic">mayim</span>) ble til bokstaven M. Den første lyden i slangen (<span class="italic" data-lab-italic_desktop="italic">nahash</span>) ble til bokstaven N. Dette geniale prinsippet fra det lille gruvesamfunnet i ørkenen i Sinai for 4000 år siden, er det altså som kan ligge bak de 29 bokstavene vi bruker i det norske alfabetet i dag.
Den første lyden i Aleph (okse) er utgangspunktet for bokstaven A. Snu oksehodet opp ned, så ser du A-en. Beth (huset) er utgangspunktet for bokstaven B. Det tegnet gruvearbeiderne i Serabit el-Khadim som en firkant. Den første lyden i det bølgende vannet (mayim) ble til bokstaven M. Den første lyden i slangen (nahash) ble til bokstaven N. Dette geniale prinsippet fra det lille gruvesamfunnet i ørkenen i Sinai for 4000 år siden, er det altså som kan ligge bak de 29 bokstavene vi bruker i det norske alfabetet i dag.

Enighet og uenighet blant språkhistorikere

Blant språkhistorikere er det stort sett enighet om at bokstavene og alfabetet vårt ble oppfunnet i Egypt eller i et av nabolandene mot nord.

Det er også enighet om at det var fønikerne med hovedsete i dagens Libanon, som brakte bokstavene ut i verden. Derfor kalles alfabetet vårt ofte Det fønikiske alfabetet.

Det avgjørende nye og kontroversielle i Orly Goldwasser sin hypotese om arbeiderne i Serabit el-Khadim og den lille sfinksen de skrev på, er at hun helt avviser at en intellektuell elite i samfunnet sto bak oppfinnelsen av bokstavene og alfabetet.

Tvert imot kan det ha vært en gruppe analfabeter langt nede på samfunnets rangstige som sto bak, mener den israelske forskeren.

Det hører med at Goldwasser også avviser en mye sitert hypotese blant språkhistorikere, om at bokstavene og alfabetet er avledet av noen enkle tegn i hieroglyfene som bare viser oss en enkelt lyd. De få eksemplene på slik lydskrift fra faraoenes Egypt er så unge at påvirkningen heller kan ha gått den andre veien, foreslår hun. Altså at oppfinnelsen i Sinai kan ha påvirket noen av de yngste hieroglyftekstene vi finner i Egypt.

Samtidig understreker Goldwasser at ideen til Serabit-lydbokstavene helt klart var inspirert av de egyptiske hieroglyfene.

Serabit-bokstavene

Oppfinnelsen av alfabetet i Serabit el-Khadim ble ikke noen umiddelbar suksess.

Det skulle gå hele seks hundre år før den nye oppfinnelsen ble tatt i bruk av byråkrater og av forfattere av litteratur.

I veldig lang tid framover finner arkeologer bare spor etter de nye bokstavene og det nye alfabetet, på slikt som kniver og potteskår.

Saker og ting brukt av helt vanlige folk.

Orly Goldwater ser derfor for seg at det kun var blant arbeidsfolk, soldater og kameldrivere at noen var villige til å ta i bruk denne enkle og «stygge» skrivemåten.

Det nye alfabetet ble i hundrevis av år brukt av mennesker som befant seg langt unna samfunnets elite. De skrev ofte bare navnet sitt. Eller navnet på en gud de tilba.

Eller: Jeg var her.

I selve Egypt finnes det knapt spor etter Serabit-bokstavene.

Herskerklassen i Egypt var neppe klar for å oppgi de prestisjefylte hieroglyfene sine.

Katastrofen i bronsealderen

Men rundt 1200 år før vår tidsregning, så skjer det noe dramatisk i Midtøsten og den østlige delen av Middelhavet.

I dag er emojier veldig populære. Mange bruker dem hele tiden. Emojier er bildeskrift – akkurat som hieroglyfene. Kanskje likte de gamle egypterne emoji-språket sitt så godt at de ikke ville bytte det ut?
I dag er emojier veldig populære. Mange bruker dem hele tiden. Emojier er bildeskrift – akkurat som hieroglyfene. Kanskje likte de gamle egypterne emoji-språket sitt så godt at de ikke ville bytte det ut?

Det historikere nå ofte kaller Bronsealderens sammenbrudd, er en serie voldelige og plutselige hendelser. Både i Egypt, i Hellas, på Kreta, i Anatolia (Tyrkia), Syria og Kanaan blir store byer ødelagt og forlatt ubebodd.

Vi vet lite om hva som egentlig hendte.

Flere historikere mener at denne katastrofen for rundt 3200 år siden – som vi også er veldig usikre på årsaken til – satte mange av bronsealderens mest avanserte samfunn langt tilbake.

En mulighet for små folk

Men katastrofen i bronsealderen ble en mulighet for mindre folkeslag til å gå sine egne veier.

Fønikere, israelitter, moabitter og armenere tok i bruk Serabit-bokstavene fra gruven i Sinai-ørkenen. De begynte å skrive ord og setninger på de lokale semittiske dialektene sine.

Ved inngangen til jernalderen for drøyt 3000 år siden blomstret flere små bystater opp i den vestlige delen av Midtøsten.

Og for rundt 3000 år siden var det nye alfabetet blitt det offisielle skriftspråket i hele dette området.

Fønikiske handelsmenn brakte bokstavene med seg rundt hele Middelhavet. Varianter av fønikiske bokstaver er blitt funnet fra Tyrkia i øst til Spania i vest.

Deretter var det grekernes og så romernes tur til å bringe alfabetet videre.

Skriftspråket slapp ut av «gullburet»

For 3000 år siden kunne altså skriftspråket i samfunnet tre ut av «gullburet» hvor det var blitt oppbevart og forbeholdt en liten gruppe helt på toppen.

Samfunnets elite og de profesjonelle skriverne deres hadde ikke lenger monopol på skriften.

Et nytt og veldig enkelt alfabetet satte en langt større del av befolkningen i stand til å delta i samfunnets kulturelle og administrative aktiviteter.

Det norske alfabetet med sine 29 bokstaver (26 latinske og tre norske) er så enkelt å forstå at barn ofte knekker lesekoden når de er 6-7 år gamle.

Ruinene i
Ruinene i

Bryter helt med tidligere hypoteser

Hypotesen om at alfabetet vårt ble oppfunnet av gruvearbeidere på det øde stedet Serabit el-Khadim i Sinai-ørkenen, bryter altså tvert med det forskere på skriftspråk stort sett har vært enige om:

At det må ha vært mennesker med høy utdannelse av et eller annet slag som en gang i tiden oppfant alfabetet vårt, mest sannsynlig i det gamle Egypt.

Men Orly Goldwasser sitt forslag får nå støtte også fra andre forskere på området.

For hadde det vært egyptere som oppfant lydskriften Serabit-alfabetet, så er det vel sannsynlig at de hadde forstått at det var smart å begynne å bruke dette nye og mye enklere skriftspråket i stedet for de vanskelige hieroglyfene? Og de korte tekstene skrevet med Serabit-bokstavene er ikke på gammel-egyptisk, de er på et semittisk språk.

Men fortsatt er langt fra alle språkhistorikere enige i Orly Goldwaters hypotese om at alfabetet bare ble oppfunnet på ett enkelt sted – i gruven i Serabit el-Khadim i Sinai-ørkenen.

Et motargument hun møter er at grunnen til at det ikke finnes spor etter dette første alfabetet andre steder i Egypt enn i Serabit el-Khadim i Sinai, er fordi personene fra den egyptiske eliten som kan ha oppfunnet Serabit-alfabetet og bokstavene vi bruker i dag, kun brukte det til å skrive papyrus – som for lengst er forsvunnet.

I denne videoen fra The Israeli Museum forteller Orly Goldwasser om oppfinnelsen av alfabetet vårt.

Referanser og kilder:

Orly Goldwasser: «The Advantage of Cultural Periphery: The Invention of 255 the Alphabet In Sinai (Circa 1840 B.C.E)» i boken «Culture Contacts and The Making of Cultures», Tel Aviv University, 2011. Artikkelen.

«Who Invented the Alphabet?», artikkel hos Smithsonian Magazine, januar 2021.

Artikler om hieroglyfer og kileskrift hos Wikipedia og Store norske leksikon.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS